Hvordan står det til med tegneseriejentene?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Tegneseriebransjen har siden oppstarten vært full av menn. Seriene blir skrevet av menn, de blir tegnet av menn, de blir redigert av menn og de blir solgt av menn. Men omtrent 46 % av leserne er kvinner. Allikevel er vi ikke i nærheten av noen form for tilpasning for dette fra de store selskapene. Akkurat nå har omtrent 19,85 % av tegneseriene fra Marvel (omtrent 22,37 %) og DC (omtrent 16,67 %) kvinnelige hovedpersoner. Flere av disse seriene er såkalte Limited Series, serier som går i begrenset tid, og kan gjerne anses som prøveprosjekter eller «ønskekonserter».

She-Hulk. (Ill. Javier Pulido/Marvel Comics)
She-Hulk. (Ill.: Javier Pulido/Marvel Comics)

Hvorfor ingen hovedroller?

Noen av de beste superheltseriene som går for tiden har kvinnelige hovedroller. The Mighty Thor, A-Force, The Legend of Wonder Woman, alle disse har sterke, naturlige kvinner bak rattet, og er på generell basis svært godt mottatt av både kvinner og menn. Men om vi ser tilbake på gamle serier med kvinnelige hovedroller, ser vi en trist trend: De selger dårlig, og de blir kansellert. Charles Soules She-Hulk fikk bare tolv blader. Kelly Sue DeConnicks Captain Marvel skapte storm da den først kom, men solgte dårlig nettopp fordi den var så populær: Spesielt for Captain Marvel var at fangruppene delte bladene med hverandre i stedet for at alle kjøpte hver sin kopi. I nesten alle blader fra Marvel ligger det en kode som gjør at man kan laste ned bladet digitalt, og Carol Corps, seriens fanmiljø, delte disse kodene med andre som ikke var like bra økonomisk stilt. Det førte dermed til at til tross for høye lesertall, solgte serien relativt dårlig.

Visste du at det er elleve år siden den forrige superheltfilmen med en kvinnelig hovedperson kom ut? Den forrige superheltinnefilmen var klassikeren Elektra fra 2005. Det samme året kom Batman Begins og revolusjonerte hva en superheltfilm kunne være, og tre år senere kom Iron Man, som kan sies å ha startet den flodbølgen av superheltfilmer som vi fortsatt opplever i dag. Men ingen av de omtrent 45 superheltfilmene som har kommet etter Elektra har hatt en kvinnelig hovedrolle.

Den første superheltfilmen med en kvinnelig hovedrolle (ikke medregnet Suicide Squad) kommer neste år (Wonder Woman), og den neste etter det kommer ikke før i 2019 (Captain Marvel). Mellom Deadpool og Green Lantern Corps i 2020, skal det komme 26 superheltfilmer. Mellom (og ikke medregnet) Elektra og Green Lantern Corps, har to av 71 superheltfilmer kvinnelige hovedpersoner.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=rNlmRId2FVQ&w=640&h=360]

Bransjen liker å forklare dette med å vise til salgstall og kritikker av filmene med kvinnelig hovedperson. For, la oss være ærlige, disse har ikke akkurat vært de beste eller mest innbringende filmene. Men du ser ikke folk si at Green Lantern fra 2011 var dårlig fordi det var en mann i hovedrollen. Green Lantern var dårlig fordi den var dårlig, og som man ser på Deadpools kassasuksess, var det heller ikke Ryan Reynolds’ feil. Bransjen blir også motbevist på TV-skjermen, hvor det er mange sterke og gode kvinnefigurer, både i bi- og hovedroller.

Vi ser også en aversjon mot bruk av kvinnelige figurer eller kvinnelige målgrupper i tegnefilmbransjen. I 2013 ble serien Young Justice kansellert etter to sesonger. Serien var svært populær, både blant gutter og jenter, men det ble klart sagt at det ikke ville komme en tredje sesong. I et intervju med Kevin Smith forklarte Paul Dini, en av drivkreftene bak det folkekjære DC Animated Universe, at Warner Brothers ikke ville ha jenter som publikum, for jenter kjøper ikke leker. I januar fortalte Greg Weisman, en av skaperne bak Young Justice at serien ble kansellert fordi leketøysprodusenten Mattel, som støttet produksjonen, trakk tilbake pengene etter dårlige salgstall på Young Justice-leketøy. Vi ser dessverre en tendens til at leketøy med tiltenkt et kvinnelig publikum har en svært liten plass i markedet.

LES OGSÅ: Deadpool: Anmeldelse

Markedet bestemmer

Til tross for at Black Widow er et fullverdig medlem av Avengers, og har vært med i begge Avengers-filmene, Iron Man 2 og Captain America: The Winter Soldier, får hun ikke lov å være med på verken t-skjorter med resten av laget, matbokser, ryggsekker eller andre leker. Mens alle lagkameratene hennes, The Vision og til og med skurken Ultron fikk actionfigurer, var det ingen Black Widow-figurer i sikte da Avengers: Age of Ultron kom på kino. Ikke før flere måneder senere fikk hun sin egen figur, etter gjentatt etterlysning av fans, og til og med Hulken selv:

Selv om Black Widow er den figuren med tredje mest tid på skjermen, er hun også karakteren med minst leker. Og effekter med Scarlet Witch, en annen kvinnelig karakter i Age of Ultron, kan du bare se langt etter. Det samme skjedde med Gamora, den kvinnelige helten i Guardians of the Galaxy. På nesten alle bilder av laget er hun ekskludert, og ofte byttet ut med Drax. De kan ha leker og avbildinger av et gryntende tre og snakkende vaskebjørn, men en kvinne blir for drøyt! Til og med en av Black Widows – og Age of Ultrons! – feteste scener fra filmen hvor hun blir droppet på en motorsykkel fra et jetfly, har blitt gjort om til en leke, men her er Black Widow byttet ut med enten Captain America eller Iron Man (som sannsynligvis ikke trenger motorsykkel når han er i drakten).

Black Widow fikk ikke lov til å være med på sin egen leke. (Foto: Hasbro/Marvel)

Vi kan forstå tanken om at en guttunge kan være motvillig til å gå med en t-skjorte med bare bilde av en jente på, men på en t-skjorte som har alle seks medlemmene av Avengers, virker det bare rart at Black Widow er fjernet. Mens prinsessefilmen Tangled ble forandret på for å appellere til flere gutter, virker det ikke som om Disney er interessert i prøve det motsatt vei.

Etter hvert har andre produsenter sett en mangel på markedet, og det har blitt skapt flere butikker for klær og effekter til jenter som liker superhelter og andre nerdete ting. Nettbutikker som Black Milk Clothing, WeLoveFine og HerUniverse har vokst kraftig i popularitet og tjent millioner. Marvel har fått med seg dette og har senere kommet med litt mer Black Widow-effekter, men da i hovedsak rettet mot vokse kvinner. Unge jenter er visst ikke en gruppe de ønsker og nå ut til. Eller så tenker Disney at de når ut til nok jenter med prinsesseeffekter. For man kan jo ikke like både prinsesser og superhelter. Og ingen bryr seg om at Frozen (som handler om en prinsesse med superkrefter) sine effekter og leker ble solgt ut fortere enn Disney klarte å produsere.

Det er ikke bare kvinnene i Marvel som føler seg eksludert, også Rey ble ekskludert fra flere Star Wars-leker og -spill. Unnskyldningen var at de ikke ville avsløre hennes rolle i filmen, til tross for at de fleste fansene var klar over at hun ville ha en av hovedrollene lenge før filmen kom ut. Jurassic World-lekene har og, til tross for at dinosaurene er kvinner i filmen (noe som er et viktig plotpoint) skiftet kjønn på alle dinosaurene fra jenter til gutter, fordi «æsj, jentelus».

 

LES OGSÅ: Anmeldelse: Moon Girl and Devil Dinosaur

Venstre: Alternativt omslagsbilde Spider-Woman #1 (Illustrasjon: Milo Manara/Marvel Comics). Høyre: Starfire i Red Hood and the Outlaws #1 (Illustrasjon: Kenneth Racafort/DC Comics).
Venstre: Alternativt omslagsbilde Spider-Woman #1 (Illustrasjon: Milo Manara/Marvel Comics). Høyre: Starfire i Red Hood and the Outlaws #1 (Illustrasjon: Kenneth Racafort/DC Comics).

Sex selger

Det er kanskje slik at gutter ikke vil leke med en Black Widow-leke, men gutter har alltid satt pris på å se lettkledde kvinner, enten det er på film eller i en tegneserie. Noen husker kanskje det mye omdiskuterte forsidebildet til Spider-Woman fra 2014. Dette var en alternativ fremside tegnet av Milo Manara, en fransk tegner som er kjent for sine seksuelle og erotiske tegninger. Det å fremstille kvinnelige helter slik i tegneserier er ikke noe nytt. Se bare DCs Starfire, hun skal være et naivt og nysgjerrig romvesen, en karakter som vi kjenner igjen fra Teen Titans, hvor hun var en søt liten jente. Dessverre er hun ikke fremstilt slik i tegneserien Red Hood and the Outlaws (2011-2015), hvor hun nesten ikke har på seg klær, mens Red Hood og Arsenal, mannlige karakterer, er fullt påkledd. På grunn av media og dens store innflytelse på oss over lang tid, har flere og flere fått en kollektiv oppfatning av hva som er vakkert og “sexy”. Gutter skal være muskuløse, høye og gjerne ha tre-dagers-skjegg, mens jenter skal ha timeglassform, lange ben og store bryster, slik som vi ser på tv og i tegneserier, for man kan vel ikke selge noe uten?

Når tegneserieskapere fremstiller kvinner slik, forteller de oss indirekte at de bruker sex for å selge sitt produkt. Dette ser man på filmplakater, hvor kvinnen har på seg en trang spandex-drakt i en sexy positur med et forførende blikk. I 2004 kom Catwoman ut, en film som ikke ble så godt mottatt, men de gjorde sitt for å vekke interesse rundt filmen med å plassere en halvnaken Halle Berry i en dristig positur. Man kan også sammenligne positur fra forskjellige filmer. Det er greit nok at Jessica Alba og Kate Mara begge spiller Sue Storm i Fantastic Four, men hvis man ser på filmplakatene fra disse filmene har de begge samme positur. Er det en felles forståelse at en kvinne i trang spandex er sexy? I såfall er det veldig galt!

Gammelt Bilde: Mary Jane Watson i Marvel Team-Up #79 (Illustrasjon: John Byrne/Marvel Comics). Nytt Bilde: Omsalgsbilde av Amazing Spider-Man #601 (Illustrasjon: J. Scott Campbell/Marvel Comics).
Venstre: Omsalgsbilde av Amazing Spider-Man #601 (Illustrasjon: J. Scott Campbell/Marvel Comics). Høyre: Mary Jane Watson i Marvel Team-Up #79 (Illustrasjon: John Byrne/Marvel Comics)

Som tidligere nevnt, er det ikke mange tegneserier med kvinner i hovedrollen, og går vi noen tiår tilbake, er det langt færre. Som oftest var kvinnen med for å dekke en romantiske rollen, hun som helten forelsker seg i. Pepper Potts fra Iron Man, Mary Jane Watson fra Spider-Man, Lois Lane fra Superman, bare for å nevne noen. I starten av tegneseriens historie var disse karakterene “jomfruen i nød”, hun som alltid ble fanget av skurken. I senere tid har de fått en mer sentral rolle i heltens liv, hvor de er sterke kvinner som tar vare på mannen sin. Dessverre fører en større rolle til at karakterer blir seksualisert. For å illustrere dette bedre kan man se på endringen til Mary Jane Watson, hvor hun før var slank og pen, men ofte iført en stor gul genser, men gjennom tiårene har hun kledd mer og mer av seg, som vist over.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Silk #1

 

Peggy Carter (Bilde: ABC/Marvel)
Peggy Carter (Bilde: ABC/Marvel)

Se til horisonten

Heldigvis har vi i nyere tid fått mange flotte kvinner på TV-skjermen. I november kom Netflix’ Jessica Jones, som virkelig slo et slag for kvinnesaken, både billedlig og bokstavelig talt. Agent Carter har lenge vist seg å være forfriskende og tankevekkende om etterkrigstidens kvinneroller, og den nye Supergirl-serien har vekket ny interesse for kvinnen som lenge bare var kusina til Supermann. I tillegg ser vi mange sterke kvinnelige biroller i andre superheltserier, både i Daredevil og Arrow.

Det er også sentralt at nettopp tegneseriene er en viktig del av kvinnekampen i sin helhet. Om man ser litt utenfor «The Big Two», Marvel og DC, er bladhyllene fylt med feministiske serier. Vi har strålende serier som Saga, Bitch Planet, Faith og Sex Criminals, bare for å nevne noen få av det enorme vellet av gode og sterke portretteringer av kvinner. Det er også flere og flere kvinnelige tegneserieskapere. Ikke bare det, den kjente Bechdel-testen kommer fra nettopp en tegneserie!

Det sies at kvinner ikke selger leker, men at de selger filmer og tegneserier gjennom sex. Så hvorfor er det slik? Hvorfor er kvinnelige superhelter lettkledd og ekstremt pene? Når Marvel og DC Comics arbeider etter mantraet «Det er bare gutter som leser tegneserier», blir de motbevist hver eneste dag. Vi lever ikke lenger i en tid hvor menn skriver og tegner for menn, så hvorfor prøver de store selskapene å lure oss til å tro noe annet?

Siste podcaster

    Anbefalte artikler