admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Harley Quinn får overlevert den triste nyheten om at hennes favorittonkel er død, og for å oppfylle hans siste ønske om å bli begravet ved sin kone, drar frøken Quinn til LA for å hente asken hans og siden videre til New York i en trailer hun har arvet etter han.
En så lang kjøretur alene er lite artig, så Harley samler gjengen fra Gotham City Sirens og får med seg Selena Kyle aka Catwoman og Pamela Ivy aka Poison Ivy, og sammen drar de ut på en kjøretur fylt med girltalks, sleepovers, Las Vegas, stjålede smykker, ketchupflasker og menn i ulveklær.
Amanda Conner og Jimmy Palmiotti er duoen som har skrevet det meste av Harley Quinn-serien den siste tiden, og dette one-shot bladet er intet unntak. Deres vanlige formidling av Harley Quinn i happy-go-lucky stil, går som oftest i slapstickhumor, drysset med innuendoer og randomness, artige små sketcher og til tider bryting av den fjerde veggen.
Dette er også tilfellet i denne historien, men av en eller annen grunn er det ikke like bra gjennomført.
Med unntak av et par vitser får mesteparten av dialogen meg i beste fall til å trekke litt på smilebåndet, mens resten bare føles kleint og alt for tvunget.
Om de har hatt for kort tid til å skrive historien eller om tegneren har bommet på fomidlingen er jeg usikker på, men den kjente humoren fra hovedserien, som jeg er så godt vant med, slår bare ikke like godt ann her for min del.
Lite handling
Historien, eller mangelen på den, gjør heller ikke opp for den platte humoren. Det meste som skjer i bladet virker som et “plot device” for å kunne ha noe å tegne eller bare for å sette opp en vits. Mye av dette er også vanlig i hovedserien til Harley Quinn hvor mange scener bare er der for gøy uten noe særlig mål eller mening, men serien pleier alikevel alltid å ha en form for underliggende historie som går litt dypere. Dette er dessverre ikke tilfelle i denne roadtrip spesialen.
Istedenfor å benytte onkelens død som en sjanse til å gå dypere inn på Harley som person, eller hennes forhold til familien, hoppes dette heller glatt over (med unntak av slutten når man blir servert en klisje sørgescene som ikke gjør noe mer for utviklingen av karakteren).
Kanskje hvis onkelen hadde vært en karakter vi hadde kjent til fra tidligere, eller han ikke hadde blitt fremstilt så perfekt og endimensjonal, kunne både Harley Quinn og leserne blitt mer investert. Men den gang ei.
Mesteparten av historien går i fyll og festligheter. Jentetrioen drar på poolparty, er innom Las Vegas, har sleepovers og leker “nødt eller sannhet”.
Få hindringer oppstår, ved unntak av slemmingen Darkwolf som ikke har vært sett siden før “Crisis on Infinite Earths”, som ingen egentlig hadde behov for å se igjen. Det viser seg fort at han er en nokså ubrukelig skurk og fungerer mer som en punchingbag, enn en faktisk utfordring i historien.
På den positive siden trenger du ikke å ha lest noe særlig fra før for å kunne hoppe inn i bladet, selv om det kanskje kan være en fordel med litt kjennskap til Palmiotti og Conner’s Harley og hva hun har gjort siden sist. Ellers foregår hele historien utenfor vanlig DC kontinutet, også med tanke på Catwoman og Ivy.
Lettkledde jenter
Brett Blevnis står for det meste av tegningene, men Flaviano Armentaro, Pasquale Qualano og Jed Dougherty har også fått lov å bidra på noen sider. I noe som nesten har blitt et kjennetegn på Harley Quinn serien, får vi en hallunisasjonsekvens hvor de andre tegnerene får lov å vise seg frem.
Til tross for at Blevins generelt tegner bra, virker stilen noe rotete og passer etter min mening dårlig i serien, selv om dette kanskje bare er fordi jeg ikke er vant til å se han tegne Harley Quinn.
En del av panelene er bra gjennomført, men noen virker rett og slett sloppy tegnet, og jentene blir flere ganger tegnet som «dumme» med store bobbleheads hoder og trutemunn.
I tillegg er de tegnet i alle mulige merkelige vinkler for å vise frem deres fordeler (og bakdeler) i diverse lettkledde antrekk.
Greit nok at verken Harley, Ivy eller Selina er de mest påkledde kvinnene i DC, men det er da måte på hvor mange ganger man kan tegne de i bikini og undertøy.
Dialogen får de heller ikke til å fremstå noe mer intelligent ettersom mye går i klisje jentesnakk om hvor teite gutter er (med unntak av da Catwoman plutselig går inn i nerd-mode og begynner å forklare den kjemiske nedbrytelsen av mat for de andre i stor detalj).
Aller helst skulle jeg hatt Amanda Conner til å både skrive og tegne bladet, ettersom dette er noe hun har gjort en fantastisk jobb med tidligere i Harley Quinn serien. Coveret som hun har tegnet er også et bevis på dette, og det er tydelig at hennes nydelig strek passer godt til vår kjære klovnefrøken.
En endeløs girls night out
Bladet som jeg trodde skulle være et gledelig gjensyn med min favoritt trio fra DC, ble dessverre en klein skuffelse. Istedenfor magien som oppstod i Gotham City Sirens serien, får vi her en kjedelig ukeslang girls-night-out som ikke når helt opp på noen punkter.
Hvis du er en hardcore Harley Quinn fan som må få med deg alt, eller en pubertal tenåringsgutt som vil se på halvnakne skurkebabes, så kan dette bladet være aktuelt. Hvis ikke bør du heller lese hovedserien til Harley Quinn, eller Gotham City Sirens, hvis du vil ha en dose med Catwoman og Poison Ivy.
Se Sunniva og Lars diskutere Harley Quinn Road Trip Special #1 her: