admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Journalist, forfatter og sommelier Ingvild Tennfjord skriver ukentlig vinspalten «Vinskolen» som publiseres i en rekke norske aviser og magasiner. Hun står også bak bøkene «Skål!» og «Bobler!», og lanserte tidligere i år «Perfekte viner!». Gjennomgående for hennes vinjournalistikk er at vin ikke behøver å være så komplisert som mange vinkjennere skal ha det til.
Hvordan kommer man seg egentlig inn i vinverdenen som student?
Dersom du sitter der på 3. året på juss-studiet og får du høre at det faktisk går an å leve på å smake på vin og si om du syntes den er god, forstår jeg at man kan stille seg det spørsmålet. Jeg har verdens beste jobb, så hvordan kommer man seg dit?
Jeg våknet opp en morgen og bestemte meg for å bli verdens beste vinjournalist. Det er hvertfall den offisielle historien. Det som egentlig skjedde var at jeg var veldig glad i mat og vin, og så syntes jeg det var enkelt å bli bedre på mat. Det fantes masse matblogger, kokebøker, steg for steg-bilder, men dersom du ønsker å vite mer om vin måtte du nesten kjøpe en bok.
Det var så ekstremt vanskelig å lese seg opp, jeg ønsket jo egentlig bare at noen skulle forklare meg hva greia med chablis var. Jeg måtte lese om juratiden og kalkavleiringa mens jeg egentlig bare hadde lyst å bli god på vin. Jeg gav opp flere ganger, men siste gang tenkte jeg «Helt ærlig gutta, dette er jo ikke kvantefysikk, det må være mulig å gjøre dette enklere og ikke minst gøyere.»
Hvordan klarer du å gjøre det både enklere og morsommere?
Først måtte jeg jo på skolen, dette var en slags vinsmakingens «Rocky». Jeg kunne ikke spesielt mye om vin da jeg startet, det handlet om å sette seg på skolebenken og lære seg å smake, spytte, smake, spytte. Legg merke til detaljene og på en måte lytt til vinen med munnen.
Bare det å lukte er en helt egen ting. De fleste har veldig sterke duftminner knyttet til sin barndom. Så på et tidspunkt når du blir eldre slutter du bare å lukte. For meg handlet det å bli god på vin om å gjenoppdage ting som jeg kunne før, noe som var veldig gøy! Selv om det kanskje ikke var like gøy for mannen min, som syntes det var veldig pinlig den perioden da vi kunne sitte på kafé og jeg begynte å lukte på avisen eller grønnsakene på butikken.
For en som da kanskje ikke har like mye tid og interesse som du hadde, men som fortsatt syntes det er morsomt med vin, hvordan går man frem da for å komme i gang med smakingen? Er det noe man burde prøve å kjenne etter eller er det mengdetrening som gjelder?
Nå vet jo jeg at dere studenter er veldig glad i mengdetrening, men det går faktisk an å bli en bedre vinsmaker på 3 sekunder. Det er det samme hva du drikker, men smak for gudsskyld på det du har i glasset!
Det innebærer at du snurrer på glasset og stikker hele nesen nedi. Gjør nesen din stor og stygg og prøv å trekk inn duften, det som skjer da for de fleste er at de lukter rødvin. De klarer ikke å skille fordi det er en malstrøm av ting som minner dem om morsomme fester og lukten av rødvin. Så det det egentlig handler om er å klare å skille ut de ulike duftene. Hva er hva? Frukt eller bær er de duftene som vi omgir oss mest med, så de er ofte enklest å gjenkjenne. Gjenkjennelse er selve nøkkelen til å bli en bedre vinsmaker.
Først lukter du, så smaker du på vinen. Når du smaker skal du skylle vinen gjennom munnen, slik du ville gjort med fluor munnskyllevann. Kjenn så ordentlig etter på smakene. Bare du gjør dette, som tar deg 3 sekunder, så er du allerede på vei til å bli en bedre vinsmaker.
Jeg tror mange studenter lurer på dette med kartongvin opp mot flaskevin. Er kvalitetsforskjellen så stor? Eller er det helt greit å ha denne liggende i kjøleskap i pappkartongen isteden for å kjøpe en flaske?
Dersom formålet er å drikke vin uten å smake og lukte på den så spiller det ingen rolle om du drikker den fra en plastpose eller glassflaske, men plastposen i kartongvin er et mye dårligere lagringsalternativ. Det som skjer er at små mengder luft kommer inn i forpakningen og vil suge mye av sjelen ut av vinen litt raskere. Det står at en åpnet pappvin skal holde i 6 uker, men den er ikke særlig fresh etter 6 uker i kjøleskapet. Aldri kjøp en kartongvin som er tappet for mer en seks måneder siden, tappedatoen finner du på undersiden av kartongen.
Skal du på fest med masse mennesker så kjøp deg en kartong, men om du er ute etter litt bedre kvalitet så velger du flaske. Det er nemlig bedre druemateriale i flasken fremfor boks. Likevel er det slik at vi i Norge drikker så mye kartongvin, mer en 60% drikkes fra pappkartonger. Det vil si at det er økt konkurranse i høypris-segmentet, så i Norge finner du mye bra kvalitet på kartong. Likevel tenker jeg at det er 16000 tilgjengelige viner i Norge, gidder du da å drikke tre liter av samme vin?
Jeg syntes noen ganger det er vanskelig å trekke ut hva som egentlig står i alle disse vinbøkene. Hvilke forenklinger burde man trekke ut for å gjøre dette litt mer forståelig?
Hvis en vinanmelder skriver tuttifrutti så er det veldig dårlig. Andre begreper kan være defus frukt, det betyr at en kjenner at det lukter noe som minner om frukt, men en vet ikke hva. Så styr unna viner hvor disse to begrepene blir brukt.
Hvis du har lyst å begynne med vin så bør du uansett starte med å smake. Vinanmeldelsene er så korte med bare 3-4 setninger. Prøv å høre en låt og beskriv den med 3 linjer, det er ganske vanskelig. Det lureste er å smake seg frem selv, jeg har mer tro på smaking enn lesing om vin.
Men når man står ved hyllene på vinmonopolet og er litt fersk, er det da noen karakteristikker man kan sette på ulike viner som kan hjelpe deg i valget?
Jeg har jobbet på polet og det var veldig interessant. Jeg ville heller prøvd å finne ord for å beskrive det du smaker. Det er veldig vanskelig for de fleste av oss å beskrive hva vi liker, folk definerer ulike smaker svært forskjellig. Det du egentlig trenger er en som meg som sier «hva smaker du nå?». Drikker du noe syrlig vil du kjenne hvordan spyttet velter frem under tungeroten og du vil kjenne noe som minner om stråler. Da trenger du at noen hjelper deg med å si at det, det er syren og friskheten i vinen. Du må kunne sette begreper på det for å kunne si at du liker viner med mye syre. Det er altså ikke så lett. Dersom du finner en vin du liker, så ta den med tilbake på polet igjen og fortell dem at du liker denne vinen, så kan de hjelpe til å finne flere viner som ligner på den.
Dersom man vil utforske litt mer så er det mye bøker der ute. Du har selv skrevet 3 bøker så langt, kan man si at disse er en litt enklere inngang til vinverdenen enn andre bøker?
Vin er ingen vitenskap, men det er en del vinfolk som prøver å kompensere med å bruke et særdeles tungt og pompøst språk. Det er ikke nødvendig. Jeg ville ha startet med en som var litt lettlest som gir snarveiene inn til vin. Etterhvert som du blir mer interessert kan du gå over på de tyngre bøkene. De aller fleste av oss har jo ikke planer om å bli en vinekspert, men lurer bare på hva drikker jeg egentlig til taco? De fleste lurer på hva skal man serverer på date, hva trekker jeg opp på fadderfesten som ikke gjør meg sveiseblind?
Hva fikk deg til å skrive «Bobler!» og «Perfekte viner!»?
“Bobler!” er enkel. Jeg skulle ha en grusom eksamen i «sparkling wines of the world». Da måtte jeg smake meg gjennom alt som fantes av bobler på det norske markedet. Det var jo en veldig gøy jobb, så da tenkte jeg her er det jo noen som definitivt er bedre enn andre.
I “Perfekte viner!” begynner jeg å snakke om mat og vin i kombinasjon. Det er 16000 viner på det norske markedet. Likevel velger de fleste av oss bare de samme 3 vinene som vi drikker samme om det er til mat, kos eller til date. I “Perfekte viner!” har vi perfekte viner for enhver anledning. Hva serverer du på første date, andre date og tredje date? Hvilken sjampanje spretter du dersom du skal fri? Hvilken rødvin marinerer du deg i dersom du får et nei? Det er rett og slett en guide til hva du skal servere i bryllup, begravelse, til taco og kamskjell og selvfølgelig mitt favoritt kapittel «takk gud, ungene har sovnet».
Vi er nok ikke helt der med unger enda, men første date er det jo en del som er på. Hva er det beste alternativer når man skal begi seg ut på det eventyret?
Da skal du ha en rødvin som gjør at du ikke blir så veldig blå på tennene. Pinot noir er en blek drue som holder deg sjarmerende ganske langt ut på kvelden. Så syntes jeg det hjelper veldig å ha en flaske bobler i kjøleskapet. Jeg har jo opplevd å endelig få med meg drømmeprinsen på nachspiel og det eneste jeg hadde var lunken vodka. Det var ingen stor hit!
Ikke minst bør du alltid ha en flasker bobler i kjøleskapet, det er ingen som ikke liker Prosecco til 124 kroner, du vet aldri når drømmepartneren dukker opp.
Hva drikker man egentlig til taco da?
Den er ikke så vanskelig, da skal du ha en fruktig rødvin. Personlig liker jeg best øl til tacoen, men det er jo en annen ting. Hva mener jeg egentlig når jeg sier fruktig? Jo, det betyr at smaken av mørke bær er fremtredende, det er mer av de bærene enn andre dufter som krydder eller treverk. Gå på polet å si du skal ha en fruktig vin.
Du kan høre intervjuet med Ingvild Tennfjord her i Ettersmaks podcast fra 7. oktober.
