This content has been archived. It may no longer be relevant
Helt fra tidenes morgen har aktiviteten å se andre folk “involvere seg romantisk”, enten med seg selv eller andre, vært populær. Antikkens kulturer tegnet på veggene, og renessansemennene malte nakne damer for å tilfredsstille sine lyster uten å avsløre fetisjene som gjemte seg bak lukkede dører.
Alt dette skulle endre seg på slutten av 1800-tallet, da en engelskmann ved navn Edweard Muybridge med en visjon fant opp en måte å få fotografier til å bevege seg. Naturligvis tok det ikke lang tid før filmen ble brukt til å lage skitne nakenfilmer.
Pornografi i film fortsatte å utvikle seg i takt med teknologien, og det skulle vise seg at det kunne være penger å tjene på å vise mennesker som smeller genitalier på storskjerm. Verden og “nysgjerrigheten” fikk snart sitt første møte med den profesjonelle pornoskuespilleren.
Oppveksten av en ny utvekst
Det var ikke et marked for mannlige skuespillere i de tidlige årene, da deres rolle var å ikke skygge for kvinnen som helst skulle være i ekstase over å ikke være på kjøkkenet, med unntak av de gangene det skulle foregå på kjøkkenet.
Som et lyn fra grålig himmel, endret verden seg raskt ved inngangen av 70-tallet da to store kjemper (no pun intended) drasset sakene sine opp på scenen. Ron Jeremy og John Holmes var kjente for å ha et tredje ben, og ble kjapt kjendiser, idoler og objekter for misunnelse over hele verden. Det var likevel ikke de phalliske fordelene som skulle stå i folks minner om 70-tallets pornografiske fyrtårn (pun intended). Det var nemlig en utvekst over leppene som skulle være pornoens store varemerke. Sett bort ifra sexen.
LES OGSÅ: Mitt liv med skjegg
Pornobarten, som tidligere hadde vært omtalt som den litt mindre diktatoriske Stalin-barten, ble fort adoptert av mindre kjente pornoskuespillere, og et ukjent antall skuespillerinner. Så populær ble faktisk barten, at den også spredte seg til ikke-pornoens verden. Med skuespillere som Tom Selleck (Magnum P.I.) og Burt Reynolds (Smokey and the Bandit), marsjerte barten som en militærkolonne inn i populærkulturen og alle kvinners ansikt helt til ut på 90-tallet.
Ode til bartens fremtid
Hvorfor fikk barten, som ser ut som om en hårete larve har lagt seg på overleppen til mannen, slik en fanskare? Svaret ligger nok i at på 70- og 80-tallet ble bart sett på som det mest maskuline som kunne spasere på jorden. Filmer om magiske barter ble laget, og brysthår var rett og slett bare en bart for pectoralmusklene.
LES OGSÅ: Hvem inspirerte Python?
Nå som retro er “in”, og 80-tallet er tilbake på moten, er det bare for alle menn å sette seg tilbake i november, legge barbersakene til haken og ikke over munnen, og la barten gro. Det finnes ikke noe mer maskulint enn en stor, god og ikke minst sexy pornobart.
Har du ikke fått nok bart? Last ned Førtitos podcast om skjegg fra SriBs podcast.