Zimbabwe – Den Politiske Situasjonen

Zimbabwes økende polarisering

Den forrige økonomiske krisen i Zimbabwe, som ledet til en inflasjon på 500 milliarder prosent, var resultatet av et økonomisk vanstyre med uforsvarlig trykking og forbruk av penger. Etter at Emmerson Mnangagwa tok makten etter et kupp mot den autoritære lederen Robert Mugabe i november 2017, fantes det likevel optimisme for fremveksten av et styre med en større grad av økonomisk kontroll. Tomme butikkhyller, doblede bensinpriser og inflaterte priser på alt fra bleier til frokostblanding viser dog til en økonomi som er på skakke igjen. Protestene i Frankrike som var tema i forrige ukes sending i utenriksmagasinet MIR ble utløst av en økning i bensinprisene, men nivået i Zimbabwe er nesten ikke til sammenlikning. Her må en ut med 30 kroner literen for drivstoff. Dette utløste voldelige protester i byene Harare og Bulawayo i januar hvor minst tolv personer mistet livet og hundrevis har blitt behandlet for blant annet skuddskader i følge menneskerettighetsorganisasjoner i landet. 600 ble arrestert. Økningene i prisene kommer etter at det har vært minskende tilgang til importvarer utenfra.

Lover ny valuta

Krisen i 2009 ble løst ved å skrinlegge valutaen. Likevel var Mugabe tilbake på sin økonomisk destruktive ferd i 2013 ved at hans parti Zanu-PF tok komplett kontroll over økonomien og reverserte de mer konservative forhåndsreglene som ble benyttet for å komme seg ut av 2009-krisen. Partiet begynte et enormt forbruk som var finansiert ved å frata 80% av pengene til eksportører og omgjøre disse til elektroniske penger. Dette kunne bare fortsette hvis dollarene fortsatte å rulle inn, noe som stoppet da folk forstod at en ikke kunne ta ut igjen innskuddet sitt. Etter dette har amerikanske dollarsedler blitt tatt i bruk, sammen med en lokal valuta som har fått kallenavnet «zollar». Tall fra sentralbanken i landet viser at tilgangen på dollar er svært lav, som har ført til en fremvekst av et boblende svartemarked ettersom selskaper ikke har mulighet til å betale for seg. Et legemiddelselskap takker neppe ja til å selge varene sine mot en transaksjon av zollar. Valutaen har forøvrig dalt i verdi versus den amerikanske dollaren som er en stor del av forklaringen bak de inflaterte prisene. I en respons på dette lover finansminister Mtuli Ncube at en ny valuta er på vei, og at det er snakk om måneder og ikke år før denne er klar. I tillegg gjennomførte finansministeren i oktober 2018 en skatt på elektroniske transaksjoner på 2% i et forsøk på å få inn penger til en stadig mindre innbringende statskasse.

Peker fingeren

Deler av opposisjonen stiller seg skeptisk til president Mnangagwas bensinslukende turer til Putin i Moskva og Verdens økonomiske forum i Davos. Her har han forsøkt å få økonomisk stønad. Noen er blant annet skeptiske til om Putins potensielle bistand fører til overgivelse av kontroll over naturressurser i Zimbabwe. Presidenten i det sydlige afrikanske landet håpet også at han kunne snu seg til vestlig bistand etter å ha vunnet valget i juli. Håpet hans ble knust etter hans soldater drepte seks protestanter etter valget. Voldsbruken mot protestene i januar har også blitt kritisert. Mnangagwa på sin side roser likevel sine våpenbærende statsansatte på statskanalen, og peker på hendelser som at politimenn har blitt steinet til døde av protestantene. Kritikere av regimet har også pekt fingeren på at landets største internettleverandør har blitt pålagt å stenge tilgangen til internett. Her spekuleres det i at dette er et forsøk fra Mnangagwa og co på å hindre video og bilder fra protestene i å lekke ut.

 

Siste podcaster

  • Missilnedslag og Valgnedelag
    Mye har skjedd i verden siden det amerikanske mellomvalget. I dagens aktualitetsepisode av Utenriksmagasinet MIR tar vi for oss missilnedslaget i Polen, etterdønningene av mellomvalget og avviklingen av klimatoppmøtet i Egypt. I studio var Magnus Nordal Røtnes, Frida Toudal og Eirik Eitrheim. Ansvarlig redaktør er Jakob Blom Produsent er Jakob Kirkholt

Anbefalte artikler