Forsvarsministeren om Russland: Vi må være mer på vakt

This content has been archived. It may no longer be relevant

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har de siste årene vært i endring. Russlands annektering av Krim og opprustningen av det russiske forsvaret tyder på at landet er en stadig større trussel mot freden i Europa. En større trussel fra Russland vil ha konsekvenser for Norge, og det norske forsvaret må endres i takt med den nye situasjonen vi befinner oss i.

Den 14. april besøkte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide Universitetet i Bergen, og jeg fikk stille henne noen spørsmål om hvordan Norge forholder seg til den økte trusselen fra Russland, og hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge har endret seg de siste årene. Søreide legger vekt på at Russlands aktivitet også påvirker oss, ettersom dette skaper uro i vår region og en økt usikkerhet om hva som er Russlands intensjoner.

– Dette bryter folkeretten, noe som vi er veldig avhengig av. Nettopp fordi små land skal kunne stole på at det finnes kjøreregler i verden, og at store land ikke bare kan ta seg til rette og at den sterkestes rett alltid vinner.

Norges forsvar må endres

Søreide påpeker at det nye trusselbildet også får konsekvenser for hvordan vi innretter forsvaret. Bevillingene til forsvaret vil fortsette å øke, og forsvaret vil innrettes annerledes med tanke på at nye og gamle trusler smelter sammen.

– Det som skjer med Russland og Ukraina er en side av det, internasjonal terrorisme og cybertrusler er en annen side av det. Dette er nye dimensjoner som legger seg oppå de gamle, og som gjør at bildet ser ganske krevende ut.

Den endrede situasjonen påvirker vårt forhold til Russland, som nå trapper opp deres militære aktivitet i nordområdene. Søreide legger vekt på at vi må fortsette deler av samarbeidet vi har med Russland i dag, men at vi likevel må gjøre endringer i forsvaret.

– Først og fremst er dette et forhold mellom Russland og vesten, og ikke et forhold mellom Russland og Norge.

– Vi har innstilt det bilaterale militære samarbeidet med Russland ut året, det har også alle våre allierte gjort. Men vi opprettholder samarbeidet om kystvakt, redningstjeneste, søk og redning på havet og grensevakt, og ikke minst har vi fortsatt en åpen linje mellom nordflåten og forsvarets operative hovedkvarter.

Søreide forklarer at dette gjøres for å unngå misforståelser, ettersom det er en spent situasjon i Europa og det raskt kan oppstå uønskede misforståelser. Derfor er det viktig at vi har åpne kommunikasjonskanaler. I tillegg må varslingstidene til det norske forsvaret reduseres, slik at vi er mer forberedt på en eventuell situasjon der Norge må reagere.

– Hvis noe skjer så skjer det gjerne veldig raskt, og det skjer ved store styrkeforflytninger; som vi har sett mot grensen til Ukraina.

NATO viktigere for Norge

NATO er selve hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. De er svært viktige for Norge, og vil spesielt være viktige i den situasjonen vi nå befinner oss i. Søreide sier at det ikke er tvil om at Norge bygger vårt forsvar på at vi er del av en sterk militærallianse som nå har blitt viktigere for oss. NATO samler seg om tiltak for å berolige allierte i øst, som Norge deltar i, både med skip i Østersjøen, med Telemarkbataljonen på øvelse i Latvia, og med Baltic air-policing i luftrommet over de baltiske landene. Norges forsvar kommer også til å delta med andre tiltak dersom dette er nødvendig.

Søreide er positiv til at Norge skal bidra med en økt støtte til NATO, og legger vekt på at en norsk opprustning vil være til fordel for hele NATO-samarbeidet. Søreide sier at et sterkere NATO også er viktig for vår situasjonsforståelse i nordområdene, der Russland har økt sin aktivitet.

– Norge er blant de landene som både har en positiv økning i sine forsvarsbudsjetter og som investerer mer enn det målet NATO har satt på 20 prosent. Dette er viktig, fordi det vi investerer i dag forteller noe om forsvarevnen vår 5- 10- eller 20 år fram i tid. Ikke minst er dette viktig for oss fordi det vi investerer også er et forsvar av NATO.

Norge har ikke inspisert Russland siden 2002

Flere har reagert på at Russland jevnlig inspiserer Norges territorium, mens Norge ikke har inspisert Russland siden 2002. Dette, forklarer Søreide, er på grunn av et internasjonalt system der flere land deltar i inspeksjoner av Russland.

– Det er et såkalt kvotesystem på inspeksjoner. Så det er inspeksjoner i Russland, men da er det andre land som utøver de.

Norge kan få kvoter av andre land, og Russland kan på vanlig måte inspisere norske militære styrker. Søreide sier at Norge er veldig åpne for inspeksjoner, både fra Russland og andre land.

Hør hele intervjuet med forsvarsministeren her:

Tydelige og åpne om etterretningstrusselen

Forsvarsministeren kan også fortelle litt om Norges etterretningsarbeid i utlandet. Hun sier at det nå fokuseres på overvåkning av militær aktivitet i våre nærområder.

– Vi vektlegger å ha god situasjonsforståelse i nordområdene, og særlig bruker vi Orion-flyene våre som flyr for å skaffe seg en god situasjonsforståelse og ikke minst se hva som er unormal aktivitet. Dette har vi mange års erfaring med. Og så driver vi selvfølgelig med gode analyser av hva som skjer rundt oss, og både etterretningstjenesten, PST og nasjonal sikkerhetsmyndighet utgir årlig ugraderte vurderinger hvor de forteller noe om hvordan bildet ser ut.

I deres vurderinger, sier Søreide, er de tydelige og åpne på hvordan særlig etterretningstrusselen fra Russland og Kina er en utfordring for Norge. Denne trusselen skaper en økt uro i våre nærområder. Søreide forklarer at vi nå må være mer på vakt og følge mer med på Russlands aktivitet.

– Jeg pleier alltid å si det at vi ikke ser noen direkte militær trussel mot Norge nå, men vi følger veldig nøye med. Og særlig følger vi med på at Russland nå bygger opp sine militære kapasiteter veldig betydelig.

Norge må nå prøve å analysere hva Russlands intensjoner er, og dette er et arbeid vi gjør sammen med andre allierte. Søreide mener at en slik debatt som den hun deltok i på universitetet, om hvilke utfordringer Norge står overfor, er viktig å ta i denne sammenhengen.

Det norske forsvaret må tenke nytt når de skal forholde seg til et økt trusselbilde i Europa, som uansett vil påvirke det ellers så trygge Norge.