Kinosyndromet Foto: Arthaus – brukt gjennom fair use-prinsippet
Tekst: Linnea Høie Fredheim
Bestevenner
Filmen følger 13 år gamle Léo og hans bestevenn Rémi. De er sammen hver dag, leker ute, løper og sykler, og går aldri lei hverandre. De har ofte overnattinger, der Léo hjelper Rémi i søvn, når han ligger våken med egne tanker. De er fysisk nære, som mange bestevenner er, og de viser utad den kjærligheten de har for hverandre.
Ungdomsårene som den store prøven
Men denne høsten begynner guttene på ungdomsskolen, og får en helt ny klasse. De andre i klassen begynner å spørre om de er kjærester, og tror dem ikke når de sier at de er bestevenner.
«It’s clear that you are a couple.”
“We are close because we are best friends.”
Denne oppmerksomheten liker ikke Léo, og for å gjøre dette tydelig begynner han å henge mye med de andre guttene i klassen og spille hockey. Rémi er svært sensitiv og vil helst at ting skal være som de var. Dette gjør at de to sklir fra hverandre.
Å miste hverandre
Denne filmen er en hjerteskjærende, men utrolig vakker film om vennskap og det å finne seg selv i tapet av en annen. Det er en film som viser hvor sårbare man er i overgangen fra barn til ungdom, og hvor viktig sanne venner er i denne tiden.
“Close” fokuserer på maskulinitet hos unge gutter, og forventning til kjønnsroller. Disse to guttene fikk ikke være venner slik de ville på grunn av uønsket oppmerksomhet fra andre. Filmen har en viktig lærdom om at man kan være venner på forskjellige måter og om at fysisk kjærlighet er helt naturlig, uavhengig av kjønn. Filmen sirkulerer rundt viktige temaer som identitet, maskulinitet og sorg.
Så utrolig vondt
Jeg så denne filmen i en full kinosal. Det stoppet likevel ikke meg, og resten av salen, fra å hulke i kor. Regissør Lukas Dhont har laget en følsom og overveldende film som gikk rett til hjertet. Det er slående godt skuespill utført av de unge guttene, Eden Dambrine (Léo) og Gustav de Waele (Rémi). Satt i et vakkert landskap av tulipaner og grønne skoger, med solnedganger og varme sommerdager, er filmen et mesterverk både i handling og filmfoto.
Hjertet mitt er i tusen knas etter å ha sett denne nydelige, men forferdelig triste filmen. Den inneholder temaer som er veldig sterke, så man må ha dette i bakhodet. Den anbefales sterkt likevel, for dette er noe av det beste jeg har sett.
Hør siste episode av Kinosyndromet her:
