This content has been archived. It may no longer be relevant
Hvem er doktoren i Doctor Who? Vel, det er hele poenget: ingen vet. Hovedpersonen i Doctor Who kaller seg selv for Doktoren. Hva han egentlig heter er en godt bevart hemmelighet, og det er en løpende vits at folk derfor sier “Doctor Who?”, et spørsmål som aldri får et svar
Det vi vet er at han er den siste av sin folk. Han har viet sitt liv til å beskytte menneskeheten, hovedsakelig fordi han liker oss. Flaks. Hele resten av universet vet at om noen tusener av år kommer vi til å være universets herskere, og mange ønsker å stoppe oss før det skjer. Det eneste som står mellom motstanderne og oss er Doktoren.
Hvis Doktoren blir dødelig skadet har han én måte å overleve på; regenerasjon, å bli til en fullstendig ny person. Den nye Doktoren har nytt utseende, ny personlighet, ny smak og ny klesstil. Doktoren har i løpet av serien gått fra å være en alvorlig, gammel mann til en skøyete kar med krøllhår, langt skjerf og en forkjærlighet for jelly babies og videre til en mann med stangselleri i jakkelomma. Og så videre.
Doktoren har gjennom tidene har blitt spilt av elleve ulike skuespillere (snart tolv, Matt Smith som er dagens Doktor, pensjoneres om ikke lenge fra rollen), og serien har kunnet gå fra 1963. Mellom 1989 og 2005 hadde den en lang pause som kun ble avbrutt av en film i 1996.
23. november feiret Doctor Who 50 års-jubileum. Dette er grunnen til at tirsdagens episode av Med Gandalf til Galaksen er viet Doktoren og hans verden.
ROSE, JACK, MICKEY, DONNA, MARTHA, AMY, RORY & CLARA
Doktoren reiser sjelden alene. Reisefølget hans består av mennesker som enten blir med på grunn av kjedsomhet, eventyrlyst eller som flykter fra noe hjemme. De blir med ham på reiser i tid og rom for å oppleve universet. I det siste har det vært en flyktende brud, hennes forlovede, en kidnappet brud, en chav, en lege, et udødelig menneske fra det 52.århundre og en umulig jente.
Det er ikke bare fryd og gammen å være Doktorens kompanjong. Noen blir fanget i tid, i rom eller i parallelle univers. Andre overlever, men blir så endret av det de opplever at de ikke helt fungerer blant «normale» mennesker etterpå. De har sett universet ta slutt og barn som ofres for at planeter skal overleve, men også ting som er så vidunderlig vakre at livet på jorden aldri blir det samme igjen.
HVOR BEGYNNER MAN?
Begynn med doktor nummer ni! Da serien begynte i 2005 åpnet de for at ikke alle hadde fulgt med fra 1963 av, og serien har derfor en ganske god forklaring i åpningsepisoden. For å gjøre det litt lettere for deg, har jeg laget en liste over de to beste episodene for hver doktor siden serien startet på nytt i 2005, seks episoder totalt. (Syv hvis du teller dobbeltepisoden The Empty Child / The Doctor Dances).
Doktor nummer ni, Christopher Eccleston:
Rose (Sesong 1, episode 1)
Hva ville du gjort hvis livet ditt var en evig runddans av jobb, pub og kjedelige dager? Rose velger å gjøre noe med det. Hun møter Doktoren på flukt fra plast-mannekenger som har overtatt handlesenteret hun jobber på og drept sjefen hennes. Romvesener skremmer henne ikke, men hun blir først med videre når Doktoren avslører at de ikke bare kan reise hvor som helst i verdensrommet, men også når som helst.
ADVARSEL: Denne episoden gjør ikke serien noen tjenester. Den er heller elendig, om sant skal sies, men siden det er første episoden forklarer den litt om hvem Doktoren er og hva han gjør. Allikevel anbefaler jeg deg egentlig å heller lese Neil Gaiman sin introduksjon, og følge hans råd. For de litt mer seriøse har Time en artikkel for de som vil hente seg inn.
The Empty Child/ The Doctor Dances (Sesong 1, episodene 9 og 10)
Rose og Doktoren havner i London under blitskrigen. Et lite barn i gassmaske går rundt på nettene og spør etter moren sin. Alle han tar på, blir forandret til monstre, med gassmasker istedenfor ansikter. Men hvem er barnet? Og hvem er moren hans, som han roper etter?
“Mummy! Are you my mummy?”
De skumleste Doctor Who-episodene er alltid mine favoritter. Denne har gitt meg konstant gassmaske-fobi, og er en episode jeg kun kan se på dagtid. Noe av det jeg elsker med serien er hvordan den ene episoden er blomster og sommerfugler og den neste er horribel, horribel horror.
Doktor nummer ti, David Tennant:
Blink (Sesong 3, episode 10)
“De kommer. Englene kommer for å ta deg, så lytt; livet ditt avhenger av dette: Ikke blunk. Blunk og du dør. Ikke snu ryggen til dem. Ikke se vekk. Og ikke blunk. Lykke til.”
Doktoren er fanget i 1969, og den eneste som kan redde dem er Sally Sparrow. Problemet er bare at englene vet om henne. Og hvis hun blunker, kommer de til å drepe henne.
Nok en horror-episode. Som sagt: de er mine favoritter. Denne dreier seg om de høfligste massemordere noensinne. Hvis englene rører ved deg, sender de deg tilbake i tid så du får leve deg selv ihjel. I det ene øyeblikket er du i London i 2007, i det neste befinner du deg på den viktorianske landsbygda. Den eneste måten du kan kommunisere med venninnen du etterlot deg i vår tid, er ved å sende barnebarnet ditt til henne med et brev. Hjerteskjærende og horribel; alt jeg liker med Doctor Who!
The Shakespeare Code (Sesong 3, episode 2)
Doctoren og Martha besøker Shakespeare, og finner ut at selv i middelalderens London er de ikke trygge fra vesner som vil over ta verden. Finnes det faktisk hekser? Og hva vil de med Englands største dikter?
Denne episoden er valgt ut rett og slett fordi det viser en annen side med serien. Det tullete og fjasete som gjør serien så fantastisk. Doktoren og Martha løper rundt og siterer Shakespeare til Shakespeare selv, som hver gang synes det er like bra og mumler at han kanskje skal bruke det i et skuespill.
Doktor nummer elleve, Matt Smith:
Vincent and the Doctor (Sesong 5, episode 10)
Et romvesen dukker opp i ett av Van Goghs bilder. Doktoren drar sammen med Amy tilbake til Van Goghs tid og finner en plaget kunstner som kan se monstre ingen andre kan se. Er Van Gogh gal, eller invaderes jorden av et usynlig monster?
Episoden jeg alltid gråter av. Gjennom Van Gogh viser de styrken og svakhetene i en mann som sliter med depresjon og kjemper mot sine demoner. Det usynlige monsteret som flerrer flere i landsbyen til biter har lite å stille opp med mot en mann som har kjempet mot usynlige demoner hele sitt liv. Underlig i sin ettertenksomhet, men med nok action til at man kan velge å overse det.
Asylum of the Daleks (Sesong 7, episode 1)
Amy, Rory og Doktoren kidnappes av Doktorens største fiender; dalekene. Daleker skatter drapstanker og hat, men noen ganger blir deres egne så morderiske at selv dalekene frykter dem. De kan ikke drepes, så de interners på en egen planet, som fungerer som dalekens asyl. Men det er noen andre på dalekens planet … og de spiller Wagner.
Denne episoden introduserer min nye favoritt-kompanjong: Clara Oswin Oswald, den umulige jenta, samtidig som den handler om Doktorens eldste fiende: Dalekene. Den viser hvor horrible Doktorens nemesiser faktisk er samtidig som den viser oss hvor grusom Doktoren kan være. For Dalekene frykter Doktoren.
HVORFOR DOCTOR WHO?
Gleden med å bli et fan av Doctor Who er at du har en serie som alltid forandrer seg. Du vet aldri om du vil elske eller hate den neste episoden, le eller grine eller måtte pakke ned porselensdukke-samlingen din fordi du umulig kan se på dem alle sammen samtidig. Heller ikke kan du vite om du vil elske eller hate den nyeste Doktoren.
Alle som er fans av Doctor Who er enige om en ting; de har “sin” doktor. Det trenger ikke være den første Doktoren de så, men de vil alltid ha en inkarnasjon hvis personlighet passer dem selv best.
Min Doktor er nummer ti, men nå som jeg har begynt å se serien fra 1963 er han tett etterfulgt av nummer en. Den ene en skøyeraktig mann med et stort smil og en mørk hemmelighet, den andre en gretten, egosentrisk gubbe med et stort hjerte. Hvordan er det mulig å ikke elske det?
Så mitt svar på hvorfor du skal se Doctor Who? For å finne din Doktor.