Plutopop Er han en av vår tids ødelagte stjerner? Hvem er egentlig den kontroversielle frontfiguren i bandet the 1975?
Tekst: Lena Andersson
I 2023 føltes det ut som at jeg sto i en heksejakt når swifties (Taylor Swifts fans) angrep Matty Healy, min favoritt-problematiske poster boy. Ett av de få menneskene jeg føler forstår meg uten å ha møtt meg. Han er en levende versjon av pretensiøse indiekids sin bibel, nemlig boken Infinite jest. Jeg har elsket og hatet denne mannen siden jeg var tretten år. Musikken hans har farget mine verste og beste øyeblikk. Bak heroinen, sigaretter, alkohol, depresjon og alle modellene, hvem er egentlig denne mannen som hele verden bestemte seg for at var for dårlig for pop-gudinnen Taylor Swift?
Nepotisme-barnet fra Manchester som lagde Indiepop i pakken av rock som har frustrert menn i snart to tiår. Matty Healy kommer ikke uten kontroverser, men for meg har han vært en feilbarlig person i verden hvor alt virker rosamalt. Han har skapt kunst som strekker seg lengre enn musikk. Selve mannen er kunst i seg selv, om du spør meg. Han representerer vennskap foran berømmelse med vennegruppen sin fra ungdomsskolen, som utgjøre bandet The 1975.
– Nepotisme er det å gi slektninger urettmessige fordeler, for eksempel ved tildeling av embeter og andre stillinger.
– Nepotisme kan i grove tilfeller betegnes som en form for diskriminering og korrupsjon, og kan i slike tilfeller være straffbart.
– Begrepet blir også brukt i situasjoner hvor den som får en fordel, ikke nødvendigvis er en nær slektning, men en venn eller bekjent.
Når jeg går med merkevareprodukter blir jeg spurt om det er året han er født, eller om det er et gammelt rockeband. The 1975 har derimot født og høstet 80-tallet. Han shitposter (legge ut innhold som er aggressivt, ironisk eller tullete dårlig kvalitet) på Instagram, og tar undergrunnen tilbake fra konserter. Han er fyren som kjefter på vaktene under konserten sin, og sier at folk må få lov til å være litt ville i møte med ham. Det må man jo klare å forstå. Han er sigarettrøyk, flørting med journalister og en som aldri slipper en klem når han møter fans. Han er musen (inspirasjonskilden) til både Taylor Swift og Halsey. Han er fyren som sjarmerte meg mer enn noen andre har klart i Amelia Goldenberg sitt program Chicken Shop Date. Bandnavnet kommer fra forfatteren Jack Kerouac, og hele karrieren kan ses på som et stunt.
Men det jeg tror ligger bak alt – er en gutt, som nå kan kalles mann, som har slitt med avhengighet i et offentlig søkelys. En som ikke passet inn i skolens trange rammer, men viste at han kunne skape kunst. Han knuste kanskje hjertet til Taylor Swift, men han er også mannen som har skrevet de beste tekstene om selvmordstanker, som jeg har lest. Han er den eneste som har gjort det mulig for meg å forstå min egen avhengighet og dårlige vaner, gjennom å ha vært så åpen om sine egne. Med kun en linje klarte han å beskrive mitt kompliserte forhold til gud: “If it was you that made my body, why did you make me an atheist.”
The 1975 er bandet som kunne ha vært allemannseie, men som ikke ble det fordi folk ikke tåler det råe. De tåler ikke en så feilbarlig frontfigur som det Matty Healy er. Etter hesteterapi ble han heroinfri, noe som er en stor bragd for et menneske å klare. Han er ett av de morsomste menneskene jeg vet om i møte med journalister, spesielt når han sa at hans favoritt essensielle olje er bensin.
Han ser på musikken sin og berømmelsen som et stønt i seg selv. Og til å være en konstruert figur vil jeg påstå at Matty Healy er den mest ekte pop-stjernen vi har. Fra Manchesters gater til å bli tilintetgjort av Taylor Swift som «the smallest man who ever lived» gjennom 2024s største album: The Tortured Poets Department. Om mitt kjærlighetsbrev til denne mannens personlighet ikke er nok, bør du gi musikken en sjanse for det er pop som river i hjerterota. Jeg kan anbefale å starte med låta «when she lays down» om morens fødselsdepresjon. Om den ikke kan overtale deg til å se det menneskelige i Healy, tror jeg ikke noe kan.
