Studenttirsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg tar selfie på bussen. Selfie på gaten. Selfie på Snapchat. Selfie på Instagram. Selfie med engangskamera og med mobilkamera. Selfie på konsert. Jeg tar egentlig selfie overalt. Dette er ganske flaut å innrømme, men jeg har blitt bitt av selfie-basillen.
Selfie i mitt hjerte
Jeg antar at du har forstått at jeg en storforbruker av dette med å ta selfier. På en dårlig dag så kan jeg ta 10 selfier. Men på en god dag, vel… da kan jeg sikkert komme opp i hele (1)40 selfier.
Jeg må understreke at det ikke kommer (1)40 selfier på en gang på Instagram. Nei, disse selfiene kommer på Snapchat i en meget så stygg format. En liten dobbelhake her, et stygt, uforførende blikk der; og plutselig så er vi oppi (1)40 selfier.
Men det har seg slik at enkelte av disse bildene kommer ut på Instagram også.
Jeg har kommet til det punktet i livet hvor jeg har hele to Instagram-profiler.
Det er ikke slik at jeg har en åpen profil og en lukket profil. Nei, her er det to åpne profiler som alle i hele verden kan se.
Likheten mellom disse to profilene er at det er bilder av meg. Ulikheten mellom disse to profilene er at den ene profilen har stygge bilder av meg, mens den andre bare har stygge bilder av meg på konserter.
Det var visst ikke nok med bare én Snapchat-konto og én Instagram-profil, nei, jeg måtte ha hele to profiler dedikert til meg selv.
Saher Rafei VS. Kim Kardashian
Hvem tror du er den største selfie-forbrukeren av Kim Kardashian og meg?
Heldigvis så tar jeg ikke mer enn (1)40 selfier i løpet av en dag, og jeg har hvert fall ikke laget en selfie-bok (men dette er selvsagt noe jeg kunne ha gjort).
Likhetene mellom Kim Kardashian og meg er at vi begge har brunt hår og brune øyne, lav og en Instagram-profil stappfull av bare bilder av oss selv.
De mest relevante ulikhetene er at hun har et par tusenlapper og følgere mer enn meg.
Må jeg?
Så hvordan er livet som en selfie-storforbruker? Livet er faktisk litt fælt.
Det at jeg tar opp mobilen for å ta bilder av meg selv i hytt og pine er ikke greit, verken for meg eller de rundt meg.
Det har seg slik at jeg ikke har så mange hemninger på hvor jeg tar selfier heller. Jeg er en av de som går rundt i byen, tar opp mobilen sin, stopper opp, og tar et bilde av seg selv.
Jeg er en av de som tar bilder av meg selv på konserter, på bussen, på do. Jeg har ingen hemninger. Før eller siden så tar jeg sikkert en selfie i en begravelse.
#nedbemanningpåselfie
Kanskje jeg skal slutte, slutte med å ta selfier? Nei, det vet at jeg at jeg ikke greier, men kanskje jeg skal begynne å kutte ned på selfie-forbruket mitt? Kanskje med en eller førti … Jeg vet at jeg hvert fall må kutte ned, vel, det er ikke et spørsmål en gang.
Men hvor mye og når jeg skal kutte ned, det er det som er problemet.
Jeg må passe på at jeg ikke ender opp som Kim Kardashian og lager en hel selfie-bok. For det vil jeg virkelig ikke.
Så nå vil jeg oppfordre andre til å bli med på å kutte ned på selfie-forbruket. Legg ut en selfie av deg selv på Instagram med #nedbemanningpåselfie, så kan vi skape en trend hele gjengen.
Mitt navn er Saher, og jeg er en selfie-holiker.
