Studentfredag This content has been archived. It may no longer be relevant
Å synge på norsk er blitt en stadig større trend i musikk-Norge. Her i Bergen har band som Razika og John Olav Nilsen og Gjengen ledet an, og den fine bergensdialekten rulller stadig ut gjennom høytalere på både radio og utesteder. Men en av landets mange dialekter vi har hørt lite til, er trøndersk. Her kommer Johannes Holtmon som en herlig motvekt. The Leipzig Affairs tidligere vokalist har nå gått solo, og synger herlige sanger akkompagnert av kassegitaren. Og syngingen? Den foregår på trøndersk.
Alene med gitaren
Etter å ha spilt lenge i band, er det klart at det kan føles tomt og ensomt å spille solo. Men friheten har han ingenting å si på.
– Å spille solo er veldig annerledes fra å spille i band: Man er helt alene og må finne på alt selv. Men så har man en mye større frihet. Siden det bare er meg, blir det også mer personlig; både i tekstene og i musikken går jeg mer utifra meg selv. Det blir noe eget.
“Kjempekoselig”
Som han påpeker selv, er trøndersk tekster gjerne stemplet som mer “joviale” enn andre norske tekster. Holtmons musikk faller også lett under denne beskrivelsen, og en av de tingene han oftest får høre, er at musikken hans er “kjempekoselig” og “søt”.
– Det er veldig fint, at musikk kan være kjempekoselig og søtt, men jeg begynner å bli litt lei den beskrivelsen. Det er fint når musikk har litt brodd i seg – noe som lugger litt – og det håper jeg jo at musikken min gjør og.
Musikalsk schizofren?
Av inspirasjonskilder kan Holtmon nevne alt fra Erik Bye til David Bowie.
– Jeg er glad i all type musikk, egentlig. Jeg har spilt både indierock, jazz og klassisk. Jeg bruker generelt mye tid på musikk.
“I love you” på trøndersk
Trøndersk har allerede vært ganske representert i norsk musikksammenheng med DDE og Åge Aleksandersen, artister som i ettertid har fått et stempel som “veldig harry” og “litt for jovialt”.
– Det er ikke akkurat kvalitetsmerker, og jeg tror mange trøndere unngår å synge på trøndersk for ikke å vekke de dårlige assosiasjonene folk har til det fra før.
Video: Jorunn Bjørndal Lilleland
Et tohodet troll
Selv begynte Holtmon å bruke dialekten sin i musikken da han gikk på folkehøyskole. Alene og uten band, var det bare han og gitaren, og trøndersk var det som var mest naturlig. Selv tror han at det å bruke dialekten gir musikken et særpreg, og gjør at nordmenn – og da særlig trøndere – kjenner seg bedre igjen i musikken hans.
– Det blir et “tohodet troll”: På en måte er det dumt at det blir så begrenset, ved at inntrykket blir så farget av at man synger på sitt eget språk. Samtidig er man mye friere med tanke på hva man kan synge om – jeg kan jo norsk mye bedre enn engelsk!
Intervju, del 1:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/02/Johannes-Holtmon-INTDEL1.mp3]Intervju del 2:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/02/Johannes-Holtmon-INTDEL2.mp3]Bilder tatt av Christian Emil Narvesen
