Fotballnorges mest elleville historier

This content has been archived. It may no longer be relevant

– Kjære, skjønne leser. Først og fremst, takk for at du har kjøpt boken min. Om du ikke har kjøpt den, men stjålet eller lånt den, skal du ha en stor takk likevel, for at du leser. Jeg håper virkelig at du vil takke meg når du er ferdig med boken. Fordi du likte den, ikke typen “takk gud, endelig ferdig!”. 

Slik åpner Knut Høibraatens omdiskuterte bok “Fotballagenten”. Høibraaten har ett inderlig ønske om at du som leser skal kunne si takk etter at du er ferdig med de 222 sidene. Det har likevel vist seg at utgivelsen har skapt stor blest i fotball-norge og at flere heller vil lynsje, enn å takke, Høibraaten. I onsdagens sending hadde vi forfatteren selv på besøk, ikke for å ha fokus på de allerede godt mediadekkede delene av boken, men de mange gode røverhistoriene. Dem finner du i bøtter og spann i knutemanns, som han liker å omtale seg selv, bok.

Sett Jostein Flo drite og ligget i skje med Per-Ove Ludvigsen

I løpet av bokens tjueni kapitler kommer det blant annet frem at Høibraaten har kommet borti den ene absurde situasjonen etter den andre. Vi lurte på om dette var beretningen om en A4-agent.

– Det er vel som bransjer flest, det er forskjell på folk. Det er ikke nødvendigvis slik at Rune Hauge har sett Jostein Flo drite, men Jack Karadas har nok noen sinnsyke historier, sier Høibraaten.

I livet som fotballagent har han møtt litt av hvert hva gjelder fotballspillere. Noen av dem har gjort større inntrykk enn andre.

– Det er mange gærne fotballspillere altså, men den som gjorde mest inntrykk er Sead Ramovic, han var rett og slett sprøyte gal, ler Høibraaten.

Ramovic er en av flere spillere som blir utlevert i boken, der blant annet Charlie Miller, Migen Memelli og Dylan Macallister får passet sitt påskrevet.

Hør første del av intervjuet med Høibraaten der han forteller hva han mener en fotballagent burde inneha av ferdigheter og hvordan han startet sin karriere:

Overganger av variert kvalitet

Som fotballagent får man gjerne tilsendt flere titalls mailer om dagen fra håpefulle spillere eller andre agenter som vil selge inn sin spiller. At norsk fotball har gått glipp av flere store spillere på grunn av manglende analysekunnskaper er det ikke stor tvil om. Den overgangen Høibraaten er mest stolt av i dag, var en kar som nesten var umulig å selge.

– Jeg ble anbefalt en keeper av Michael Stensgaard, tidligere Liverpool-keeper, som skulle være forbanna god. Jeg tilbød prøvespill til alle norske klubber i ett helt år og det var null interesse, før endelig Aalesund bet på. Denne keeperen var Anders Lindegaard, og Aalesund tjente vel bortimot førti-femti millioner.

Det er også flere overganger med navn som Mohammed Abdelloue og Bård Finne den tidligere fotballagenten kunne vært med på, men valgte å legge vekk. Høibraaten hadde flere muligheter hos spillere som viste seg å bli store pengemagneter, men som han sto over. På den andre skalaen er det flere eksempler på spillere han prøvde å selge, som viste seg å være helt bak mål.

– Jeg husker spesielt en av de første spillerne jeg skulle selge, Pascal Ojigwe. Han skulle på prøvespill til Tromsø, hadde spilt i Köln og alt var god knall. Når jeg møtte fyren var han nesten like feit som meg, Ojigwe tok seg attpåtil en pils på flyet opp, humrer Høibraaten.

Hør andre del av intervjuet hvor Høibraaten også forklarer en agents rolle i en overgang, og ett av sine mer eksotiske bekjentskaper:

Knut Høibraaten har gitt seg med agentlivet og har trukket seg tilbake som sauebonde i Samnanger. Selv hevder han å ha null peiling på fotball. Likevel tok mannen bak Lecejewski-overgangen til Brann spørsmålet om å bli med på vår faste spalte ,Ukens Utfordring, på strak arm. Hvordan det gikk og hvem han mener er den best egnede som fotballagent av Fredrik, Sondre og Peder kan du høre på slutten av ukens podcast.

Vi i Offside retter en stor takk til den humoristiske bergenseren for besøket og en av de mer gøyale bøkene vi har lest på lenge!