Plutopop This content has been archived. It may no longer be relevant
Solbrillene er på, jakkene er av og humøret er på topp. Vi har invitert Peter Estdahl på en pale ale i solveggen på Studentsenteret. Han trapper opp i kjole og sier overbevisende at dette er dét plagget han har på seg aller mest, både av og på scenen.
Peter er låtskriver og musiker fra Tromsø. Han bor for tiden i Oslo der han driver på med forskjellige prosjekter, blant soloprosjektet som blir å høre på Landmark ikveld. I januar ga han ut sin første EP, med tittel EP.1, som soloartisten “Peter Estdahl”. Resultatet er en nydelig mix av akustisk gitar, synth-innslag og en sårbar, men kraftig stemme. P3 har tidligere omtalt stemmen hans som ”episk englesang”, og vi er enige.
I solveggen sitter latteren løst og praten flyter fint.
I din egen bio står det at ”noen” synes du er cocky, mens ”andre” synes du er søt? Hvor kommer cockyness’en fra?
– Jeg vet ikke hvor folk har det fra, men de sier nå så. Hvis du skal klare å motiverer deg selv til å drive med musikk, et yrke der ingen klapper deg på skuldra og forteller deg at det du gjør er viktig, og der du for det meste sitter på rommet ditt og bruker mye energi på å overbevise deg selv om at du ikke ”waster” livet ditt, så tror jeg man må ”claime” sin selvtillit. Og det kan oppfattes som litt cocky, men det er for å i det hele tatt å klare å overleve.
Tidligere hadde du et annet soloprosjekt – Kid Exodus – hvordan var det forskjellig fra det du gjør nå?
– Det var litt det samme som det jeg gjør nå, men jeg hadde et kult engelsk navn fordi jeg skulle bli popstjerne.
Hva skjedde med popstjernedrømmen?
– Det gikk i dass. Så jeg begynte på nytt, tok mitt eget navn og så gir jeg det et nytt forsøk.
Er musikken annerledes nå?
– Ja, litt. Det er ikke bevisst, men jeg har blitt litt eldre og fått andre referanser. Musikken nå føyer seg inn i vår samtid; elektronisk, ambient og psykedelisk.
Kommer du til å gi ut noe album i nærstående fremtid?
– Den første EP-en heter jo EP.1, så det antyder at det kommer flere. Det blir et par EP-er og så kommer det nok en plate. Men jeg hører definitivt til den nye garden som ikke tenker at man nødvendigvis må gi ut album!
Får vi høre noen nye låter i kveld?
– Jupp.
Peter Estdahl spilte med Casa Murilo i omkring ett år, men måtte gi seg da han ville satse på solokarrieren. Peter og guttene i ”Casa” er stadig vekk gode venner, og Peter kunne fortelle at de fremdeles skriver musikk sammen – kanskje kommer det et nytt samarbeid derfra?
Du var på turné med Casa Murilo, hva var den kuleste opplevelsen fra det?
– Det er mye bra å velge i! Jeg var i St. Petersburg i fjor. Der begynner popmusikken å komme seg, men de har fortsatt mye å ta igjen. De er ikke så vant til å høre noen spille en ”straight” rockekonsert, noe vi gjorde med Casa Murilo. De behandlet oss som om vi var fuckings Beatles. Vi signerte t-shirts, CD-plater, tits og whatever!
Hvilken musikk hører du på til vanlig?
– Jeg er inne i en skikkelig britpop-periode, og hører bare på Stone Roses, Oasis – Manchester-musikk ala 1990. Det appellerer veldig til meg nå med masse effekter på gitar og groovy trommer.
Hva ville du hørt på på en solskinnsdag som denne?
– Da ville jeg satt på Mac Demarco med ”Ode to Viceroy”!
Det var så hyggelig i påskesolen med Peter i dag at vi like gjerne tar turen til Landmark i kveld. Gjør som oss – det ryktes at gutten gjør en killer sceneopptreden, noe som bare skulle mangle for en så karismatisk fyr. Dørene åpner kl. 20:30, og første live act er Lars Dyngeland som setter stemningen med låter fra sitt kommende debutalbum.