Nylig Norsk: #9 Stortingsvalget

Hør episoden her

Hei og velkommen til nylig norsk. I dag skal vi ha en litt teknisk og kanskje komplisert episode, synes hvert fall vi. For vi skal prøve etter beste evne å forklare stortingsvalget og valgsystemet i Norge. Her tror jeg det er ekstra lurt å lese transkriptet samtidig, og det legges ut på srib.no. Stortingsvalget nærmer seg, Anne Sofie. Det vil finne sted 13. september 2021. I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år og da vil 169 politikere, også kalt representanter eller mandater, velges inn til Stortinget. Disse er knyttet til et politisk parti og kommer fra hele landet. Partier som får mange stemmer, vil også få mange representanter inn på Stortinget. Kort forklart.

Jeg synes du gjorde en god jobb.

Takk.

Men først, kan ikke du forklare: Hva er Stortinget?

Ja, Stortinget det er Norges nasjonalforsamling. Det er som Narin akkurat forklarte, her hvor politikere som velges inn samles for å gjøre viktige oppgaver som å bestemme lover, å vedta, altså beslutte, statsbudsjettet og ikke minst kontrollere regjeringen.

Ja, og mens du først forklarer; hva er regjeringen?

Regjeringen, det er her du finner Statsministeren og alle de andre ministerne. Regjeringen, de utøver, altså gjennomfører, den politikken som bestemmes på Stortinget.

Det stemmer. Og det er vel også, som regel, regjeringen som har det politiske initiativet.

Ja, hva menes med det?

Det betyr vel at det er regjeringen som foreslår de fleste sakene som blir behandlet på Stortinget.

Det var et forsøk på en kjapp introduksjon. Men, Anne, hvem er det egentlig vi stemmer på?

Vi stemmer på partier. Det gjør man nok i de fleste land. Men i Norge har vi veldig mange partier. Det kan være litt kaotisk. I stortingsvalget i 2017, da ble hele 9 partier valgt inn på Stortinget. Vi ramser de opp. Disse 9 var: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og til slutt Fremskrittspartiet. Dette var jo mange.

Og heldigvis så skal jo du, Anne Sofie, ha en liten miniserie ved siden de episodene vi vanligvis utgir. Hvor du vil intervjue representanter fra alle de ulike partiene. Og første episode kommer jo allerede på torsdag. Hvem snakker du med da?

Da snakker jeg med Sofie Marhaug fra Rødt. Det blir spennende.

Kjempespennende. Så hør på episoden på torsdag! Vi skal jo stemme over alle disse partiene. I Norge har vi 19 valgdistrikt som alle skal stemme over sine stortingsrepresentanter. Partiene får valgt inn sine representanter i forhold til hvor mange stemmer de har fått. Men, Anne, hva er det egentlig som skjer på selve valgdagen?

Valgdagen er jo nesten litt en festdag. Opptil denne dagen, altså 13. september i år, har gatene vært fulle av mennesker fra de forskjellige partiene som prøver å få deg til å stemme på sitt parti. Det er noen som velger å forhåndsstemme, altså de stemmer før selve valgdagen, men de fleste liker å stemme på selve valgdagen. Så da stiller man seg i kø foran valglokalet, man avgir sin stemme i en sånn liten boks der ingen kan se inn, og utover kvelden så begynner stemmene å bli talt opp.

Det er spennende.

Ja, fordi da utover natten egentlig så begynner man å se hvem som er vinnerne av valget. Og når valget da er avgjort, så begynner regjeringsforhandlingene. Da går partiene sammen og diskuterer om hvem som kan samarbeide i en regjering.

Og det kan jo blitt vanskelig. Partiene har mest sannsynlig fått ulikt antall representanter inn på Stortinget, avhengig av hvor mange stemmer de fikk. Et pari har kanskje 50 representanter, mens et annet har 10. De partiene vil jo da stille litt ulikt. Så hvordan blir man enige om hvem som skal danne regjering?

Hele poenget med å være i regjering er at man skal kunne gjennomføre sin politikk, og da er det jo ekstremt viktig at du er i alle fall litt enig med de du inngår, altså går inn i, samarbeid med. I tillegg så er det de partiene som har flest representanter til sammen som da danner regjering, eller får danne regjering.

Oppsummert, så må man både kunne samarbeide, men også ha nok mandater. Men, et spørsmål: hvorfor må man samarbeide egentlig, kan man ikke bare danne regjering på egenhånd?

I det systemet vi har med mange partier, så får ett parti nesten aldri flertall på Stortinget. Og da blir det nesten umulig å gjennomføre politikk. Man går inn i koalisjonsregjeringer.

Hva er det?

Altså koalisjon betyr samarbeid. For eksempel i stortingsvalget i 2017, så så Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet at hvis de gikk sammen og samarbeidet i regjering, ville de få flertall.

Så Regjeringen i Norge i dag har altså flertall?

Nei! Det var litt drama hos Regjeringen for en stund tilbake. Og Fremskrittspartiet valgte å trekke seg fra regjeringssamarbeidet.

Men kan regjeringen selv om den ikke har flertall?

Ja, da har vi nå noe som mindretallsregjering. Altså at man ikke har flertall på Stortinget, men man får fortsatt sitte i regjering. Men dette gjør livet til Regjeringen litt vanskeligere, fordi det ikke blir like lett å få gjennom sin politikk.

For da har de ikke flertall for de sakene som de foreslår for Stortinget.

Nettopp.

Og er avhengig av hjelp fra andre partier.

Hvis du har holdt ut til nå, så er vi imponert. Dette er et litt komplisert og teknisk tema. Og kanskje litt kjedelig for noen, men kjempeviktig. Hvis du har noen spørsmål, er det bre å sende oss en mail på nylignorsk@gmail.com, eller til våre sosiale medier, der heter vi også nylig norsk.

Og så må vi jo si at vi blir veldig glad hvis dere sender inn en liten hilsen til nylignorsk@gmail.com. Send en liten lydfil der du for eksempel hva du har gjort i dag.

Eller noe annet.

Eller noe annet.

Tusen takk for at du hørte på. Følg oss gjerne på sosiale medier. Vi lyttes neste uke. Ha det!