Konfliktene bak dine elektroniske duppeditter og smykker

Mineralene tinn, tantal, tungsten og gull, ofte kalt 3TG, er verdifulle mineraler som blant annet blir brukt i teknologiske produkter. Når inntektene som kommer fra handel med disse mineralene brukes til å finansiere væpnet konflikt eller militser, blir de omtalt som konfliktmineraler. Nærmere bestemt er det opprinnelsen til disse mineralene som er viktig, og om malmen som brukes til å produsere disse grunnmetaller stammer fra gruver ulovlig kontrollert av regjeringsstyrker og militser. Disse militsene utnytter fortjenesten som kommer fra gruvene, for å fremme sine egne agendaer og for å fortsette krig om kjøp av våpen.

Les også: Homofil forfølgelse fortsatt aktuelt i dag

Slike militser er ansvarlige for noen av de verste grusomhetene mot menneskeheten og grove brudd på menneskerettighetene, blant annet voldtekt, mord og barnearbeid. Mineraler hentet fra disse gruvene smugles ut av DRC gjennom naboland som Uganda og Rwanda, hvor de smeltes med mineraler fra hele verden. Når mineraler har blitt behandlet eller “raffinert” på denne måten, er det nærmest umulig å spore mineralets opprinnelse. Konfliktmineraler kan derfor lett komme seg inn i forbrukerprodukter over hele verden og finnes i alle våre elektroniske enheter, inkludert mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, biler og smykker.

Konfliktene i Sierra Leone, Angola og Kongo har til sammen kostet mer enn 3,5 millioner mennesker livet.

FNs ekspertgruppe i Kongo fant i 2016 at gull “gir den viktigste økonomiske fordelen for væpnede grupper” og “er den mest lukrative og lett smuglede naturressursen i Den Demokratiske Republikken Kongo.”En studie fra Nok-prosjektet viste at væpnede grupper utgjorde $ 185 millioner fra konfliktmineraler i 2008. En dødelighetsundersøkelse av det internasjonale redningsutvalget som ser på konfliktrelaterte dødsfall mellom august 1998 og april 2007 anslår at mer enn 5,4 millioner mennesker døde som følge av væpnet konflikt i Kongo.

Tiltak for å kontrollere utvinning og salg

Fordi konfliktmineraler bidrar til finansiering av voldelige militsgrupper, blir det svært viktig at bedrifter blir mer ansvarlige når det kommer til å vite og kildre hvor deres mineraler kommer fra, og unngå at konfliktmineraler går inn i det globale markedet. Det er flere tiltak som er gjort for å kontrollere utvinning og salg av konfliktmineraler. EU har blant annet publisert nye retningslinjer som anbefaler selvsertifisering for importører av 3TGer. Til tross for at dette forblir frivillig, opplever bedrifter økende press fra forbrukere og interessegrupper til å ha en mer proaktiv tilnærming til konfliktmineralene, som en del av sitt samfunnsansvar.

Bloddiamanter

Omkring 15% av alle diamanter som ble omsatt på midten av 90-tallet kom fra konfliktområder. Konfliktene i Sierra Leone, Angola og Kongo har til sammen kostet mer enn 3,5 millioner mennesker livet. Disse blodige konfliktene har i stor grad vært finansiert av den ulovlige diamanthandelen. På grunn av konflikter som disse finnes det i dag fremdeles 200.000 barnesoldater. Minst 23 prosent av diamantene som omsettes på verdensmarkedet kan klassifiseres som bloddiamanter. Tallet kan være høyere, kanskje så høyt som 35 prosent.

Hva kan du gjøre som forbruker?

Som forbruker har du en genuin mulighet til å påvirke hvordan diamanter kjøpes og selges. Amnesty oppfordrer alle som skal kjøpe diamanter å stille gullsmedforretninger tre enkle spørsmål:

1. Hvordan kan jeg være sikker på at smykkene deres ikke inneholder konflikt-diamanter?

2. Kan du vise meg en skriftelig garanti som garanterer at diamantene jeg kjøper er konflikt-frie?

3. Hva gjør dere for å sikre at dere ikke selger ulovlige diamanter?

Slik kan du som forbruker sikre at det eksklusive diamantsmykket ikke har kostet menneskeliv. Dessuten finnes det stadig flere organisasjoner og bedrifter som produserer helt konfliktfrie eller kjemisk produserte bærekraftige diamantringer.

Hør Utenriksmagasinet Mirs podkast om konfliktmineraler: