Den nye høgskolen holder ikke mål

This content has been archived. It may no longer be relevant

Splitter nye HiB på Kronstad står som et symbol på studentbyen Bergen, med egen bar, idrettssenter og et storslått uteområde og inngangshall. Høgskolen får skryt for lokalene, men studentene etterspør lesesaler og tilgjengelige grupperom.

Studentene mener at skolen har brukt for mye penger på det estetiske, der de heller burde brukt pengene på å bygge ut klasserom. Med fullbookede grupperom og ikke en eneste lesesal, er det lite areal for å studere og lese.

– Det er ikke ukjent for oss. Det ble tatt opp på allmøte for et par dager siden av studentene. Det visste vi helt fra begynnelsen av, at arealet var for lite i forhold til den veksten høgskolen hadde hatt, så vi var forberedt på dette. Hele designet og tankegangen på bygget har vært at det skal være et mest mulig åpent bygg, og folk skal kunne utnytte de ledige kvadratmetrene i bygget. Vi sliter med mer skjermede steder som studentene kan studere, sier høgskoledirektør Audun Rivedal. 

Han legger også til at det kun er 2 måneder siden de har flyttet inn, og i forhold til det som han fryktet kunne bli et mye større kaos har det gått usedvanlig smidig, og det er ikke minst takket være studentene som klarer å tilpasse seg og ta i bruk bygget på en fantastisk måte.

Hør hva studentene mener om den nye høgskolen:

Planleggingen av det nye høgskolebygget startet for mer enn 10 år siden.

– Da så vi på andre studiesteder, at på den tiden studerte studentene på andre måter, og de var ikke så avhengige av lesesaler. Store arealer på lesesalene stod tomme store deler av arbeidsdagen, med unntak av eksamensperioden. Det tror jeg har vært litt styrende for hvordan det endelige designet ble, men det skal også legges til at det er ca 80 grupperom som er tilgjengelige gjennom arbeidsdagen, og etter den ordinære undervisnigstiden er over, påpeker Rivedal.

Men veldig mange av grupperommene er overbooket. Studentene blir svært frustrete over at det står tomme grupperom som de ikke kan benytte seg av bare fordi de som har booket dem ikke tar de i bruk selv.

– Dette må vi gå igjennom sammen med studentene og avdelings- og instituttlederne, for det tar seg ikke så godt ut når det overbookes grupperom som blir stående tomme. Dette er vi oppmerksom på, og dette skal vi ta tak i.

Må vekk fra skolen for å ha undervisning

Studentene på den nye høgskolen må reise bort fra skolen i enkelte av skoletimene sine. Siden Kronstad ikke er stort nok leier høgskolen i dag ca. 10-12 000 kvadratmeter i Møllersvegen, der skolen har vært i hele dens levetid. Der har de satt av en del lesesaler til studentene. I Møllersvegen er det ca 1000 studenter. Riveland mener at vi må se på de to studiestedene i sammenheng. Både lærere og studenter må akseptere forflyttningen mellom campusene etter undervisningsopplegg.

– Knappheten på areal vil bare fortsette, for skolen vokser og vil fortsette å vokse. I 2017 har vi fått varslet at lærerutdanninga blir 5-årig, så det er klart at knappheten blir større, og det er det viktigste argumentet vårt for å kunne utvide noe areal, fortrinnsvis på Kronstad.

Rivedal, sammen med høgskolen, vil gå gjennom dette med studentorganisasjonen, og se etter hva de kan finne av tilpasninger og få til en mer smidig bruk av arealene. Han påpeker også at studentene har vist usedvanlig stor smidighet. Det tror han er fordi studentene liker seg i de byggene de tilbyr. Men noe kan justeres på, og det kan være ulike faglige opplegg og tradisjoner som gjør at en veksler mer mellom store forelesninger og mindre gruppearbeider som gjør at lærerne beslaglegger en del av grupperommene som ikke blir utnyttet godt nok.

– Vi må gå nærmere inn i arealutnyttelser slik at studentene kan få tilgang til mer skjermet plass å lese på. Dette er ting vi må se på i tiden foran oss, slik at vi kan gjøre dette bedre når vi starter opp neste år.

Fikk du ikke med deg saken på fredagens sending? Hør den her:

LES OGSÅ: Svømmeundervisningen må skje uten basseng