admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Tegneserietegner Ola Lysgaard har laget tegneserier siden han var 12, og har de siste fem årene rukket og gi ut en rekke forskjellige titler, blant annet den grafiske romanen Haugson, som har høstet gode kritikker.
Denne helgen er Lysgaard aktuell med utgivelse på Raptusfestivalen, og til Flate Sko forteller han om hans tanker rundt festivalen, tegneseriene hans, hvordan vinterdepresjon gjorde ham til serietegner, og sine beste tegneserietips.
– Jeg skal promotere litt eldre greier på Raptusfestivalen i år. En samling av mine gamle stripeserier, Super Nok og Mørketid.
Sistnevnte stripeserie kan trygt beskrives som rimelig dystre greier:
– Det var emo-perioden min! Siste vinteren hjemme på Røros, Norges kaldeste bygd, var det en måned med 40 minusgrader. Jeg hatet alt, og vi hadde ti timer norsk i uken hvor jeg bare satt og tegnet sutrete stripeserier som ikke skulle gis ut, men som
endte opp i Dagbladet. Så da ble jeg stripetegner, forklarer Lysgaard.
– Når jeg sier jeg lager tegneserier så er svaret ofte “Åja, jeg liker Pondus.”, og det gjør folk som driver med tegneserier litt oppgitt.
Stigmatisert kunstform
Når det gjelder stigmatisering av tegneserien som kulturell uttrykksform, mener Ola vi har kommet et stykke, men at det fremdeles er litt igjen til man har oppnådd allmenn aksept.
– Vi har jo fått litt aksept i høykulturen i det siste, med Steffen Kvernland sin Munch, og mange bra norske undergrunnsutgivelser. Så de som bryr seg om billedkunst har fått vesentlig mer respekt for tegneserien, men blant folk flest er saken en annen. Når jeg sier jeg lager tegneserier så er svaret “Åja jeg liker Pondus.”, og det gjør folk som driver med tegneserier litt oppgitt.
På bergensk undergrunnsforlag
Ola utgir tegneseriene sine på bergenske Überpress forlag.
– Überpress er et veldig kult bergensk forlag som ble startet for fire år siden. Grunnsteinen deres er en utgivelse av en storformatantologi to ganger i året med sjangertegneserier med et bestemt tema. Denne gangen er det apokalypse. Tidligere har vi hatt horror, sci-fi, vikinger, zombier, alt mulig. Alle skaperne får frie tøyler og lager en serie på 5-12 sider, slår det sammen i en flott utgivelse og selger det på Raptus, Outland og forskjellige festivaler og signerer og har det gøy.
Bidraget Lysgaard har denne gangen heter Future Farmers, og er en ganske spesiell greie, som han har laget sammen med Ida Neverdal og Julian Paulsen Blytt.
– Den handler om at genmanipulert frukt har mutert til monstre og tatt over planeten, og framtidens bønder må bekjempe dem. Ideen fikk vi sist gang vi var samlet på seriefestival, hvor det var en gjeng bønder som ga ut flatbrød utenfor festivalområdet under banneret Future Farmers. Vi tenkte “Dette må jo bli en tegneserie!”. Den er tegnet av Ida, tusjet av meg og farget av Julian. Jeg bidrar også på en serie i samme nummer som heter Frelse, forteller Lysgaard.
For de som ennå ikke er overbevist, har Ola noen anbefalinger:
– Brecht Evans’ På feil sted anbefaler jeg på det varmeste. Også Chris Ware sin Building Stories, som er en enorm spilleske med masse forskjellige trykksaker som sammen danner en historie. Videre er det en pocketbok som heter Jimmy Corrigan: the smartest kid on earth, som noen kaller den beste tegneserien noensinne.
Hør hele Flate Sko-intervjuet med Ola Lysgaard her:
https://soundcloud.com/flatesko/flate-sko-intervjuer-ola-lysgaard-om-tegneserier-raptusfestivalen-uberpress-mm
Vi gjør oppmerksom på at journalisten har illustrert utgivelser for forlaget som her omtales.
