This content has been archived. It may no longer be relevant
I antologien Amazing Forest #1 fra IDW Publishing blir det fortalt fire forskjellige historier. Her møter man alt fra slimromvesener til fuglenerder, men til tross for de veldig ulike historiene bærer det preg av noe de alle har til felles. Tegneserien er skrevet av Ulises Farinas (Glory, Judge Dredd 2015) og Erick Freitas (Gamma, Judge Dredd 2015). Hver historie har sin egen tegner, og alle er relativt ukjente.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Leaving Megalopolis: Surviving Megalopolis #1
Tank
Den første historien er tegnet av Julien Dufour, og her er tegningene fargerike og fine. Vi møter tre store soldater og en liten lege som i tre år har bodd i en svær tanks i en postapokalyptisk verden. Jorden er blitt tatt over av romvesener som gjør seg om til naboer, bekjente og familiemedlemmer av disse siste fire menneskene. Stadig møter de på det de kaller barriere, som ofte består av bekjente og alltid legens kone og barn. De tre soldatene koser seg med å sprenge disse skapningene til grønt slim, mens legen sørger hver dag over tapen av familien.
Mother Wolf
Den neste historien er tegnet av Matt Rota. Her er det en fortellerstemme som snakker om sin mor, og at han ønsker bort krig, sorg og død. Historien tar plass i middelalderen, hvor det har vært et stort slag mellom mennesker og varulver som har etterlatt kun et fåtall i live. En liten gutt løper fra landsbyen med en liten ulv i armene, og han blir jaktet på av en i full ridderrustning. Denne jakten pågår samtidig som fortellerstemmen skriker etter «Momma», og alt ender inni en gruve. Tegningene til Often er også fargerike, men det er historien i seg selv som bærer tegneserien fremfor tegningene.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Moon Girl and Devil Dinosaur #1
Ronnie the Robot
Ronnie the Robot er den tredje historien i antologien, og er tegnet av Melody Often. Handlingen finner sted i fremtiden, hvor en dame og hennes datter driver en gård alene. Faren dro til krig for tre år siden, og har vært borte siden. En dag finner jentungen en robot ute på jordet, og det viser seg at faren Ronnie befinner seg inni roboten. Dette tolkes som at han har vært en soldat som kobles opp mot en kunstig intelligens, og driver krigføring som en robot.
Etter å ha tatt hånd om byens bøller og fått støtte fra resten av befolkningen, åpner han til slutt luken slik at hans kone får se han, og selvfølgelig er ikke alt slik som det skal være. Tegningene til Often er lekne og fargerike, men kanskje noe barnslig i forhold til tematikken, noe som skaper en ubalanse mellom historien og tegningene.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Huck #1
The Bird Watcher
Den fjerde og siste historien i antologien, Amazin Forest, er tegnet av Yumi Sakugawa. Tegningene til Sakugawa består av fargene hvit, sort, gul, og blå, så det er ikke den mest fargerike tegneserien. Tegningene er enkle og ikke veldig imponerende, men det spiller ingen rolle.
I The Bird Watcher møter vi en mann med en gul caps med ordet «Birdnerd» på, og som capsen ymter frempå er han veldig interessert i fugler. Men når han ser en ugle han aldri har sett før, tar han med seg sin venninne fra et fuglemagasin ut under stjernehimmelen for å få hjelp. Romantiske følelser slår innover venninnen, men fuglenerden innser ikke dette. Flere år passerer, og fuglenerden sitter gammel og alene og sørger over tapet sitt for så mange år siden.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Superman: America Alien #1
Tap
Så hva har disse historiene til felles? De har ikke de mest kjente tegnere, og tegningene er ikke av høyeste kvalitet, men det er ikke det som er i fokus. I antologien er det fire triste historier, som på sin egen måte forteller oss om ulike varianter av tap: tap av menneskelighet, tap av kjære og familie, samt tap av potensiell lykke.
Dette er en god tegneserie, men det er vanskelig å si noe om dens fremtid. Får vi se fortsettelsen på de allerede etablerte historiene, eller får vi nye historier med en annen følelsesmessig tematikk? Jeg kommer nok til å følge med på serien med et halvåpent øye før jeg bestemmer meg, men basert på denne førsteutgivelsen er jeg ikke helt betatt enda.
Se Lars og Mads diskutere Amazing Forest #1 her: