umir I likhet med alt for mange andre, tok også Utenriksmagasinet MIR turen da Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre besøkte Universitetet i Bergen for å snakke om norsk politikk, særlig med internasjonalt fokus.
Av: Sondre Hella
Samtalen tok utgangspunkt i fregattkjøpet som ble annonsert søndag 31. august. Norge skal kjøpe sine neste fregattskip fra Storbritannia, av samme type som Storbritannia opererer med – dette var viktig, presiserte Støre, fordi det gjør det mulig for norske og britiske styrker og samarbeide i Nordsjøen.
Nettopp det at vi nå snakker om krigsskip i Nordsjøen, og ikke krigsskip i fjerne utenlandsoperasjoner, ble poengtert av ordstyreren. Det sikkerhetspolitiske klimaet Norge nå står i, er ganske annerledes enn det vi gjorde da vi sist kjøpte fregatter fra Spania på tidlig 2000-tall. Men dette, påpekte Jens Stoltenberg, har vært forsøkt lenge: å flytte NATOs fokus nærmere seg selv – uavhengig av konteksten en står i.
Stoltenberg var også inne på at hver krone som brukes på å ruste opp forsvaret, er en krone som ikke brukes på helse, utdanning og infrastruktur. Likevel mener han at dersom dette unngår krig, vil det være verdt investeringen. Og dette koster Norge mye mindre enn det gjør f.eks Storbritannia – som i langt større grad enn oss kjenner på en nedbygging av velferdsstaten.
Forsvarspolitikk og grønn omstilling på planen
I en debatt som for øvrig var preget av formueskatt, næringsliv og offentlig pengebruk, dreide samtalen i universitetsaulaen seg rundt to temaer som tok overraskende lite plass i forkant av stortingsvalget 2025: forsvarspolitikk og grønn omstilling.
Ordstyreren utfordret de to Ap-politikerne på at Norge så langt har kuttet 12% av utslippene våre på 35 år – og har lovet å kutte 70% de neste 10 årene. På dette valgte Støre å peke på to områder: samarbeidet med EU, og den norske satsningen på karbonfangst og -lagring. Mye av den boringen som skjer i Nordsjøen nå, sa Støre, leter ikke etter mer olje – men etter hull til å lagre CO2 i. Hittil har dette arbeidet vært drevet fram av statlige subsidier, men på grunn av den teknologiske utviklingen som har fulgt satsningen, vil neste utvidelse kunne finansieres fullstendig privat.
Til sist utfordret ordstyrer på at mye av utviklingen Støre og Stoltenberg presenterte, lener seg på unge yrkesfagarbeidere: en velgergruppe som i stor grad, ifølge siste skolevalg, har vendt Arbeiderpartiet ryggen. Støre svarte med en kjent regle om at Arbeiderpartiet aldri har vært populære blant ungdommene, og at han derfor var lite bekymret for arbeiderpartiets framtid.
Utfordret av studentene
Fra salen ble Støre og Stoltenberg utfordret på om det fortsatt var tro på israelsk forhandlingsvilje, og om Norge nå hadde utspilt alle sine forhandlingskort. Støre svarte at han hadde liten tro igjen på israelsk vilje til å forhandle, men at Norge fremdeles har noen forhandlingskort vi kan bruke. Uansett har Israel vært lite lydhør overfor norsk diplomati så langt.
I tillegg ble de to politikerne spurt om en transatlantisk forsvarsallianse fortsatt var veien å gå, eller om Norge skulle se etter et forsvarssamarbeid i Norden eller gjennom EU. Dette hadde Støre og Stoltenberg lite tro på. Norden har vist seg samarbeidsdyktige på kultur og vitenskap, men norsk behov for handel kan ikke dekkes uten EU. Og selv om 97% av befolkningen i EU bor i et NATO-land, skjer veldig mye av det kritiske arbeidet NATO gjør, utenfor EU – med Tyrkia i sørøst, Storbritannia, Canada og USA i Atlanterhavet, og Norge og Island i nord.
Nå ved avgjort rødgrønt flertall preget av et sterkt arbeiderparti, blir det spennende å se i hvilken grad regjeringens utenrikspolitikk kan etterleve valgkamp-visjonene til Jens og Jonas fra universitetsaulaen 4. september.
