musikkredaktor Det er fem år siden Paskalev, også kjent som Tidenes Hyggeligste Fyr, vant Årets Urørt med debutsingelen «I Spy». Etter debutalbumet What’s Life Without Losers i 2013, har han med årets andreplate, Heavy, dreid mot et mer elektronisk lydbilde, uten at det på noen måte er innenfor å kalle det elektropop. Sammen med gitarist og kompis Joe Wills, har Paskalev nå tatt en større rolle i å produsere den siste platen. Det har blant annet resultert i at hans ett år gamle sønn synger, eller eventuelt skriker, over soloen på tittelsporet «Heavy».
– Jeg co-produserte førsteplaten også, men da kom jeg med verbale ideer, uten noen formening om hvordan man kommer seg til den fysiske utgaven av en tanke. Nå har jeg gjort mye av det fysiske arbeidet i tillegg; jeg har alltid vært veldig opptatt av sonisk uttrykk. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg ville med førsteplaten, og nå har jeg brukt mye tid på å finne ut hvordan det skulle høres ut til slutt. Da tar det litt lenger tid. Men jeg synes det er helt latterlig gøy å produsere, og tror egentlig det er det jeg har lyst til å drive med.
Jeg kan ikke bare være Mikhael Paskalev, for det er så jæshkla ensidig og selvsentrert.
Paskalev er kanskje litt mer selvbevisst enn gjennomsnittet, og karakteriserer seg selv som narsissistisk.
– Og det må man jo være, for å være artist. Jeg tror de fleste artister blir lei av seg selv – og istedenfor å bli lei av å jobbe med musikk fordi du er mega-aktiv, burde man heller finne andre plattformer slik at det kan bli en sånn god sirkel.
LIPA-gjeng i kulissene
Heavy er i større grad enn debutalbumet et resultat av et tett samarbeid med venner fra tiden da Paskalev studerte ved Paul MacCartney-skolen LIPA, Liverpool Institute for Performing Arts. En av disse vennene er James Canty, som blant annet har bidratt til å skrive singelen «Witness».
– Han er en helt latterlig flink type.
Jeg betalte han lommepenger for å komme hit i skrivesperren min og henge ut med meg og drikke øl og skrive sammen.
– Vi har alltid vært et slags kollektiv, på en måte. Jeg, Jonas (Alaska), Billy (Van), Joe (Wills), James. Joe har mikset platen – det er på ingen måte mitt korstog, alle har stått sammen. Men nå har jeg bidratt enda mer selv også.
Sjekk ut den drivende dramaturgien i den passe artsy musikkvideoen til «Witness», med manus, regi og hovedroller av Joe Wills og Paskalev selv:
– Du kan se på storyen i videoen som dualiteten mellom artist og produsent. Vi holder sammen i tykt og tynt.
Australia: Skandinavia med sol
Etter slippet av debutalbumet, gikk «I Spy» til gull i Australia, av alle steder.
– På (den amerikanske bransjefestivalen) South by Southwest ble jeg signert av et (australsk) plateselskap som heter Dew Process. Det var veldig stas – det var jo gull at de ville ha platen min, og så gikk turneen der nede dritbra.
– Det er helt latterlig gøy. Melbourne er kanskje den plassen jeg hadde flyttet til, hvis jeg ikke skulle bodd i Oslo. Det er bare så sinnssykt fint. Kunne aldri tenkt meg å flytte til statene, for eksempel. Europa synes jeg er helt nydelig. Men det er bare noe med Australia som er ganske sånn… Skandinavia med sol? Det er lik humor og vibb, og folk, og… det er en fin plass.
Før Paskalev finner på å flytte til den sørlige halvkule, kan Heavy-turnéen oppleves i Bergen i kveld.
Mikhael Paskalev spiller på USF Verftet kl. 20:30.
