Afrikamesterskapet: Gruppe D

Frem til den 31. utgaven av Afrikamesterskapet starter lørdag 14. januar, skal vi i Offside presentere alle gruppene i det som er en av verdens mest uforutsigbare turneringer. I dag tar vi for oss den siste gruppen, Gruppe D, som består av Ghana, Mali, Egypt og Uganda.

Ghana

Meritter: Vant turneringen på hjemmebane i 1963, vant i Tunisia i 1965, deretter på hjemmebane igjen i 1978 og i Libya i 1982. Det er kun Egypt som har vunnet flere titler.

Tropp: Razak Brimah (Cordoba), Abdul-Fatau Dauda (Enyimba), Richard Ofori (Wa All Stars).

Harrison Afful (Columbus Crew), Andy Yiadom (Barnsley), Baba Rahman (Schalke), Frank Acheampong (Anderlecht), John Boye (Sivasspor), Jonathan Mensah (Columbus Crew), Daniel Amartey (Leicester City), Edwin Gyimah (Orlando Pirates).

Emmanuel Agyemang-Badu (Udinese), Afriyie Acquah (Torino), Thomas Partey (Atletico Madrid) Mubarak Wakaso (Panathinaikos), Christian Atsu (Newcastle United), Ebenezer Ofori (AIK), Samuel Tetteh (Leifering).

Asamoah Gyan (Al Ahly), Jordan Ayew (Aston Villa), André Ayew (West Ham), Ebenezer Assifuah (Sion), Bernard Tekpetey (Schalke).

Veien til Afrikamesterskapet: Var like gode på bortebane som på hjemmebane i kvalifiseringen, og endte opp med å toppe Gruppe H, syv poeng foran Mosambik og Rwanda, og åtte poeng foran Mauritius, øygruppen som er mest kjent som ferieparadis.

Trener: Lenge før han ble kjent som treneren som ledet Chelsea til Ligacup-finalen og Champions League-finalen i 2008 etter at José Mourinho fikk sparken, kun for selv å få sparken etter at Chelsea tapte begge finalene, hadde Avraham “Avram” Grant stor suksess i hjemlandet Israel. Han har vunnet den israelske ligaen med Maccabi Tel Aviv og Maccabi Haifa, han har vunnet Toto Cup med Hapoel Petah Tikva, Maccabi Tel Aviv og Maccabi Haifa, og han har vunnet Israel State Cup med Maccabi Tel Aviv. I november 2009, en måned etter at han ble Portsmouths Director of Football, ble han klubbens manager. Han ledet dem til FA Cup-finalen, som han tapte mot sin gamle arbeidsgiver Chelsea, før han trakk seg da klubben rykket ned til Championship. Den påfølgende sesongen ledet han West Ham, men han fikk sparken da 2010/11-sesongen endte med at West Ham rykket ned. I januar 2012 ble han ansatt av Partizan Beograd, og han vant den serbiske ligaen på første forsøk. Grant har ledet Ghana siden slutten av november 2014. Han ledet Ghana til finalen i Afrikamesterskapet i 2015. Finalen mot Elfenbenskysten tapte de på straffer.

Profil: Asamoah Gyan forsvant nok fra radaren til mange fotballinteresserte da han meldte overgang fra Sunderland til Al Ain i De forente arabiske emirater, men spissen har fortsatt å score for moro skyld. Han er sine 97 landskamper den spilleren med flest landskamper for Ghana, og han er også Ghanas mestscorende spiller gjennom tidene med 48 landslagsmål. Han deltar i Afrikamesterskapet for syvende gang, men har aldri vunnet turneringen. Han var med i 2008 da Ghana ble nummer tre, og han var også med da Ghana tapte finalen i 2010 og 2015. I 2004 spilte han for Ghana i Sommer-OL i Athen. Ingen afrikansk spiller har scoret flere mål i VM enn Gyan, som har scoret seks. Han spilte for Ghana i VM i 2006, 2010 og 2014. I 2010 burde den nåværende landslagskapteinen ha sørget for at Ghana ble det første afrikanske landet som nådde en semifinale i VM, men Gyan satte straffesparket Ghana ble tildelt etter en hands av Luis Suárez i tverrliggeren og over, noe han aldri kom seg videre fra. Ghana tapte den påfølgende straffesparkkonkurransen, og måtte dra hjem.

Mali

Meritter: Ingen. Tapte bronsefinalen i 2012 og 2013.

Tropp: Soumaila Diakité (Stade Malien de Bamako), Djigui Diarra (Stade Malien de Bamako), Oumar Sissoko (Orléans).

Ousmane Coulibaly (Panathinaikos), Hamari Traoré (Reims), Molla Wagué (Udinese), Salif Coulibaly (TP Mazembe), Mohamed Oumar Konaté (RS Berkane), Mahamadou N’Diaye (Troyes), Charles Traoré (Troyes), Youssouf Koné (Lille).

Yves Bissouma (Lille), Mamoutou N’Diaye (Royal Antwerp), Lassana Coulibaly (Bastia), Yacouba Sylla (Montpellier), Samba Sow (Kayserispor), Adama Traoré (AS Monaco), Sambou Yatabaré (Werder Bremen).

Moussa Marega (Vitória Guimarães), Kalifa Coulibaly (Gent), Moustapha Yatabaré (Karabukspor), Bakary Sako (Crystal Palace), Moussa Doumbia (Rostov).

Veien til Afrikamesterskapet: Suverent best i Gruppe C, hvor Benin var det eneste landet som ga dem kamp om avansementet, men etter at Mali tok en imponerende 5-2-seier over Benin hjemme, var det aldri noen tvil om hvem som ville ta seg til Afrikamesterskapet. Ekvatorial-Guinea og Sør-Sudan, verdens yngste land, ble noen numre for små i Gruppe C.

Trener: Mali ledes av Alain Giresse, den lille midtbanespilleren som under EM i Frankrike i 1984 utgjorde en del av den legendariske “Carré Magique”, eller “Den magiske firkanten”, sammen med Michel Platini, Luis Fernández og Jean Tigana. Mannen som kun måler 163 centimeter på strømpelesten var også en del av det franske laget som ble nummer fire i VM i 1982 og laget som ble nummer tre i VM fire år senere. Giresse har også vunnet den franske ligaen og Coupe de France med Bordeaux, og ble kåret til årets franske spiller i 1982, 1983 og 1987. Etter å ha startet trenerkarrieren i Toulouse trente Giresse senere Paris-Saint Germain, før han tok fatt på en ny periode i Toulouse. Mali, som Giresse nå leder for andre gang etter å ha ledet dem for første gang fra 2010-2012, er det tredje afrikanske landet Giresse leder. Han har tidligere ledet Gabon i fire år og Senegal i to år.

Profil: Adama Traoré må ikke forveksles med den ett år yngre Middlesbrough-spilleren med samme navn, som fortsatt ikke har tatt stilling til om han vil representere Spania eller Mali. 21-åringen begynte sin karriere hos Bamako JMG Academy før han spilte for AS Bakaridjan i den maliske toppdivisjonen. Traoré fanget oppmerksomheten til franske Lille, som signerte ham i januar 2014 og deretter lånte ham ut til belgiske Royal Mouscron-Péruwelz. Høsten 2014 fikk han sin debut for Lille, og etter bare én sesong i Nord-Frankrike ble han kjøpt av Monaco. Da hadde midtbanespilleren alt gjort seg svært så bemerket i løpet av U20-VM i New Zealand. Mali ble nummer tre i mesterskapet, og Traoré ble kåret til turneringens beste spiller etter å ha scoret fire mål og stått for tre målgivende pasninger.

Egypt

Meritter: Ingen har vunnet Afrikamesterskapet flere ganger enn Egypt, som står med syv titler. De vant de to første utgavene, først i Sudan i 1957 og deretter på hjemmebane i 1959. Etter en tørke på 27 år vant de så på hjemmebane igjen i 1986, før det skulle gå ytterligere tolv år før de vant i Burkina Faso. I 2006 vant de på nytt på hjemmebane, og det var den første av utrolige tre seire på rad, da de også vant i Ghana i 2008 og i Angola i 2010.

Tropp: Sherif Ekramy (Al Ahly), Essam El Hadary (Wadi Degla), Ahmed El Shennawi (Zamalek).

Mohamed Abdel-Shafy (Al Ahly Jeddah), Ahmed Dwidar (Zamalek), Ahmed Elmohamady (Hull City), Ahmed Fathi (Al Ahly), Omar Gaber (FC Basel), Ali Gabr (Zamalek), Karim Hafez (Racing Lens), Ahmed Hegazy (Al Ahly), Saad Samir (Al Ahly).

Mohamed Elneny (Arsenal), Abdallah El Said (Al Ahly), Mahmoud Trezeguet Hassan (Royal Mouscron-Peruwelz), Tarek Hamed (Zamalek), Ibrahim Salah (Zamalek), Amr Warda (Panetolikos).

Mahmoud Abdelmoneim Kahraba (Al Ahly Jeddah), Ahmed Hassan Kouka (Sporting Braga), Marwan Mohsen (Al Ahly), Mohamed Salah (Roma), Ramadan Sobhi (Stoke City).

Veien til Afrikamesterskapet: Spilte i Gruppe G, hvor de fire lagene ble redusert til tre da det i slutten av mars 2016 ble offentliggjort at Tsjad hadde besluttet å trekke seg fra kvalifiseringen på grunn av økonomiske årsaker. Kampene deres ble annullert, og Egypt, Nigeria og Tanzania mistet dermed også muligheten til å kvalifisere seg som en av de to beste gruppetoerne. Egypt slo Nigeria hjemme og spilte uavgjort mot “The Super Eagles” borte, og la slik grunnlaget for avansement. Egypt vant gruppen, fem poeng foran Nigeria.

Trener: Egypt ledes av Héctor Cúper, mannen som alltid har nådd langt i store turneringer, men som aldri har nådd helt opp. Etter å ha startet trenerkarrieren i hjemlandet Argentina ble Cúper for alvor kjent da han ledet Mallorca til Copa del Rey-finalen i 1997, hvor de tapte mot Barcelona. Den påfølgende sesongen fikk Mallorca en viss form for revansje da de vant Supercopa de España, men så gjentok historien seg da de kom til finalen i Cupvinnercupen, hvor de tapte mot Lazio. Cúper ledet også Mallorca til tredjeplass i La Liga, klubbens beste tabellposisjon noen gang. I 1999 gikk turen videre til Valencia, som han ledet til Champions League-finalen i 2000 og 2001, men Valencia tapte begge finalene. I 2000 ble Real Madrid for sterke, mens i 2001 var det Bayern München som ble Valencias overmenn. I juni 2001 ble Cúper ansatt av Inter. Dessverre skulle argentinerens tid i Italia bli preget av nye skuffelser. 2001/02-sesongen endte med at Inter tapte det som hadde blitt klubbens første Scudetto siden 1989 da de tapte 4-2 mot Lazio i siste serierunde. I 2002/03-sesongen var den famøse bortemålsregelen det eneste som stod mellom Inter og en Champions League-finale. Tapet var ekstra tungt å svelge ettersom det var byrivalen Milan som gikk til finalen. I 2010 tapte Cúper en ny cupfinale, da Panathinaikos slo Cúpers Aris Thessaloniki i den greske cupen. 61-åringen har ledet Egypt siden 2. mars 2015.

Profil: Essam El Hadary, Ahmed Elmohamady, Mohamed Abdel-Shafy og Ahmed Fathi er de eneste gjenværende spillerne fra Egypt-troppen som vant mesterskapet for tredje gang på rad i Angola i 2010. El Hadary, som Chelsea-legenden Didier Drogba i 2012 beskrev som den beste spilleren han har spilt mot, blir historisk dersom han kommer på banen i løpet av mesterskapet. Keeperen fyller 43 år dagen etter åpningskampen i mesterskapet, og kan dermed smadre rekorden som den eldste spilleren i turneringens historie. Den tilhører for øyeblikket El Hadarys landsmann Hossam Hassan, som var 39 år gammel da han var kaptein for Egypt under mesterskapet på hjemmebane i 2006. Den 42 år gamle keeperen kan se tilbake på en fantastisk karriere. Landslagskapteinen har vunnet Afrikamesterskapet fire ganger, og ble kåret til turneringens beste keeper da Egypt vant i 2006, 2008 og 2010. Skulle han spille alle tre kampene i gruppespillet vil han også runde 150 landskamper.

Uganda

Meritter: Ingen. Tapende finalist i 1978, da vertsnasjonen Ghana vant 2-1 i finalen.

Tropp: Salim Jamal (Al Merrikh), Robert Odongkara (Saint George), Denis Onyango (Mamelodi Sundowns).

Timothy Dennis Awany (KCCA), Joseph Ochaya (KCCA), Shafiq Batambuze (Tusker), Denis Iguma (Al Ahed), Isaac Isinde (klubbløs), Murushid Juuko (Simba), Nicholas Wadada (Vipers).

Khalid Aucho (Baroka), Mike Azira (Colorado Rapids), Geoffrey Kizito (Than Quang Ninh), William Luwagga Kizito (Rio Ave), Tony Mawejje (Throttur), Hassan Wasswa (Vipers), Moses Oloya (Hanoi T and T), Godfrey Walusimbi (Gor Mahia).

Geoffrey Massa (Baroka), Faruku Miya (Standard Liège), Yunus Sentamu (Ilves), Geoffrey Sserunkuma (KCCA), Muhammed Shaban (Onduparaka).

Veien til Afrikamesterskapet: Tapte kampen om gruppeseieren i Gruppe D på innbyrdes oppgjør mot Burkina Faso. 13 poeng, som hadde vært nok til å vinne to av de andre gruppene, var likevel nok til at de gikk videre som den beste av alle gruppetoerne.

Trener: Uganda ledes av serberen Milutin Sredojević. Han tok sin første trenerjobb i Afrika da han tok over ugandiske SC Villa i 2001. Etter oppholdet i Uganda gikk turen videre til Etiopia, hvor han vant ligaen med Saint George. 47-åringen har også hatt suksess i flere turneringer på det afrikanske kontinentet. I 2006 ledet han den sør-afrikanske storklubben Orlando Pirates til semifinalen i Champions League, en bedrift han senere gjentok med sudanske Al Hilal, som han også ledet til semifinalen i Confederation Cup. I november 2011 ble Sredojević ansatt av Rwanda. Allerede i begynnelsen av desember ledet han Rwanda til finalen i CECAFA Cup, en årlig turnering for land fra Øst-Afrika og Sentral-Afrika, hvor de tapte mot Uganda på straffer. I april 2013 fikk han sparken. Måneden etter fikk han jobben som landslagstrener for Uganda. “Min afrikanske drøm startet i Uganda med SC Villa og jeg var der i tre år. De siste ni årene har jeg vært trener i Etiopia, Sudan, Sør-Afrika, Tanzania og Rwanda. Nå har jeg kommet tilbake til fotballhjemmet mitt,” sa Sredojević til BBC Sport da.

Profil: Farouk Miya startet sin karriere i Vipers SC i 2013/14-sesongen. Sesongen etter var han en sentral del av laget som vant Ugandas Premier League, da han scoret 11 mål og noterte seg for syv målgivende pasninger. Den offensive midtbanespilleren, som nylig fylte 21 år, debuterte for Uganda i 2014. 20 mål på 49 kamper for Vipers SC var nok til at Standard Liège fattet interesse for talentet, og i januar 2016 ble Miya hentet på lån av den belgiske klubben. Låneavtalen inneholdt en kjøpsopsjon, og Standard Liège lot seg raskt imponere av Miya og benyttet seg av opsjonen før 2016/17-sesongen. Miya, som også kan spille som spiss, har nese for mål, og det var hans nettkjenning mot Komorene i siste kamp i kvalifiseringen som sendte Uganda til Afrikamesterskapet for første gang på 38 år.

Kamper

17. januar kl. 17.00: Ghana – Uganda, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.
17. januar kl. 20.00: Mali – Egypt, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.

21. januar kl. 17.00: Ghana – Mali, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.
21. januar kl. 20.00: Egypt – Uganda, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.

25. januar kl. 20.00: Egypt – Ghana, Stade de Port-Gentil, Port-Gentil.
25. januar kl. 20.00: Uganda – Mali, Stade d’Oyem, Oyem.