umir This content has been archived. It may no longer be relevant
På 1800-tallet ga amerikanerne sin urbefolkning egne reservat de kunne bo på. Avtalen innebar at indianerne kunne bo på disse landområdene, og leve sine liv uforstyrret. Den amerikanske staten skulle sørge for ordentlige boforhold, helsetjenester og utdanningstilbud. Men hvorfor er det slik at det enda er en betraktelig forskjell i levestandard innenfor indianernes reservat, og resten av landet?
Ekstrem fattigdom
Selv om de forskjellige reservatene varierer i størrelse, populasjon, beliggenhet og kulturelle tradisjoner, har de felles problemer. Antall mennesker som lever under fattigdomsgrensen på landsgjennomsnitt i USA ligger på 15,3 prosent. Blant indianere som lever på reservater ligger gjennomsnittet på 28,4 prosent. Problemene som går igjen er lavt utdanningsnivå, dårlige helsetjenestetilbud, dårlige boforhold og høy arbeidsledighet.
Hør innslaget her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/02/frida-innslag.mp3]Pine Ridge er en del av det store reservatet Oglala Lakota i South Dakota. Stedet har blitt referert til som det fattigste området i USA, og det med god grunn. I Pine Ridge lever hele halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen, og i befolkningen under 18 år lever hele 61 prosent under grensen. Det er 80 prosent arbeidsledighet, fem ganger høyere spedbarnsdødelighet enn landsgjennomsnittet og tre ganger så mange dør av diabetes i forhold til i resten av landet. Det som kanskje var mest sjokkerende for min del var at forventet levealder i Pine Ridge er 48 år for menn og 52 år for kvinner.
Greia er at dette ikke er unikt for Pine Ridge, selv om kanskje dette er et av de tydeligste eksemplene. Det er gjennomgående mer fattigdom, sykdom og problemer i reservater enn i resten av USA. Dette er etter min mening ikke noe mer en ren forskjellsbehandling.
Problemene er så store, og forskjellene mellom indianere og amerikanere er så tydelige at dette ikke lenger kan overses. USA har et ansvar for å følge sin del av avtalen med indianerne. I de siste årene har midlene til reservatene blitt kuttet gang på gang. I et av verdens rikeste land har de en urbefolkning som enda lider. De er fanget i en evig sirkel av fattigdom og problemer.
Indianerne hadde landet først. De ble drept og jaget av deres nye landsmenn i mange år. De har lidd nok. Er det ikke på tide at ett av verdens fremste demokratier tar ansvar for sin egen urbefolkning?
Hør mer fra Utenriksmagasinet Mir her.