Nylig Norsk – Politisk Hjørne: Høyre

Hør episoden her

Hei alle sammen og velkommen tilbake til Nylig Norsk, og vårt politiske hjørne. I dag så har jeg med meg Charlotte Spurkeland fra Høyre. Velkommen.

Takk.

I år er det jo valgår. Og vi skal stemme på hvem som skal styre landet de neste fire årene. Derfor skal vi ta en liten prat med de største partiene vi har her i landet. Husk at du finner transkripsjonene på srib.no, altså der vi skriver ned ord for ord hva som blir sagt. Så, Charlotte, kan du introdusere deg selv?

Ja, takk. Mitt navn er Charlotte, jeg er 33 år gammel, bor i Bergen og er faktisk født og oppvokst i England. Men jeg har bodd i Bergen siden jeg var 11 og har vært politisk engasjert siden jeg var 16 år. Da melde jeg med inn i Unge Høyre.

Da må jeg spørre deg: hvorfor akkurat Høyre?

På den tiden så var det fordi jeg var veldig opptatt av skolepolitikk. Jeg var opptatt av om man skulle få velge hvilken skole man gikk på selv. Jeg var opptatt av valgfrihet i fagene, og den type ting. Også etter hvert så har jeg blitt opptatt av andre temaer også. Grunnen til at Høyre er mitt parti er fordi vi setter enkeltmenneske i sentrum, vi er opptatt av personlig frihet, og at hver enkelt skal få bestemme mest mulig i sitt eget liv.

Høyre heter jo kanskje Høyre av den grunnen at det befinner seg på høyresiden av norsk politikk?

Både ja og nei. Venstre og Høyre var de to første partiene i Norge. Og det var en avstemning i Stortinget om styringsformen i Norge. Og de som ville beholde kongen, de gikk til Høyre, og de som ville ha republikk, de gikk til Venstre. Og sånn ble partiet Venstre til. For partiet Venstre befinner seg egentlig ikke på venstresiden i politikken, men det gjør Høyre. Det er kanskje litt tilfeldig. Men vi er et konservativt parti. Vi er også et liberalt parti. Så vi kaller oss gjerne for liberalkonservative.

Høyre har jo vår statsminister i dag, Erna Solberg. Og dere samarbeider med noen andre partier også. Hvem er det?

I regjering så sitter det en koalisjon med Høyre, Kristelig Folkeparti og partiet Venstre, som er et liberalt parti. I tillegg så samarbeider vi ofte i Stortinget med Fremskrittspartiet. Tidligere så var alle disse fire partiene i regjering sammen. I løpet av de åtte årene hvor Høyre har hatt statsministeren, så har det vært ulike konstellasjoner. Det begynte med at det kun var Høyre og Fremskrittspartiet som satt i regjering, men nå sitter ikke Fremskrittspartiet der lenger. Så det har vært litt action og litt utskiftninger på åtte år. Men hele tiden så har Erna Solberg vært statsminister. Og hun er en veldig populær statsminister. Det er flere som mener at Erna bør være statsminister, enn de som stemmer på Høyre.

Og så får du en liten utfordring. Kan du beskrive Høyre med tre ord?

Det er litt vanskelig. Men frihet, og fremtidsrettet og muligheter tror jeg er viktige ord for oss. Vi er opptatt av at alle skal ha muligheter uansett hvem de er eller hvor de er i livet. Også er vi et veldig fremskrittsoptimistisk parti. Vi tror at det kommer til å gå bra.

Optimister?

Det vil jeg si. Vi ser positivt på fremtiden.

Første punkt vi skal snakke om, det er sosiale forskjeller i samfunnet. Hva er Høyres politikk her?

Først av alt så tror jeg det er viktig å si at det som er bra med det norske samfunnet er at vi har veldig små forskjeller og stor grad av tillitt. Så i motsetning til mange andre land så har vi mye likhet i Norge. Men så har vi jo sett at forskjellene har økt en del de siste årene. Da må vi gjøre det vi kan for å få ned forskjellene. Og får Høyre så er det to viktige ting. Det ene er et godt utdanningssystem som gjør at alle kan få mulighet til å oppnå sitt potensial, eller realisere sine drømmer. Uavhengig av hvor man kommer fra, eller hvilken jobb foreldrene sine hadde. Det handler om å ha god sosial mobilitet og at skolen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Og det andre er å sikre at folk får mulighet til å ha jobb. De største forskjellene i Norge i dag er mellom de står i arbeidslivet og de som står utenfor. Så det å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet inn, og ikke minst legge til rette for flere arbeidsplasser, det tror jeg er viktig.

Når du sier «hjelpe mennesker inn i arbeid». Hva betyr det? Hvordan skal man hjelp folk i arbeid?

I Norge så har vi jo et veldig stort sosialt nettverk og system. Og vi har veldig mange ordninger i det som heter NAV. Og da er det viktig at vi lager de sosiale ordningene på en måte som gjør at det fortsatt lønner seg å være i jobb. Vi mener det er viktig at det alltid skal lønne seg å jobbe. Også tror jeg at vi må følge opp enkeltmennesker mer. Finne ut hva de kan og vil bidra med. Og hjelpe de til å finne enten utdanning, som gjør at de kan komme seg inn i arbeidslivet senere, eller finne en jobb. Akkurat nå under koronapandemien har vi høy arbeidsledighet, men vi har hatt ganske lav arbeidsledighet i Norge. Vi har hatt mye arbeidsinnvandring til Norge. Så akkurat nå står vi kanskje i en litt annen situasjon enn det vi vanligvis gjør. Etter pandemien så må det skapes en del arbeidsplasser for å få folk tilbake igjen i jobb, også må vi se hver enkelt og finne ut hva de vil kunne bidra med i samfunnet.

Neste punkt på listen vår i dag, det er helsepolitikk. Hva mener Høyre her?

Det som er grunnleggende for Høyres sin helsepolitikk er at pasienten skal være i sentrum. Helsesystemet skal være tilpasset den enkelte og ikke omvendt. For oss så er valgfrihet viktig. Også når du er syk, eller når du trenger hjelp fra samfunnet. Så det å ha valgfrihet, kortere helsekøer og at når du er syk at du møter kvalifisert personell, det er viktig for oss. Og en av de sakene som jeg brenner veldig for det er fritt behandlingsvalg. Som er en reform som vi innførte som handler om at hvis du er syk og trenger en operasjon eller en behandling, så er det du som pasient som velger hvor du skal behandles. Det kan være å velge mellom ulike offentlige sykehus, men det kan også være å velge mellom private og offentlige tilbud. Så ved at vi har tatt i bruk ledig kapasitet hos private helseklinikker, så har vi fått ned køene og i tillegg utvidet hvilket tilbud vanlige folk kan velge mellom. Fordi før så hadde vi kanskje det man kan kalle for et todelt helsevesen, hvor de som hadde god økonomi kunne kjøpe seg enten frem i køen hos private, eller hadde helseforsikring, eller kunne velge andre tilbud enn hva andre kunne. Og det mente vi var et urettferdig system. Så med fritt behandlingsvalg så kan rusavhengige, for eksempel, velge mellom private klinikker på lik linje med offentlige klinikker. Og det er veldig viktig for den enkelte fordi da blir den enkelte personen som trenger hjelp, sjef i sitt behandlingstilbud. Og ved å bruke privat kapasitet så kommer man raskere til hjelp. Så det har vært en veldig viktig reform. Også har vi også gjort en del med andre behandlingstilbud, hvor du som pasient kanskje må innom veldig mange ulike steg på veien til å bli frisk, for eksempel kreftpasienter som har måttet vente på prøvesvar og hatt et veldig uoversiktlig behandlingsløp, så har vi innført noe som kalles for pakkeforløp. Det begynte først for kreft, men nå er det også innen psykiatri, altså psykisk helse, og for rus, for eksempel for de som har problemer med alkohol eller narkotika, så får de da et pakkeforløp. Som er et opplegg som er standardisert, men også tilpasser hver enkelt. Fordi at den enkelte vet hvor i systemet de er, og det har gitt bedre forutsigbarhet, og gjort at alle legene, og alle de forskjellige stedene hvor de skal få behandling, må tilpasse seg pasienten. Mens det før var omvendt. Og et tredje eksempel har vært en reform vi har kalt «leve hele livet». Som handler om at selv om eldre blir eldre og trenger hjelp, så er de fortsatt mennesker som skal ha et verdig tilbud og innhold i livene sine. Så før på noen sykehjem så fikk de middag klokken to på ettermiddagen, de fikk ikke gå ut hver dag kanskje. Noen steder var det lite innhold i hverdagen for eldre og demente. Så der har vi vært opptatt av at man skal se hver enkelt også der. Og at tilbudet må legges opp etter hva som er best for den eldre, ikke hva som er best for vaktplanen til sykepleierne også videre. Alle disse eksemplene handler om å se pasienten og lage et system rundt pasienten. Også har vi også gjort store investeringer. Det har blitt mange nye sykehusbygg de siste årene. Her i Bergen holder man på med, eller man har bygget ny barneklinikk. Også det er investert for mange, mange milliarder i helsesektoren for at det skal bli mer moderne og et bedre helsesystem for den enkelte.

Vi beveger oss videre til skattepolitikk. Hva mener Høyre på dette området?

Høyre mener at vi skal ha som mål å ikke ha høyere skatter enn man trenger. Norge er jo et land med en veldig stor velferdsstat. Vi har høye offentlige utgifter, vi har et statsbudsjett på over 1000 000 000 000 kroner.  Så for å finansiere vårt velferdssystem, så er vi avhengig av at det er skatteinntekter både fra enkeltpersoner og fra bedrifter. Men vi mener at skattenivået ikke må være høyere enn hva det trenger å være, og at skattene bør senkes. Og vi ser dette i sammenheng med at vi hele tiden må vurdere kostnadene i offentlig sektor og i velferdsstaten, sånn at det ikke vokser seg større enn hva som trengs for å levere de tjenestene som vi mener at staten skal.

Dere ønsker da å senke skattenivået. Hvorfor det? Hvorfor ser dere på det som en positiv ting?

Det er fordi vi mener det har verdi at folk får beholde mest mulig av sine opptjente, hard opptjente, kroner. Og det er også velferd i det. Det er ikke sånn at det kun er staten eller det offentlige som kan ha en god og fornuftig pengebruk. Det som er bra i Norge er at vi har det som kalles et progressivt skattesystem. Det betyr at det er de som tjener mest, som også betaler mest. Det tror jeg er riktig. Men samtidig så mener vi at det høye- og avgiftsnivået også kan være hemmende for samfunnet. Det kan hindre bedrifter i å kunne investere og skape flere nye arbeidsplasser. I denne perioden har vi senket skattene for alle. En vanlig familie har vel fått cirka 14000 mindre i skatt, sammenlignet med opplegget som var i 2013. Det betyr mye for dem. Også har vi i tillegg i Norge så har vi noe som heter formuesskatt. Som er en skatt som ikke så mange andre land har. Det betyr at hvis du eier en bedrift som nordmann, så må du skatte av eiendelene til den bedriften. Mens hvis et utenlandsk selskap eier den bedriften, så slipper de den skatten. Så vi mener at formuesskatten slår skjevt ut og hemmer at det norske folk som eier bedrifter, så den ønsker vi å fortsette å senke.

Det snakkes også litt om at man vil øke CO2-avgiften. Hva mener dere om det?

Ja, vi har foreslått å øke CO2-avgiften. Og det som er interessant er at man kan også bruke skattesystemet for å oppnå andre formål. Og der er CO2-avgiften et eksempel på det. For da gjør man at forurenser betaler mer, som vi mener er god klimapolitikk. Som også gir skatteinntekter, som man igjen kan bruke på klimautslippreduserende tiltak. Et annet eksempel er bolig. I Norge så er det veldig vanlig å eie sin egen bolig. Og vi har flere skatteinsentiver for det. Vi har rentefradrag. Det vil si du slipper å betale skatt av renter på boliglånet ditt. Også har vi en ordning som heter «boligsparing for ungdom», som vi har økt beløpet man kan spare hvert år. Og da får man skattefradrag for deler av det man sparer når man er under 34. Og på den måten gir vi unge mennesker et insentiv til å spare til å kunne kjøpe sin egen bolig.

Vi har da allerede vært kort innom det med CO2-avgiften. Men jeg vil gjerne høre litt mer om hva Høyre sin klima- og miljøpolitkk er.

De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen vi står overfor. Og både høyere temperaturer og mer ekstremvær setter jo hele livsgrunnlaget vårt på spill. Så det å få ned klimautslippene er viktig. Vi mener at man må få ned klimautslippene, men uten å stanse utviklingen av samfunnet vårt. I Norge så er det mange som jobber med olje og gass. Og det er en av de aller største arbeidsplassene vi har. Så det ville vært veldig enkelt å skru av oljekranen i morgen, men samtidig så ville for det første Norge mistet store inntekter som er viktig for andre oppgaver i velferdsstaten vår. Og mange titusener kunne mistet arbeidsplassene sine. Så jeg tror det er viktig å ha en klimapolitikk som legger til rette for at Norge kan omstille arbeidsplassene, selv om det betyr at vi ikke kan skru av oljekranen så raskt. Det ville også sikkert ført til stor sosial uro å gjøre det. Så vi må legge om de arbeidsplassene. Det skjer. Det er mye kunnskap og flinke ingeniører og personer som jobber i disse bransjene i dag. De jobber allerede med å omlegge skipene våre til renere drivstoff. For eksempel hydrogen. Vi bygger om fergene våre til å gå på hydrogen eller elektrisitet. Vi bygger vindkraft til havs. Så de som tidligere har jobbet med olje og gass vil etter hvert jobbe med de grønne nye næringene, som også kan skape inntekt for Norge i fremtiden. Vi må bruke all den kunnskapen vi har fra oljen og gassen. Derfor så mener vi at vi må ha en omstilling som både folk er med, som er realistisk, og som får ned utslippene. I den klimaplanen som nylig er lagt frem av regjeringen, forplikter Norge seg til å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. Og det er veldig ambisiøse mål, og man har lagt frem en plan om hvordan man skal få det til.

Hvordan merker man Høyres klimapolitikk i for eksempel et bybilde? Altså i en hverdag i byen?

Jeg tror det som ofte kan være vanskelig med klimadebatt er at det blir så stort. Det er et globalt problem. Og det kan av og til virke uhåndgripelig eller vanskelig å forstå hvordan man skal klare dette sammen. Men jeg har tro på at man både skal klare å ta de mindre grepene, eller de mindre tiltakene som er viktig i hverdagen til folk, samtidig som man nasjonalt klarer å heve blikket og få ned nasjonalutslippene. Men i hverdagen i folk så handler det om enkle ting, som gjør det lettere å ta grønne valg. Det betyr at det går til et godt kollektivtilbud. Vi har jo bygget ut bybanen i Bergen betydelig, som et eksempel på det. Bare bybanen i seg selv har jo ført til at veldig mange har begynt å ta kollektiv, fordi det er et så godt tilbud. Det må være nok avganger på bussen. I Norge har vi hatt veldig mange fordeler på å kjøpe elbil, men for de som ikke har egen parkeringsplass, så er det ikke så lett å lade den. Så det å sette opp flere ladestasjoner er et sånn type enkelttiltak som vil gjøre at flere kan velge å leve grønnere. Og I Norge så har vi også vedtatt at man ikke lenger skal få lov til å selge fosilbiler. Så om kort tid så vil alle biler være, hvert fall de aller fleste nye biler være elektriske. Så det å bygge ut riktig infrastruktur, det man trenger for å bruke elbilene, det er veldig viktig. Og også å bygge ut nok strøm.

Neste punkt vi skal høre om det er asyl- og innvandringspolitikk. Hva er Høyres politikk på dette temaet?

Vår politikk er at Norge skal være med å ta ansvar for at det er mange mennesker som er på flukt i verden. Jeg mener det er cirka 70 000 000 mennesker som er på flukt. Og det beskriver hvor stort det problemet er. Først og fremst for alle de enkeltmenneskene som av en eller annen grunn er på flukt. Så Høyre mener at vi skal være med å ta ansvar på litt forskjellige måter. Vi skal ta imot asylsøkere. Og for de som får innvilget asyl, så skal de bli godt integrert i det norske samfunnet. Vi har sagt at vi skal ta imot 3000 kvoteflyktninger i 2021. Og kvoteflyktninger det er mennesker som FN definerer at har rett på å få sin asylsøknad behandlet. Også i tillegg så hjelper vi de som er på flukt gjennom bistandspenger. Hvor vi gir 1 prosent av bruttonasjonalindeks til bistandspenger. Så vi må både de som hjelpe de som kommer til Norge, men også hjelpe personer rundt omkring verden. Fordi Norge er et lite land, og vi vil ikke klare å hjelpe alle. Men vi må hjelpe de som kommer hit godt. Og vi har også vært opptatt av at asylinstituttet, altså det at vi har en rett til å søke asyl ikke må utvannes. At det å få innvilget asyl, det skal gjøres til de som har rett på asyl. Så på noen områder, så har vi også strammet inn kriteriene. Og vi har for eksempel sørget for raskere saksbehandling av de som åpenbart ikke vil ha rett på asyl, og det er viktig at de som ikke har rett på asyl raskt blir utvist. Det er viktig for legitimitet, altså folk sin tiltro til vårt asylsystem. Og i 2015 så var det en stor tilstrømning av asylsøkere til Europa. Og mange kom til Norge. Og det vi så da er at mottaket av personer som er på flukt i Europa fungerer veldig dårlig. Land som Hellas og Italia må ta et veldig stort ansvar. Noen land tar nesten ikke imot asylsøkere overhode. Og det som heter Dublin-avtalen, som kanskje var god i teorien, har ikke fungert.

Hva var Dublin-avtalen?

Dublin-avtalen er en avtale om at man kun søker asyl i et land i Europa og at det første landet man kommer til er det landet man søker asyl i. Så det har jo ført til at grenselandene har fått veldig mange personer å håndtere. Og det har ikke blitt godt håndtert. Og det triste er at så mange har lagt ut på farlige reiser og kommet til et mottaksapparat i Europa som ikke fungerer. Så der tenker jeg at det er viktig at Norge bidrar til at alle land i Europa er med å ta imot mennesker på flukt, på samme måte som Norge gjør. Og at vi er med å gjør dagens system bedre. Vi har gitt mye bistandsmidler til Italia og Hellas for den jobben som de gjør. Men det er et veldig vanskelig spørsmål og det er vanskelig å vite hva det beste løsningen er, men jeg har personlig veldig tro på et system med kvoteflyktninger fordi det først og fremst gjør at færre tar så farlige reiser over Middelhavet som vi har sett de siste årene.

Da har vi kommet til siste punkt for dagens episode. Og du Charlotte, du ville gjerne snakke om skolepolitikk. Hvorfor akkurat dette?

Skolepolitikk er en av Høyres aller viktigste saker. Det er noe vi alltid går til valg. Skolepolitikk er så viktig for alle barn og alle elevene, og det handler om, som jeg var inne på tidligere, å sikre at alle har en god utdanning, og at alle får muligheter videre i livet. Og det å ha grunnleggende ferdigheter, som å kunne lese, skrive og regne skikkelig, det er noe alle trenger. Uansett om du skal bli professor eller hva du skal bli. Uansett om du skal lese en husleiekontrakt, eller bli akademiker. Så det er bare så viktig både for sosial mobilitet, og for den enkelte. Og for Høyre så er kunnskap i skolen viktig. Skolen skal ikke bare være et sted å være, det skal være et sted å lære. Vi er opptatt av læreren. Læreren vet vi er en av de viktigste faktorene i skolen og i barns læring. Så gjennom vår tid i regjering, har vi sikret at 40 000 lærere har fått etter- eller videreutdanning for å bli bedre faglig i de fagene som de underviser i. Vi har satt opp inntakskravene for å bli lærer. Og det tror jeg er med å heve statusen til læreryrket. Vi vil jo at de aller flinkeste skal være de som er lærerne. Og vi har sett på nye karriereveier i skolen, sånn at ikke de som er lærere begynner å gjøre andre ting. Vi vil beholde de i klasserommene. Også er det en stor utfordring i Norge at én av fire går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Så da har vi både sett på noe som vi kaller tidlig innsats, som er å fange opp elever som sliter så tidlig som mulig. Før så oppdaget man gjerne dysleksi eller skrivevansker sent, kanskje på ungdomsskolen. Mens målet nå er å fange dette opp kanskje så tidlig som i 1.-4. klasse, fordi det er viktig at elever har motivasjon og mange sliter med motivasjon til å fullføre hvis de ikke henger med i timen. I tillegg har Norge hatt et stort problem med frafall, altså at personer ikke fullfører videregående opplæring, så vi har laget en fraværsregel. Som gjør at man må være til stede på skolen. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det var veldig stort fravær i den videregående skolen. Og etter at regelen ble innført gikk fraværet ned med 27 prosent, og i tillegg så man bedre karakterer hos elevene. Så det viser at det fungerer. I tillegg så har vi sett på yrkesfagene og sett på hvordan man kan gjøre de mer praktisk. Det har vært veldig stort frafall fra yrkesfaglinjene. I sum så handler Høyres skolepolitikk derfor om læring og kunnskap, og kanskje i kontrast til andre partier som har vært mer opptatt av for eksempel mat i skolen, eller gratis SFO, altså sånne typer ordninger, så mener vi at det er viktig å bruke pengene i skolen på flere og bedre lærere, og det som handler om læring. Og på den måten så håper og tror vi at vi gir barn det beste utgangspunkt som de kan ha når de skal videre ut i livet og forhåpentligvis får seg en jobb.

Og det var det vi hadde for dagens episode. Husk at transkripsjonene finnes på srib.no. Det kan kanskje være smart å lese og lytte samtidig. Tusen takk Charlotte for at du stakk innom studio.

Tusen takk for at jeg fikk komme.

Og så må man jo bare si lykke til med valget. Og så vil vi veldig gjerne også at dere der ute følger oss på sosiale medier, der heter vi Nylig Norsk. Vi lyttes neste uke.