Rettighetene etter eksamen

This content has been archived. It may no longer be relevant

Eksamensperioden er i full gang, og om ikke veldig lenge kan de fleste studenter ta en velfortjent sommerferie. Prorektor ved Høgskolen i Bergen, Bjørg Kristin Selvik og avdelingsdirektør for studieadminstrativ avdeling ved Universitetet i Bergen, Christen Soleim, forteller at HiB og UiB har sine siste eksamener 15. og 17. juni.

Stryk på tredje forsøk

Det er kjent at man har tre forsøk på en eksamen, og Selvik forteller at denne praksisen gjelder også på høgskolen, med ett unntak.

– Når det gjelder praksis, så får man bare en ekstra mulighet, sier hun.

Det mange kanskje lurer på er hva som skjer dersom man stryker på den siste sjansen man har på eksamen, og Soleim fra UiB forklarer at det kan oppstå ulike situasjoner:

– Ja, der er det et skille mellom hvorvidt det emnet man tar eksamen i er en obligatorisk del av studieprogrammet ditt eller ikke.

Han forteller at hvis ikke emnet er en obligatorisk del av studieprogrammet, så kan man lettere erstatte emner med et annet emne. Men hvis det er et obligatorisk emne du stryker en tredje gang på, så er det en helt annen sak.

– Det er mulighet for å klage på dette, og rett og slett få en dispensasjonssøknad og dermed få et fjerde forsøk. Men også her er praksisen litt ulikt fra fakultet til fakultet, og fra fag til fag, på hvilken grad om man da innvilger en slik dispensasjon.

Soleim forteller videre at en slik situasjon er mer utbredt på fusjonsstudiene enn de andre studiene.

Sen sensur, samme vilkår

Selvik forteller at sensuren deres skal falle innenfor tre uker.

– Seneste utleveringsfrist er tre uker, slik som det er fastslått i Universitets- og høyskoleloven. Vi har sagt at hvis den faller på røde dager, på hverdagene, så legger vi inn de i tillegg. Sånn at det blir 15 virkedager.

Hun forteller også at sensuren for masteroppgaver faller seks uker etter innlevering.

Selvik sier det er ingen grunn til bekymring dersom sensuren skulle kommet for sent.

– Det går ikke utover klagefristen. Den fristen løper ut fra den dagen sensuren blir bekjentgjort, slik at den er tre uker uansett.

Hvordan fungerer klaging?

Karakterer har mye å si for oss studenter, og det er ikke alltid man blir fornøyd med den sensor gir eksamensbesvarelsen din, og da har man rett til å klage.

Soleim forteller at institusjonene følger de samme vilkårene, i og med at dette er fastsatt i Universitets- og høgskoleloven.

– Ved en klage er det nye sensorer som får eksamensbesvarelsen til vurdering. De får ikke vite hvem studenten er, og de får ikke vite hvilken karakter han eller hun fikk i utgangspunktet, eller hvilken begrunnelse som ble gitt ved førstegangssensur.

Soleim forteller videre at det er blindsensuren, som ble innført i 2014, som gjør at sensoren ikke besitter noe informasjon om den første eksamen.

– Ved klaging kan du få endret karakteren både til gunst og til ugunst, sier han.

Hør hele intervjuet her:

Hva blir til lån og hva blir til stipend?

Det blir også snakk om penger hvis man stryker ved en eksamen. Hva blir gjort om til stipend og hva blir gjort om til lån? Selvik forteller at slike spørsmål bør først og fremst gå til Lånekassen, men forteller videre at man har en viss frist for å bestå en eksamen.

– Det er jo slik at det er en fire års frist for å få gjort lån om til stipend. Dermed har man litt tid på seg til å ordne opp i dette.

Hun presiserer videre at det er Lånekassen man må gå til for å få svar på slike spørsmål.

Ting man bør være klar over

Selvik forteller at man først og fremst må være klar over når sensuren faller, slik at man blir klar over resultatet fort som mulig.

– Så må en jo kunne be om begrunnelse, hvis en er usikker på om en har fått rett karakter. Også her er må man holde fristen, som er en uke etter sensuren har falt.

Hun gjentar at klagefristen er tre uker etter sensuren har falt, eller etter man har fått begrunnelse for karakter. Hun presiserer hvor viktig begrunnelsen er:

– Mitt gode råd er at du bør be om begrunnelse før du klager, og faktisk sette deg godt inn i den begrunnelsen, for slik som Soleim sa tidligere, så er det noe med at det kan også slå ut den andre veien. Ikke klag hvis du tenker at du egentlig ligger i det nedre sikt.

Soleim presiserer igjen på hvordan blindsensuren fungerer, og at det ikke hjelper å argumentere for en bedre karakter ved en eventuell klage.

– Klagen du selv skriver vil heller ikke følge med til klagekommisjonen. Så selv om du argumenterer så godt du kan for hvorfor du burde hatt en annen karakter, så vil ikke klagekommisjonen få se det heller.

Soleim og Selvik forteller at man kan finne mer informasjon på rettigheter etter eksamen på HiB og UiB sine sider, og man kan ta kontakt ved studieveileder ved fakultetene dersom man skulle være usikker.