Afrikamesterskapet: Gruppe C

Frem til den 31. utgaven av Afrikamesterskapet starter lørdag 14. januar, skal vi i Offside presentere alle gruppene i det som er en av verdens mest uforutsigbare turneringer. Turen har i dag kommet til Gruppe C, som består av Elfenbenskysten, DR Kongo, Marokko, Togo.

Elfenbenskysten

Meritter: Vant i Senegal i 1992. Vant i Ekvatorial-Guinea i 2015, og er regjerende mestere.

Tropp: Sylvain Gbohuo (TP Mazembe), Badra Sangaré (AS Tanda), Mandé Sayouba (Stabæk).

Serge Aurier (Paris Saint-Germain) Mamadou Bagayoko (St Trond VV), Eric Bailly (Manchester United), Simon Deli (Slavia Prague), Ousmane Viera Diarrassouba (Adanaspor), Wilfried Kanon (ADO Den Haag), Lamine Koné (Sunderland), Adama Traoré (Basel).

Victorien Angban (Granada), Cheik Doukouré (FC Metz), Franck Kessié (Atalanta), Yao Serge N’Guessan (AS Nancy), Geoffroy Serey Die (Basel), Jean Michael Seri (Nice).

Wilfried Bony (Stoke City), Max Gradel (Bournemouth), Salomon Kalou (Hertha Berlin), Jonathan Kodjia (Aston Villa), Giovanni Sio (Stade Rennes), Wilfried Zaha (Crystal Palace).

Veien til Afrikamesterskapet: Spilte i Gruppe I, som i realiteten kun bestod av tre lag, da årets vertsnasjon Gabon spilte i denne gruppen, og alle deres kamper kun hadde status som treningskamper. Vant kun ett av oppgjørene mot Sierra Leone og Sudan, men uavgjort i de tre andre kampene var akkurat nok til avansement, kun ett poeng foran Sierra Leone.

Trener: Etter en lite bemerkelsesverdig spillerkarriere i Frankrike er det i Afrika at Michel Dussuyer har skapt seg et navn som trener. Franskmannens første jobb var som Guinea-trener, en jobb han fikk i 2002. Han ledet dem til Afrikamesterskapet i 2004, og tok dem helt til kvartfinalen, Guineas beste resultat på 30 år, før han trakk seg i mars 2004 grunnet familiære årsaker. Under Afrikamesterskapet i 2006 var han assistent for Henri Michel, som den gang ledet Elfenbenskysten. Fra juni 2008 til februar 2010 ledet Dussuyer Benin. I 2010 tok han igjen over Guinea. Etter å ha sluttet sent i 2013, ble han ansatt på nytt i februar 2014. I 2015 gjentok han bedriften fra 2004 da han igjen ledet Guinea til kvartfinalen i Afrikamesterskapet. I juli samme år ble han utnevnt som Hervé Renards etterfølger.

Profil: Et noe uortodoks valg i en tropp som inneholder Sayouba Mandé, Serge Aurier, Eric Bailly, Max Gradel, Salomon Kalou og Wilfried Bony, men Atalantas Franck Yannick Kessié står på blokken til en rekke engelske storklubber, og den italienske Serie A-klubben skal alt ha avvist et bud på 21 millioner pund fra Chelsea. Kessié, som fylte 20 år i desember, fikk sin debut for Elfenbenskysten allerede som 17-åring i “Elefantenes” 2-1-seier over Sierra Leone. Kessié var en viktig brikke i Atalantas ferd til sjetteplassen de var innehavere av da Serie A tok vinterpause. Midtbanespilleren har scoret seks mål på 16 kamper, noe som har ført til sammenligninger med landsmannen og Manchester City-stjernen Yaya Touré.

DR Kongo

Meritter: Vant i Etiopia i 1968. Vant som Zaire i Egypt i 1974.

Tropp: Joël Kiassumbua (Wohlen FC), Ley Matampi Vumi (TP Mazembe), Nicaise Kudimbana (Antwerp).

Issama Mpeko Djo (TP Mazembe), Lomalisa Mutambala (AS Vita Club), Jordan Ikoko (Guingamp), Marcel Tisserand (FC Ingolstadt), Gabriel Zakuani (Peterborough), Fabrice N’Sakala (Alanyaspor), Chancel Mbemba (Newcastle).

Merveille Bokadi Bope (TP Mazembe), Rémi Mulumba (Gazelec FC Ajaccio), Hervé Kage (KV Kortrijk), Youssuf Mulumbu (Norwich City), Jaques Maghoma (Birmingham), Neeskens Kebano (Fulham).

Paul-José M’Poku (Panathinaikos), Dieumerci Mbokani (Hull City), Ndombe Mubele (Al Ahli), Cédric Bakambu (Villarreal), Jeremy Bokila (Al Kharaitiyat), Jordan Botaka (Charlton Athletic), Jonathan Bolingi (TP Mazembe).

Veien til Afrikamesterskapet: Hadde ingen problemer med å ta seg videre fra Gruppe B. Tapte borte mot Angola, men vant de fem andre kampene, og vant fem poeng foran Den sentralafrikanske republikk, ti poeng foran Angola og tolv poeng foran Madagaskar.

Trener: Florent Ibengé ble ansatt av Det kongolesiske fotballforbundet (FECOFA) i august 2014. Han kombinerer jobben som landslagstrener med jobben som trener for kongolesiske AS Vita Club, og det var nettopp hans innsats for Vita Club som sikret ham landslagsjobben. “Vi bestemte oss for å gi en lokal trener en sjanse. Han har gjort en veldig god jobb med klubben sin – han har akkurat ledet dem til semifinalen i Champions League,” sa daværende FECOFA-president Constant Omari da Ibengé ble ansatt. Ibengé var midlertidig trener for Shanghai Shenhua, da Shenhua Liansheng, fra april 2012 til mai samme år. I 2016 ledet 55-åringen DR Kongo til topps i den fjerde utgaven av African Nations Championship, en turnering hvor landene kun får bruke spillere fra hjemlig serie. “Leopardene” ble de første som vant CHAN for andre gang da de slo Mali 3-0 i finalen.

Profil: Yannick Bolasie er ute med skade resten av sesongen, mens Benik Afobe fikk Det kongolesiske fotballforbundets (FECOFA) velsignelse til å bli i Bournemouth og kjempe om en fast plass i startoppstillingen til “The Cherries”. DR Kongo er dermed enda mer avhengige av et solid defensivt fundament dersom de skal komme langt i turneringen. Chancel Mbemba har slitt med lite spilletid i Newcastle de siste månedene, men nyter tilsynelatende stor tillit hos Florent Ibengé. Den 22 år gamle forsvarsspilleren fikk sitt gjennombrudd i Anderlecht, som så mange unge spillere før ham. Med sin duellstyrke og store fart er Mbemba i stand til å håndtere angrepsspillere både i luften og på bakken.

Marokko

Meritter: Vant i Etiopia i 1976.

Tropp: Yassine Bounou (Girona), Yassine El Kharroubi (Lokomotiv Plovdiv), Munir Mohamedi (Numancia).

Amine Attouchi (Wydad Casablanca), Mehdi Benatia (Juventus), Fouad Chafik (Dijon), Manuel da Costa (Olympiakos), Nabil Dirar (Monaco), Hamza Mendyl (Lille), Romain Saïss (Wolverhampton Wanderers).

Youssef Aït Bennasser (Nancy), Omar El Kaddouri (Napoli), Sofiane Boufal (Southampton), Mbark Boussoufa (Al Jazeera), Mehdi Carcela (Grenada), Karim El Ahmadi (Feyenoord Rotterdam), Fayçal Fajr (Deportivo La Coruna), Mourir Obbadi (Lille).

Rachid Alioui (Nimes), Aziz Bouhaddouz (St Pauli), Khalid Boutaib (Racing Strasbourg), Youssef El Arabi (Al Lekhwiya), Youssef Ennesyri (Malaga).

Veien til Afrikamesterskapet: Var bunnsolide defensivt, og verken São Tomé og Príncipe, Libya eller Kapp Verde bød på nevneverdige problemer. Scoret ti mål og slapp kun inn ett.

Trener: Er det én trener man må kjenne til før årets Afrikamesterskap, så er det Hervé Renard. Den tilsynelatende alltid solbrune franskmannen ble historisk i 2015, da han ledet Elfenbenskysten til topps i Afrikamesterskapet i Ekvatorial-Guinea og dermed ble den første treneren som har vunnet turneringen med to ulike land. Tre år tidligere stod Renard bak Zambias sensasjonelle triumf i Libreville, hovedstaden i Gabon, bare noen kilometer unna stedet hvor 18 medlemmer av den zambiske landslagstroppen døde da flyet som skulle ta dem til en VM-kvalifiseringskamp i den senegalesiske hovedstaden Dakar styrtet i Atlanterhavet. I denne gruppen møter han blant annet Togo-trener Claude Le Roy, som har vært Renards store læremester. De to samarbeidet i Shanghai Cosco, klubben som i dag heter Beijing Renhe, Cambridge United og Ghana, før Renard ble trener for Zambia for første gang i mai 2008. I 2010 ledet han Zambia til kvartfinalen i Afrikamesterskapet for første gang på 14 år. Det ga bud om hva som skulle skje tre år senere, men før den tid trakk Renard seg som Zambia-trener. Etter en kort periode som trener for Angola og USM Alger tok han igjen over treneransvaret for “Chipolopolo”. Etter den usannsynlige triumfen i 2013 ble “Kobberkulene” slått ut av gruppespillet i Afrikamesterskapet i 2013, en exit som franskmannen tok ansvaret for. I oktober 2013 ble han fristilt fra sin kontrakt med Det zambiske fotballforbundet (ZAF), slik at han kunne ta over som trener for FC Sochaux. Han klarte ikke å redde den franske klubben fra nedrykk fra Ligue 1, og forlot klubben i mai 2014. Ett år senere, etter suksessen med Elfenbenskysten, forsøkte han seg på nytt i Ligue 1, men heller ikke i Lille lyktes Renard. Han fikk sparken i november 2015, etter å ha tatt 13 poeng på 13 kamper. 48-åringen, som fikk mye oppmerksomhet da han kastet skjorten under feiringen av Elfenbenskystens triumf, har ledet Marokko siden februar 2016.

Profil: Landslagskaptein Mehdi Benatia ble født i Courcouronnes, en forstad ca. 2,5 mil sør for Paris, av en algerisk mor og en marokkansk far, og kunne dermed spilt landslagsfotball for så vel Frankrike, som Algerie og Marokko. Benatia var en del av den svært så talentfulle 87-generasjonen i Frankrike, men i motsetning til spillere som Hatem Ben Arfa, Samir Nasri, Karim Benzema og Jérémy Ménez fikk han aldri spille fast klubbfotball i ungdomsårene. Han ble derfor ikke inkludert i troppen som vant U17-EM i 2004 etter å ha slått et spansk lag som blant andre bestod av spillere som Gerard Piqué og Cesc Fàbregas i finalen. Til syvende og sist var det Marokko som ble Benatias landslag, fordi han alltid har ment at det avgjørende for hans egen utvikling har vært å spille så mye fotball som mulig. Benatia fikk aldri spille i Ligue 1, men nøt stor tillit hos Ligue 2-klubben Clemont Foot, som han signerte for sommeren 2008. Siden gikk ferden til Udinese, så til Roma, og deretter til Bayern München. Den tyske storklubben har denne sesongen lånt Benatia ut til Juventus. En kjøpsopsjon er inkludert i avtalen mellom de to klubbene. Benatia spilte to kamper da Marokko røk ut av gruppespillet i Afrikamesterskapet i 2012, og stopperen spilte samtlige tre kamper da Marokko led samme skjebne i Afrikamesterskapet i Sør-Afrika ett år senere.

Togo

Meritter: Ingen. Nådde kvartfinalen i Sør-Afrika i 2013.

Tropp: Kossi Agassa (klubbløs), Baba Tchagouni (FC Marmande, France), Cédric Mensah (Le Mans).

Serge Akakpo (Trabzonspor), Sadate Ouro-Akoriko (Al Khaleej), Djené Dakonam (Sint-Truidense), Gafar Mamah (Dacia), Maklibé Kouloun (Dyto), Hakim Ouro-Sama (AS Togo-Port), Vincent Bossou (Young Africans).

Alaixys Romao (Olympiakos), Matthieu Dossevi (Standard Liège), Floyd Ayité (Fulham), Henri Eninful (Doxa Katokopias), Lalawélé Atakora (Helsingborg), Prince Segbefia (Goztepe), Ihlas Bebou (Fortuna Düsseldorf), Franco Atchou (Dyto), Serge Gakpé (Genoa).

Emmanuel Adebayor (klubbløs), Fo Doh Laba (Berkane), Komlan Agbéniadan (WAFA), Razak Boukari (Chateauroux).

Veien til Afrikamesterskapet: Endte to poeng bak Tunisia, men kapret andreplassen i Gruppe A ett poeng foran Liberia. Poengløse Djibouti var sjanseløse. Togos elleve poeng og en fin målforskjell på +7 var til slutt nok til at de gikk videre som den andre av de to beste gruppetoerne, bak Uganda, på målforskjell foran henholdsvis Benin (+2) og Etiopia (-3).

Trener: Når Claude Le Roy entrer scenen i årets turnering er det niende gang han deltar i Afrikamesterskapet. Enda mer oppsiktsvekkende er det at han kun har mislykkes i å nå kvartfinalen én av de åtte gangene han har ledet et lag i mesterskapet til nå, da DR Kongo ble nummer tre i Gruppe B i Afrikamesterskapet i Sør-Afrika i 2013. Selv om det med tiden har blitt mange stolte øyeblikk for Le Roy, hadde han sitt stolteste øyeblikk som trener da han i 1988 ledet Kamerun til topps i Afrikamesterskapet i Marokko. Når Togo møter Elfenbenskysten er det Le Roys 36. kamp i Afrikamesterskapet, men det er nok 20. januar som er datoen Le Roy har satt en rød ring rundt før mesterskapet. Da møter han Hervé Renard, Le Roys læregutt. De to samarbeidet i Shanghai Cosco, klubben som i dag heter Beijing Renhe, Cambridge United og Ghana. Renard har ikke lagt skjul på at Le Roy har betydd svært mye for hans karriere, og utover det. “Han har gitt meg så mye i livet mitt, og ikke bare i fotball, men hvordan man utvikler seg som mann. Jeg trenger lang tid for å snakke om alt Claude har gitt meg i livet, men det er ikke dagens tema,” sa Renard etter at gruppene til årets mesterskap ble trukket i oktober.  Le Roy har alltid bosatt seg i landene han har jobbet for, noe Renard har tatt etter. Le Roy har også sine svin på skogen. I september ble han dømt til å betale en bot på 15 000 euro etter at han ble funnet skyldig av High Court of Strasbourg i “a case of forgery and usage of a false title” i forbindelse med fire overganger da han var trener for Racing Club de Strasbourg, en klubb han ledet fra 1998 til 2003. Spillerne involvert i de fire overgangene var José Luis Chilavert, Peguy Luyindula, Henri Camara og Per Pedersen. Tidligere klubbpresident Patrick Proisy ble idømt ti måneders betinget fengsel og må betale en bot på 25 000 euro, mens tidligere agent Nicolas Geiger ble idømt en bot på 4 000 euro. Le Roy, som tidligere har ledet Kamerun, Senegal, DR Kongo, Ghana og Republikken Kongo i Afrikamesterskapet, er opptatt av disiplin, og krever at alle tilknyttet landslaget går ikledd samme uniform og at alle er tidsnok til møter og måltider. Han har heller aldri vært redd for å kritisere Det afrikanske fotballforbundet (CAF), som da han i Ekvatorial-Guinea i 2015 påpekte forskjellen mellom hotellet Kongo-troppen bodde på, og det CAF-representantene bodde på. “Folk liker meg ikke fordi jeg kritiserer dem, men det stopper meg ikke,” sa han da.

Profil: Han har vært klubbløs siden kontrakten med Crystal Palace gikk ut i sommer, og var en stund klar på at han ikke ville ta en plass i Togo-troppen dersom han mente at han ikke var spilleklar, men heldigvis for alle som liker spillere som skaper overskrifter, er Emmanuel Adebayor klar for sitt fjerde Afrikamesterskap. Det skulle vært hans femte, men i 2010 trakk Togo seg fra mesterskapet i Angola etter at lagbussen deres ble beskutt på vei til den tidligere portugisiske kolonien. Adebayor, som fyller 33 år en knapp måned etter at mesterskapet er over, har vært innom blant andre Arsenal, Manchester, Real Madrid og Tottenham i løpet av en lang karriere, og selv om den høyreiste spissen nok har mistet noe av den toppfarten han en gang hadde, utgjør Adebayor fortsatt en stor trussel i luften.

Kamper

16. januar kl. 17.00: Elfenbenskysten – Togo, Stade d’Oyem, Oyem.
16. januar kl. 20.00: DR Kongo – Marokko, Stade d’Oyem, Oyem.

20. januar kl. 17.00: Elfenbenskysten – DR Kongo, Stade d’Oyem, Oyem.
20. januar kl. 20.00: Marokko – Togo, Stade d’Oyem, Oyem.

24. januar kl. 20.00: Marokko – Elfenbenskysten, Stade d’Oyem, Oyem.
24. januar kl. 20.00: Togo – DR Kongo, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.