admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Radio Eldrebølgen elsker vafler og tar det på alvor. Vi har brukt masse tid på å få folk, eller rettere sagt, egne rekker til å forstå seg på vaffelens betydning og viktighet i det moderne norske samfunn. Undertegnede tvang på denne personen så mye deilige vaffler med sjokolademousse, vaffler med cabaret, vaffeltoast, mosse-vaffelen, altså vaffel med wienerpølse og ketchup, og da vi var kommet til veiens ende ble det en slags bråstopp. Makkeren min tok hatt og stokk og gikk sin vei. Inn i manesjen kom ei som elsker vaffler, men som også var eventyrlysten og klar for å finne nye måter å gjøre vaffelen til noe helt nytt og spennende.
Løpetur til nærmeste kebab-bule
Det nye radarparet gikk hardt ut fra første stund. Grove vaffler ble laget og prøvd, og brunostvaffler slet ned ganen. Ting fungerte, men dette var ikke retningen vi egentlig ville ta. ”Hvorfor ikke prøve noe helt annet”?, spurte hun. ”Hvilke veier tenkte du?”, var jeg rask til å svare. ”Hva med å prøve noe ingen noensinne har prøvd før?” Og sånn gikk det altså til at vi satte oss ned, undertegnede og min makker Karoline, for å finne ut hvilken vei mann aldri har gått ned. Etter noen ganske stille minutter ble det plutselig blendende lyst i radiolokalet, hvor vi satt. ”JEG HAR DET”, utbasunerer Karoline. ”Jeg setter på vaffeljernet og du løper ned på nærmeste lugubre kebab-bule”. Greit nok, jeg har en anelse om hvilken retning hun vil. Og jeg gjør som hun sier.
Like før sending tok til stekte Karoline vafler til den store gullmedaljen, mens det så ut som om jeg gikk for norgesrekorden på sekstimeter, der jeg i god driv løp avgårde til nærmeste kebab-sjappe. Tung i pusten klarte jeg så vidt å få bestilt en god gammeldags pitakebab, og en litt mer vegetarvennlig falaffel, en matrett, som i navnet, kan høres ut som en vaffel, bare litt mer eksotisk. Da jeg løp opp igjen til toppen av Høyden, var jeg så andpusten at Karoline umulig kunne skjønne et eneste ord av det som kom ut av munnen min. Men hva gjorde vel det? Jeg kom i grevens tid. Vi var i ferd med å gå i studio, Karoline og jeg. Hun med et lite tårn av velduftende vafler, mens jeg kom med en pose, med et innhold som ingen av oss har sett i edru tilstand.
Vestlandsinspirert rullekebab
Det er kanskje ikke alle forunt å spise verken vafler eller nattmat til lunsj. Vi burde kanskje føle oss privilegerte? Men det er ikke så lett når du fyller opp denne vakre vaffelen med noe du forbinder med dårlige sjekkereplikker og tequila-shots. Ofte er det jo slik at to gode ideer kan slås sammen til en dårlig? Selv om du elsker hovedrett og forguder desserten, så ville du ikke latt de dele tallerken og bli ett og samme måltid? Kjøtt-bløt-kake, for eksempel?
Jeg plukket forsiktig ut de ulike ingrediensene fra kebaben, og danderte de på vaffelen, før den til slutt ble rullet sammen som en tradisjonell vestlandsinspirert rullekebab. Karoline rett og slett frem gaffelen og rev av en bit av sin falaffel og la den midt på vaffelen, med lefsen og det hele. ”Noen er litt mer dristige enn andre”, tok jeg meg selv i å tenke litt for høyt.
”Dette er ikke spiselig”, utbryter Karoline idet første bit er svelget. ”Dette er ikke så ille som først antatt” er min egen dom etter første bit. ”Smaken av vaffelen overdøver smaken av sausen, og kjøttet. Heldigvis”, legger jeg til. Vi prøver begge, som de stolte vaffelelskerne vi er å spise opp en hel vaffel. ”Nei, der overtok kebaben vaffelsmaken”, må jeg innrømme, mens Karoline står på sitt og sier det ikke er spiselig. En hel vaffel med dette fyllet vil vise seg som en umulighet å gjennomføre. Vi legger begge fra oss vaffelen. Bukkekjekk som jeg er gir jeg smaken dommen tre av fem vaffelhjerter, mens Karoline kontant dømmer den nedenom og hjem, en av fem. Tavlen må vaskes ren og fylles med nye ideer før neste vaffelrunde gjennomføres.
Vi har altså testet ut en litt orientalskinspirert kebab Til neste vaffel-spalte har jeg en ide om å ta turen til Italia. Italienerne er for det meste kjent for å være verdensmestere på kjøkkenet. Visst må vel noe av det de lager kunne matches med vår deilige norske vaffel? Barolo og mozzarella, here we come!
