Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Stemningen bygget seg opp på Hulen, hvor flere og flere samlet seg fredag kveld for å endelig få se Dungen spille i Bergen igjen. Det har nemlig vært stille en stund siden den siste utgivelsen “Skit i Allt” fra 2010.
Dungen består hovedsakelig av Gustav Ejstes. Han er låtskriveren og produsenten, og jobber alene i studio når han spiller inn musikken sin. Siden debuten i 2001 har Ejstes gradvis bygget seg opp en publikumskare både i og utenfor Sverige og Skandinavia. Svensken har til og med fans i USA, og det syns vi er veldig kult fordi alle tekstene utelukkende er på svensk. På scenen har Gustav med seg band bestående av Reine Fiske på gitar, Mattias Gustavsson på bass og Johan Holmegård på trommer. Musikken er veldig eksperimentell og man hører elementer hentet fra jazz, progrock, og svensk folkemusikk blande seg harmonisk når bandet går sammen for å spille. Gustav skiller studioinnspillingen og det og spille live fra hverandre, og presiserer at han jobber forskjellig når han er alene i studio og når han går sammen med bandet på scenen. Det skjer veldig mye når bandet eksperimenterer sammen, og gjengen havner ofte ut i spennende improvisasjonsdeler.
Jeg fikk en prat backstage etter konserten:
Hvordan arbeider du, Gustav?
– På platen er det en greie, og live er det en greie. På platen er det gjerne mine egne visjoner og ideer som er i fokus, mens live blir vi mer en gruppe hvor alle er med og bidrar. Låtene eksisterer jo allerede i en definitiv form, men så arrangerer vi gjerne litt om når vi spiller live, og da er samarbeid i fokus.
Hvilken musikk hører du på?
-Jeg hører på all slags musikk; barokkmusikk, hiphop, og jeg har nettop fått meg en vinylplatespiller. Jeg tar til meg mye musikk i perioder, men når jeg skal lage egen musikk prøver jeg å holde inputen ganske lav for å kunne skape eget.
Kommer dere tilbake til Bergen?
-Ja, kjempegjerne. Det var utrolig gøy! Gustav refererer til slutten av konserten hvor mikrofonoen gikk til en tilfeldig publikumer som fikk være med å rappe på en jamsession.
-Man blir helt kjørt etter en kveld som dette, det var veldig gøy å spille. Jeg hørte at Motorpsycho spilte enda lenger konsert da, ler han.
Hvilken farge har dere på tannkosten?
– Min er mest grønn, forklarer Gustav
Reine bruker litt lenger tid på å tenke, men sier seg enig med Gustav.
– Ja, min også, faktisk. Sånn plastikk-grønn.
Reine innrømmer han er litt dårlig på morgenpussen, men presiserer at han er ekstra påpasselig med tanntråd. Begge er enige i at det å pusse tennene hver dag er veldig viktig. Reine sitter og spiser. Det er en ganske avslappet stemning på bakrommet. Reine var sulten, så jeg jeg tenker jeg må å la bandet få slappe av, så jeg takker for en flott konsert, takker for praten og takker for meg.
“Du må gjerne bli litt til”
Setlisten:
