Problemet med sterke, kvinnelige karakterer

Frasen “sterk, kvinnelig karakter” slenges stadig rundt i dagens filmverden. De kvinnelige karakterene som skrives skal være sterke, moralsk rettledede, utrolig smarte og generelt sett perfekte. Og det er jo heller ikke helt feil om de ser bra ut i tillegg. De skal være tøffere, modigere og kjappere i replikken enn sine mannlige motparter. For all del, det er jo helt sikkert folk som er sånn, og det er kult å se så råkule damer på skjermen, men jeg savner sterke kvinnelige karakterer som samtidig er litt mer menneskelige.

Menneskelige feil

Det finnes ikke et menneske på jorden som ikke går gjennom utfordringer i livet. Som aldri tar feil, aldri blir sint, aldri driter seg ut og aldri gjør dumme ting. Problemet mitt med mange “sterke, kvinnelige karakterer” som skrives er at de ofte virker ubalanserte og i utakt med det menneskelige i seg selv, fordi manusforfatterne som har skrevet dem er så opptatte av at de skal være “sterke, kvinnelige karakterer”. Et glansbilde av en karakter som alle kan se opp til. Etter min mening er det denne tankegangen som ofte gjør at disse karakterene blir underutviklet, ubalanserte, og ofte litt hule. Så hvor er det det går galt?

For det første er disse sterke, kvinnelige karakterene ofte for perfekte. De mangler feil og mangler som gjør dem mer menneskelige. De er ofte moralsk perfekte og de gjør sjeldent noe galt som gir dem mulighet til å vokse moralsk sett. De blir sjeldent utfordret, og får kjapt til alt de bestemmer seg for å prøve. De er sterkere, tøffere, og generelt sett bedre enn sine mannlige motparter.

Et eksempel som viser oss en grad av dette, er for eksempel Captain Marvel fra Captain Marvel. Et annet eksempel er til dels Hermine Grang fra Harry Potter-serien. I bøkene i samme serie er Hermine i stor grad en veldig velskrevet karakter. Hun er kjempesmart og utrolig dyktig, men hun har også tendenser til å være masete, konkurransedrevet, og knekker fort under press. I filmene har hun plutselig adoptert flere av de beste karakterene fra både Harry og Ron, og er i høyere grad strippet for mangler. Ikke at hun mangler dem helt, men forskjellen er slående. Og Ron blir ofte stående i skyggen av henne på grunn av dette.

Sterke karakterer, som tilfeldigvis er kvinner

Det jeg skulle ønske vi så mer av er sterke karakterer, som tilfeldigvis også er kvinner. De trenger ikke løftes opp bare fordi de er kvinner, og fokuset burde heller ikke være på at alle kvinnelige karakterer som skrives skal være “sterke, kvinnelige karakterer”. Jeg vil heller se flere filmer med kvinner som gjør feil, møter utfordringer, og som vokser av dem.

Et bra eksempel på en sånn type karakter er for eksempel Ripley fra Alien. Hun er langt fra perfekt, hun er stort sett ganske normal. Hun er kjemperedd gjennom filmen, hun har ikke alltid de rette svarene, og hun gjør ofte feil. Hun vinner likevel på slutten. Hun er en vanlig person, som kjemper seg gjennom utfordringer, og overvinner dem. Det er ikke pent, det er ikke glanset over, og det er på ingen måte lett.

Jeg antar at det jeg skulle ønske jeg så mer av på filmlerretet er karakterer som først og fremst er sterke, godt skrevet, og deretter kvinnelige (eller mannlige). Jeg vil se gode karakterer, full av feiler, mangler, så vel som gode egenskaper. Jeg vil se karakterer som er menneskelige, gjenkjennbare, og relaterbare. Jeg vil se godt skrevne karakterer, og om de tilfeldigvis også er kvinner er det bare flott.