Plutopop Monika Engeseth, også kjent som Moyka er en artist som på kort tid har fått mye oppmerksomhet i musikk-Norge. Hun blir kalt Norges nye store pop-stjerne og det sies at det bare er et tidsspørsmål før hun også vil gjøre det stort i utlandet. Hittil har hennes mest populære sang «Ride» hele 500 000 avspillinger på Spotify. Så når jeg så at hun skulle spille på kvarteret, ble jeg nysgjerrig. Samtidig ville jeg skrive en anmeldelse om en up-and-coming artist fra et outsider-perspektiv, for å gi et så friskt og upartisk bilde som mulig. Dette er både min første konsertanmeldelse og en av de første pop-konsertene jeg har vært på.
Sterkt førsteinntrykk
Konserten kom forholdsvis raskt i gang med bare en kort 20-minutters forsinkelse, akkurat nok til å kjøpe en øl. Når konserten startet så kom energinivået fort opp på topp, noe som ga et godt førsteinntrykk. Moykas dype, rungende stemme og den mørke og mystiske, men samtidig også svært dansbare instrumental-tonen var en solid kombinasjon som umiddelbart gjorde inntrykk på meg.
Harmonisk pop
Fra start til slutt utstrålte Moyka masse energi, og under hele konserten hadde hun god kontakt med publikum. Hun skapte også jevnt over god stemning ved å slå seg løs og danse under instrumental-pausene mellom refrengene. Kanskje det er fordi jeg sjeldent går på pop-konserter at jeg er underernært på dette, men det var veldig forfriskende å se så mye liv på scenen.
Av sangene som ble spilt vil jeg trekke fram ‘Ride’, ‘Circles’ og ‘All The Things we Forgot’, som imidlertid også er noen av hennes hittil største hits. Moyka og det instrumentale harmoniserer spesielt godt i disse sangene. Dette er god fengende pop, som samtidig skiller seg fra mye man har hørt før. Balladen mot slutten av konserten var også en utmerket måte å avrunde konserten på.
Noe gjentakende
Dessverre var mange av sangene litt for like og litt for gjentakende etter min mening. Flere av refrengene og tonene føltes som de ble spilt altfor mange ganger. Og noen av sangene var så ensartede og like at de bare blendet inn i hverandre. Dette gjaldt spesielt mange av de nye sangene, som enda ikke er blitt publisert. Dette trakk kvaliteten på konserten litt ned.
Men dette var på ingen måte nok til å felle konserten, tvert Imot. Med en fremdragende vokalutførelse, solid scene-presence og med en vel-balansert instrumental var det hele en svært imponerende fremvisning for en så fersk artist. Moyka er på alle måter en svært lovende artist, som jeg tenker det blir spennende å følge med på i årene fremover.