umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg satt og så på Dagsrevyen en kveld i forrige uke. Som et voksent menneske er jeg naturligvis opptatt av hva som skjer i Norge og ellers i verden. Etter en halvtime ut i sendingen bestående av nyheter om OL, fisk, kommunebråk og sykehusene i Norge, var det tid for utenriksnyhetene. Jeg gleder meg alltid litt ekstra til utenriksnyhetene. Dette er kanskje fordi jeg er over gjennomsnittet “internasjonal”, eller kun fordi jeg oppriktig er opptatt av hva som skjer utenfor dette bittelille landet.
Denne kvelden ble jeg mildt sagt irritert. Utenriksnyhetene varte i cirka 30 sekunder, og på den korte tiden klarte de å ta for seg Syria, den Sentralafrikanske Republikk og EU. All ære til personen som redigerte dette lille innslaget, for å ha klart å klippe sammen store og viktige hendelser på tretti korte sekunder. Hvordan går dette an?!
Rett etter disse såkalte utenriksnyhetene, kom det en fem minutters lang reportasje om hvor populære de blå OL-luene er blant nordmenn. Så populære at butikkene faktisk hadde gått tom for blått garn! Blått garn! BLÅTT GARN? Mine damer og herrer, jeg gir dere norsk media 2014!
Ser den andre veien
Har vi det rett og slett for godt til at vi ikke orker å høre om et folkemord i den Sentralafrikanske republikk? Tåler vi ikke å bli LITT informert om hva som skjer rundt om i verden? Tydeligvis ikke, for da risikerer vi å bli litt triste og kanskje bry oss. Og det vil vi ihvertfall ikke.
Vet dere hva, folkens? Uansett hvor kjipt det er å høre om, så MÅ dere vite at det faktisk foregår et folkemord i den Sentralafrikanske Republikk. Et folkemord som går utover de mest sårbare i samfunnet, nemlig barn og kvinner. Og selv om du kanskje er lei av å høre om konflikter rundt omkring i verden, så er det faktisk din plikt å vite at verden ikke er like trygg som lille Norge. Så får du leve med den lille dråpen av dårlig samvittighet du måtte få resten av kvelden. Tenk hvis det var omvendt. Ville ikke vi da ha ønsket at noen tok ansvar og ga oss den hjelpen vi trengte, i stedet for å se den andre veien?
For det handler ikke kun om vi blir triste eller ikke. Det handler om hvorvidt vi har blitt et folk som utelukkende vil ha nyheter som direkte kan relateres til oss selv, og som ikke får oss til å tenke på noe annet enn vårt eget rolige liv. Vi er etter min mening, på vei til å la godstemningen ta overhånd og kun få servert de nyhetene vi faktisk har lyst til å høre.
Kommentar:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/02/Skjerp-dere-Norge.mp3]Vil du høre resten av denne sendingen, eller andre sendinger fra Utenriksmagasinet Mir kan du laste ned vår podcast her