En Smash hit fra Nintendo

Super Smash Bros Ultimate er ikke kun det nyeste spillet i en rekke med knallgode slåssespill, men en hendelse som har vart et år. Helt siden Smash startet på slutten av nittitallet har Nintendo og slåssespillfans verden over kranglet over hvilke karakterer som er de kuleste/beste/mest underholdende. En spillserie basert på ur-nerd ideen av å se to helter slåss. Hvem ville vunnet en kamp mellom Superman og Son Goku? Det er på grunn av denne mentaliteten at stallen med kamphaner i Smash er så viktig for fansen. Hvilke nye spillbare karakterer blir sluppet? Kommer noen av klassikerne tilbake?

Ingen er glemt, alle skal med

E3 var en bombe. Masahiro Sakurai, skaperen av både Smash og Kirby serien, annonserte at ikke bare kommer det en håndfull med nye karakterer, men Ultimate kom til å ha ALLE KARAKTERENE fra de tidligere spillene. Jeg så denne annonseringen med mine kamerater i Sistebossen podkasten. De var mildt imponert ja, men for dem var dette en Nintendo runkesirkel hvor alle klappet hverandre på skulderen mens de snakket om små detaljer om prosent, spot defence og kostymer til Link. Jeg derimot, vugget bare litt frem og tilbake og visste at de neste månedene før slipp kom til å være smertefulle.

Et balansespill

Alle flerspillerspill sliter med balansering, ideen om at alle skal ha muligheten til å vinne uansett hvilken karakter mann spiller. Dette er grunnen til at vi ikke pleier å se slåssespill med massive staller da dette uunngåelig leder mot ubalanse og alt for kraftige karakterer som gruser alle andre. Dette vet vi kommer til å skje, men det er her styrken til Smash kommer frem. Nintendo behandler Smash slik som andre utviklere behandler slåssespill. Dette er ikke originalt et spill for e-sport utøvere og hardcore spillere. Smash er fylt med baner og gjenstander som skaper kaos og kos i spillopplevelsen, noe som igjen gir de svakere spillerne mulighet til å serie over noen som er flinkere en dem. Til tross for dette har Smash fått et massivt kompetitivt miljø og en drøss med spillere som har røtter fra andre slåssespill. Salgspunktene her er balanse og frihet fra tilfeldigheter. Ingen Smash-baller eller super-sopper her plz. Ingen baner som forvandler seg eller har tilfeldigheter med seg. Her skal kun spillerferdighet og karakter ha noe å si. Så spørsmålet vi alle har hatt i tankene de siste par månedene er: «Passer Smash Bros Ultimate for begge fanbasene?».

Festspilling

Kort sagt; ja. Nintendo har vært utrolig flinke til å tilrettelegge spillet for begge spillestilene. De har lagt til masse nye funksjonaliteter rundt smash meteret og assist trophies som begge har vært fan favoritter blant partyspillerne. Begge disse funksjonene er fargerike og morsomme. Det er også den eneste måten du kan spille sammen med Waluigi i spillet. Det er også lagt til utrolig mange baner som ofte har mange spennende og moro gimmiker som gjør hver eneste kamp til noe nytt og spennende hver eneste gang. Til de mer fair play orienterte spillerne har Smash en rekke nye og flotte verktøy. Du kan spille samtlige baner uten noen stage hazzards, altså at banen prøver å drepe eller lure deg. Banene kan også endre til et forenklet format hvor du får bakgrunnen og musikk fra banen, men formen blir den grunnleggende Battlefield banen som er 100% symmetrisk og fair… (og temmelig kjedelig i lengden).

World of Light

Det er en siste del av fanbasen som jeg ikke har nevnt enda. En gruppe som har lidd siden Wii dagene med Brawl. Denne gjengen er enspiller folket som ikke ofte har muligheten til å spille med andre spillere hjemme hos seg. De tre første spillene i serien hadde alle en del greier å by på i enspiller tilværelsen. Den beste av disse opplevelsene var Dark Emissary kampanjen i Brawl. Også her har Ultimate noe å by på; World of Light. Wol er en temmelig drøy affære hvor samtlige karakterer, utenom Kirby, har blitt drept. Eller kanskje ikke helt drept, men pulverisert a la Marvel sin Infinity War. Du må reise rundt denne verdenen og banke opp onde skygger av vennene dine for å redde dem fra deres skjebne. Dette betyr så klart masse kamper, samling av spirits (tenk rustning/våpen i Fantasy rollespill), trening i dojoer, eventyr i underjordiske festninger og erfaringspoeng som lar deg kjøpe oppgraderinger. Wol kan til tider bli litt repetitivt, men modusen byr på timevis av moro med massevis av tematiske kamper basert på hundrevis av kjente karakterer fra spillverdenen.

En finale verdig

Om du aldri har spilt noen av Smash spillene før så er Ultimate et utrolig bra sted å begynne. Vi kommer ikke til å se et så ambisiøst spill igjen på kjempelenge. Det har noe for alle uten at de tre fokusområdene føles som ett sideprosjekt. Spillet er ikke perfekt, men det har ikke noe å si når det er så bra som det er. Jeg håper dere alle fikk det til jul og om ikke så er det alltids vårstipend som må brukes opp om ikke så altfor lenge.

Hardcore