admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Men hvem oppfører seg best på nett? Og hvor går egentlig grensen for publisering av bilder og statusoppdateringer.
Vi i Jentegarderoben har brukt september måned på å diskutere generasjoner, både den yngre og den eldre. Barn, ungdom, voksne og gamle har fått en felles interesse de siste årene; nemlig Facebook.
Gjennomsnittsalderen til Facebookbrukerne har steget, og en får nå kommentarer og likes fra både mamma og bestemor. Av mine egne foreldre og besteforeldre er det foreløpig bare mamma som er å finne på Facebook, men tiden vil vise.
Til min store glede er hun en av de som aldri skriver statuser eller legger ut kleine familiebilder.
Sutrer og skryter til hele verden
Det er mange andre ungdommer som får gjennomgå fra sine foreldre. Jeg har sett så altfor mange bilder av vennene mine der de som treåring står naken på stranden og viser den lille krabben de har fått i håven sin. Og jeg tviler sterkt at denne personen ønsker å vise hele sin oppvekst, uten klær, til alle de 800 vennene de har på Facebook.
Men det verste må være de voksne som skriver lange statuser om hva dagen deres har gått ut på. Hvor fælt det var på jobb og hvor vanskelige unger de har, som nekter å spise grønnsakene sine. Det er ikke alltid så veldig interessant for alle andre.
Noen facebookprofiler kan minne om personlige dagbøker der de legger ut sine innerste tanker og problemer, bare at det er mulig å kommentere og like dagens sutring.
Det virker som at de ikke skjønner hva det å dele ting på Facebook betyr.
At det de skriver om den snørrete ungen som vekker hele nabolaget, faktisk kan dukke opp på nyhetsstrømmen til foreldrene.
Eller at de psykiske lidelsene de beskrev i et milelangt innlegg, virker som et skrik etter oppmerksomhet. Skriv det i en dagbok eller snakk med psykologen din. Det er ikke kult for barna dine at alle vet alt om alt i livet ditt. Facbookchatten er til for å brukes.
“Unge og dumme” i mer private sfærer
Nå skal jeg ikke si at ungdommen ikke skriver ugjennomtenkte tekster på mediet, men flere har lært av våre feil og skjønner at ikke alt egner seg på Facebook. Internett og sosiale medier har vært en stor del av dagens ungdoms – og min – oppvekst, og av alle de dumme feilene vi gjorde, ble de fleste gjort mens vi fortsatt var i læringsfasen.
I motsetning til alle foreldre som nå gjør det i voksen alder, og ikke kan skylde på at de var unge og dumme.
Bare prøv å gå gjennom Facebookprofilen din fra de første årene. Klarer du å stå for det du har skrevet og være stolt?
Jeg vil vel egentlig ikke innrømme at jeg som 15-16 åring skrev tragiske kjærlighetsstatuser og uendeleg mange meningsløse innlegg. Men det skjedde nå likevel.
Jeg vil påstå at den yngre generasjonen i det siste har blitt, i større grad, opptatt av privatlivet og ikke lenger ønsker å legge ut alt om seg selv tilgjengelig for hele verden. Spesielt da mange av oss er i en fase der jobbsøking er i fokus, og alle vet at din fremtidige sjef skal “stalke” gjennom hele profilen din.
Ikke alle søker den samme eksponeringen som tidligere og har tatt i bruk Snapchat og stengte Instagramprofiler. Vi har fremdeles lyst til å dele øyeblikk og tanker med hverandre, men da til utvalgte venner, og ikke potensielt med hele verden.
Jeg synes dette er en veldig positiv utvikling blant unge, nå er det bare de eldre som må læres opp.
Siste podcaster