umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Den femte april gikk det afghanske folk til urnene for å stemme på en ny president i landet. Resultatet av valget er ennå ikke kjent, men det store spørsmålet er om det vil skje en demokratisk utvikling i landet og ikke minst en forbedring i kvinners rettigheter.
I Afghanistan praktiseres det en stor grad av adskillelse mellom menn og kvinner, og afghanske kvinner har veldig få rettigheter sammenliknet med vestlige land. I forskjellige målinger har Afghanistan blitt kåret til det verste landet for kvinner å bo i, og det har kanskje noe med at hele 87 % av afghanske kvinner sier å ha opplevd vold, voldtekt og/eller tvunget ekteskap. FN anslår at mellom 70 og 80 % av inngåtte ekteskap i Afghanistan er ufrivillige.
Det er 13 år siden Taliban-regimet falt gjennom den amerikanske invasjonen, og situasjonen for kvinner har forandret seg siden da.
“Kvinners rettigheter er bedre nå enn under Taliban”
Ahmad Yasir Ghulami fungerer som en ressursperson for afghanske politiske spørsmål i Afghanistankomiteen, og mener at kvinners situasjon i landet ennå er kritisk, men forbedret siden Taliban-regimet:
“I grunnloven fra 2004 fikk afghanske kvinner flere rettigheter, da en paragraf tilsier at det er likestilling mellom kvinner og menn. 27 % av setene i den nasjonale forsamlingen er forbeholdt kvinner, og kvinner kan jobbe i de store byene som helsearbeidere, lærere osv. Men samtidig legger sikkerhetssituasjonen begrensninger på deres frihet”.
Under Talibans regime var kvinner bannlyst fra de fleste aspektene i dagliglivet, som i arbeidslivet, utdannelse og politikk. Etter Taliban har det blitt en norm i landet at vold mot kvinner er helt greit.
Ghulami påpeker at Afghanistan ennå ikke er et fullverdig demokrati og et svært konservativt og patriarkalsk samfunn: “En far, bror eller onkel kan legge begrensninger på jenter eller kvinner i familien”.
Fengsles for å rømme fra tvangsekteskap
Det finnes ennå mange kvinnefengsler i landet. Majoriteten av kvinner i afghanske fengsler er dømt for å ha begått såkalte ”moralske ulovligheter”. Det innebærer blant annet å rømme hjemmefra, nekte å inngå tvangsekteskap, gifte seg uten familiens godkjennelse og forsøk eller fullbyrding av utroskap.
Selv om det utad kan se ut som at det nå har kommet mer beskyttelse for kvinner i landet, dømmer ofte afghanske dommere ut i fra Sharialover i tillegg til landets offisielle lover. Under afghansk lov er lovlig giftealder 16 for kvinner, og 18 for menn, men i følge FN gifter 60 % av jenter seg før de er 16 år. Under afghansk lov er det ikke ulovlig for en kvinne å rømme fra sitt hjem, likevel er afghanske kvinnefengsler fylt opp med kvinner som har rømt fra sine hjem. Ofte er det på grunn av vold i hjemmet, eller et ulykkelig tvangsekteskap.
Utanningssvikt
På grunn av mangel på utdanning kan det afghanske folk svært lite om Afghansk lov, og til å med Sharialover. Flesteparten av afghanske dommere har ikke engang universitetsutdannelse. Mindre enn en tredjedel av den afghanske befolkningen kan lese og skrive.
Under Taliban-regimet var det svært vanskelig for kvinner å få mulighet til utdannelse. Det er ennå svært mange jenter som ikke har noen reell mulighet til utdannelse, men Ghulami mener at landet på mange måter er på vei i riktig retning: “Offentlige tall viser at ca. 40% av afghanske elever er jenter, og antall kvinnelige universitetsstudenter er også høye. Jeg ser ingen grunn til at den trenden ikke skal fortsette”. Han mener at folk flest i Afghanistan som regel er positive til at barna deres skal gå på skole, uavhengig av barnets kjønn.
Men han legger til: “Helt klart, i områder som er mer konservative hvor media ikke har slått igjennom, og skolene har vært delvis stengte grunnet opprør og Taliban-regjering, vil jeg påstå at holdningene til jenter og kvinner er strenge”.
Det er vanskelig å vite hva som skjer videre i Afghanistan. Hvem som blir ny president, får vi vite snart. Vi får uansett håpe at det skjer en utvikling i landet – og at kvinner vil få større mulighet til utdanning, arbeid og til å leve et trygt liv uten vold og undertrykkelse.
Hør innslaget her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/04/frida.mp3]