Rapport fra innsiden av Representantenes hus

Hva fører til valget av en mann som Donald Trump? Hvorfor virker USA dysfunksjonelt? Hvorfor forkaster selv mange vanskeligstilte amerikanere en norsk velferds- og fellesskapsmodell? Dette var noen av spørsmålene Hans Høeg var invitert til å svare på da han holdt foredrag på de nordiske mediedagene i Bergen sist fredag.  Han endte som første nordmann opp som stabssjef i den amerikanske kongressen. Han jobbet for kongressmann Thomas Massie og hadde sine arbeidsdager i representantenes hus i fem år.

Hans Høeg er fra Drammen og i utgangspunktet techgründer. Han hadde ingen intensjoner om å jobbe i politikken, men slik ble det da en han var blitt kjent med i USA, Thomas Massie, plutselig var valgt inn som kongressmann og trengte en stabssjef. Hva han egentlig hadde gitt seg ut på var han ikke helt sikker på, og han skulle de neste årene la seg sjokkere gjentatte ganger over hvordan USAs politiske system egentlig fungerer.

“Før jeg begynner er det viktig at alle nullstiller seg på det de tror de vet om USA og deres politikk.”- innledet Høeg med. Han ba alle reise seg, se inn i et lite blinkende lys han holdt oppe på scenen, og deretter ba alle sette seg igjen. Vi var nå nullstilt ifølge Høeg, og latter fylte salen.

To grunnprinsipper

1)The government is evil

2)USA er en føderalstat

Disse to prinsippene mener Høeg er en forutsetning for å forstå amerikansk politikk. Med punkt èn, sikter han til den mistilliten som eksisterer i USA mellom folket og de folkevalgte.

Mens vi i Norge gjerne har en grunnleggende tro på at politikerne generelt vil folkets beste, tror man i USA at politikerne handler ut i fra det som er best for dem selv og ikke for folket.

Denne mistilliten kommer godt til syne i grunnloven deres, som i stor grad prøver å begrense myndighetenes makt.

Prinsipp to, USA er en føderalstat. Høeg forklarer dette punktet som viktig fordi det er en form for konflikt mellom delstatene og det føderale. Det er delstatene som har ansvaret for de tingene som stort sett påvirker hver enkelt amerikaners liv. De føderale myndighetene skal i utgangspunktet kun ha ansvaret for nasjonale veier, utenrikspolitikk etc. Derfor er det et paradoks at valget av president betyr så mye for folk. Det burde egentlig ikke ha så mye å si, sier Høeg.

Zoombifisering

De aller fleste som får en posisjon i kongressen, spesielt kongressmedlemmene selv blir det Hans Høeg kaller “zoombifisert”. Et morsomt forklart fenomen, som bak humoren bunner i et stort problem. Alle kongressmedlemmene går med en form for “pin”, altså en liten greie de har festet på jakken/skjorten. “Det er som om oppførselen deres endres totalt når de har på den pin’en”, forteller Høeg. Den gir en følelse av makt og det å være viktig. Ledelsen prøver konstant å få deg over på din side. Selv pleide Høeg stort sett å gå med pin’en i lommen slik at den ikke syntes.

Påvirkning fra partiledelsen

Partiledelsen benytter seg av ulike teknikker for å få det som de vil. Hans Høeg deler de ulike teknikkene opp i tre ulike kategorier. Den første kaller han for “pisking”, og innebærer alt fra at partiledelsen sier noe sjarmerende, til at de prøver å overtale deg med logikk, til trusler og sinne.

Teknikk nummer to kaller han for “the wipecount”. Dette gjør partiledelsen hvis du som kongressmedlem for eksempel ikke kan stemme for noe fordi du ikke vet hvordan du skal forsvare at du stemte for det i hjemstaten din. Partiledelsen kaller da inn til et møte med kongressmedlemmene hvor de gir det en “klassifisert briefing” med informasjon som taler for lovforslaget. Kongressmedlemmene kan da i sin hjemstat svare de som er skeptiske til vedtaksforslaget at hen har fått klassifisert briefing som gjør at det å stemme for, var det fornuftige å gjøre.

Den tredje taktikken han trekker frem er bruken av komiteer. De har A, B og C komiteer hvor A har ekstremt mye makt, mens B har litt mindre og C har mindre enn det igjen. Hvor mye makt de har henger sterkt sammen med hvor mye penger de har mulighet til å skaffe. Partiledelsen bruker komiteene også som en form for gulrot, ved at man kan “stige i gradene” ved å bli flyttet opp til en A komité.

Vedtak med kun fem representanter til stede?

Det ble delt mange historier med publikum under foredraget. Noen av dem var nesten for drøye til å være sanne. Høeg forteller at han og Thomas Massie satt på kontoret en dag etter et møte i representatenes hus. Det var rett før juleferien og alle kongressmedlemmene skyndte seg dermed avgårde for å rekke fly og liknende etter møtet. Høeg og Massie sitter igjen og tar seg en pils på kontoret da de ser på en TV-skjerm alle har på kontorene sine at ordstyrer og fem kongressmedlemmer fortsatt sitter igjen i salen. Massie løper ned, og det viser seg at de står og stemmer over forslag til vedtak uten resten av kongressen. Dette var tydeligvis relativt vanlig og det gjaldt å følge med på disse skjermene slik at man fikk avgi stemme. En av sakene de der vedtok handlet om sanksjoner mot Russland, så det er ikke nødvendigvis små fillesaker heller.

Det er ifølge Høeg i Representantenes hus mer en kamp mellom insidere og outsidere enn mellom demokrater og republikanere. Partiledelsen gjør alt i sin makt for å påvirke nye kongressmedlemmer slik at de får dem på sin side. Dette er kun et utdrag av det Hans Høeg rakk å fortelle, og jeg kan nok trygt si at han oppnådde målet sitt, som var å sjokkere salen.