admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Romerrikets fall kastet Europa ut i en dyp kulturell krise. Mange steder i Europa ble bøker og biblioteker ødelagt. Andre steder sluttet kopieringen av tekster, som gjorde at bøkene gradvis forvitret og ble ødelagt. Bare i noen få enklaver fortsatte den nitidige kopieringen av tekster for hånd.
– Skal vi snakke om mørke århundrer i den europeiske historien, er det tiden fra 550 til 750. Med noen hederlige unntak, er det svært lite materiale som har overlevd i håndskrifter fra denne perioden, sier Åslaug Ommundsen. Hun er middelalderekspert og forsker i skriftkultur ved Institutt for Litterære, Lingvistiske og Estetiske fag ved Universitetet i Bergen.
Greskfilologen Gjert Vestrheim, som er førsteamanuensis ved samme institutt, beskriver en lignende krise i det østlige middelhavsområdet.
– Situasjonen i Bysants i den tidlige middelalderen ligner mer på Vest-Europa enn man skulle tro. Først på grunn av krig med Persia, og så de arabiske invasjonene, hadde man ikke overskudd til å opprettholde skriftkulturen på samme nivå som før.
Redningsaksjonen
Det var først i karolingertiden, fra år 750 til 850, at tekstformidling og lesing fikk et nytt oppsving. Det ble avgjørende.
– Hvis en tekst ble kopiert i karolingertiden, har vi den stort sett i dag. Dersom en tekst ikke ble kopiert rundt år 800, har vi den stort sett ikke, forteller Ommundsen.
Kopiering av en bok tok om lag et halvt år.
– Karolingertiden er også et viktig skjæringspunkt for selve dokumentenes overlevelse. Veldig få av de fysiske tekstene vi har bevart er eldre enn denne perioden, legger Vestrheim til.
Den karolingiske renessansen er oppkalt etter Karl den store, frankernes leder. Han erobret store deler av Vest- og Sentral-Europa og reddet paven fra de heretiske lombarderne. Som takk ble han kronet til romersk keiser av pave Leo III på selve juledagen i Peterskirken i Roma. Ved hoffet til keiseren i Aachen var det et stort bibliotek og et scriptorium hvor det ble systematisk samlet inn og kopiert antikke tekster.
Del av karolingernes statsbyggingsprosjekt var å utdanne mange prester som kunne frelse undersåttenes sjeler, men også gjøre det store keiserriket mulig å styre. Imidlertid var ikke beveggrunnen for reformene bare religiøse og politiske. Keiseren var selv svært interessert i bøker, kunnskap og utdanning. På hans ordre ble det systematisk samlet inn antikke tekster.
– Karl den store fikk inn eksperter fra utkanten av Europa, fra England og Irland. Vi har en forestilling om at Italia og middelhavsområdet alltid har vært sentrum for europeisk kultur, men det er ikke alltid tilfelle. I tidlig middelalder var den latinske skriftkulturen ganske avansert i periferien. En forklaring er at folk på de britiske øyene måtte lære seg latin som et fremmedspråk fra klassiske kilder, forteller Gjert Vestrheim.
Den lærde engelskmannen Alcuin av York ledet hoffbiblioteket i Aachen. Med keiserens støtte satte han i sving et helt nettverk av skrivestuer, hvor antikke bøker ble samlet inn og kopiert i en storstilt redningsaksjon. Bøkene fikk deretter plass i domkapitler og klostre i hele Europa.
Teknologiske fremskritt
En av årsakene til at bøker kunne overleve i mange, mange århundrer var det holdbare materialet de ble laget på.
– I antikken ble bøker skrevet på papyrus, som ble produsert i Egypt. Fra den sene romertiden kuttes de regelmessige handelsforbindelsene, og pergamentet overtok, forteller Ommundsen.
Pergament er fint preparerte dyrehuder, som er ekstremt slitesterke. Det kreves en ikke ubetydelig arbeidsinnsats for å ødelegge pergament.
– Pergament var imidlertid dyrere enn papyrus. I perioder ble pergament til og med brukt på nytt, og ble skrapt rent. Av og til kan man restaurere og lese den underliggende teksten bak “ny” tekst fra middelalderen, såkalte palimpsester, forteller Gjert Vestrheim.
Den neste store perioden i europeisk tekstskriving er fra 1100-tallet. Det var da en intellektuell oppsving som sammenfalt med det gotiske gjennombruddet i arkitekturen og musikken, korstogene, universitetene og de første stegene mot statsdannelse i land som Frankrike, England og Tyskland. I denne perioden fikk også greske forfattere en oppsving – som påvirket den høviske ridderkulturen i Europa.
– Ovid er helt ekstremt populær i denne perioden, sier Vestrheim.
Mot slutten av middelalderen gjorde trykkpressen litteraturen lett tilgjengelig for alle.
En uuttømmelig kilde
En av konklusjonene i samtalen er at antikken forble en uuttømmelig kilde som ble øst av gjennom hele middelalderen. Det utfordrer barnelærdommen om at det først var i renessansen at antikken fikk stor påvirkning på europeisk kultur.
– Når man sier at renessansehumanistene “gjenoppdaget” en gitt bok av for eksempel Livius, er det ikke riktig. Ja, de fant Livius, men denne boken hadde jo stått et sted, og vi vet ikke hvor mange som faktisk hadde lest den. Renessansehumanistene laget overskrifter av at de fant bøker de selv ikke hadde før, men som andre faktisk hadde hatt tilgjengelig hele tiden, sier Gjert Vestrheim.