Den flyvende elefanten

Elefanten Dumbo er ikke som alle andre elefanter. Han ble født med veldig mye større ører enn en vanlig elefant. Ingen på sirkus Medici tror at Dumbo kommer til å fungere i showet deres, så dumbo blir puttet i klovnedrakt og brukt som noe folk kan le av. Men sirkusbarna Milly og Joe ser noe i Dumbo ingen andre gjør. Elefanten har så store ører at han kan fly!

Dumbo (foto: @2018 Disney Enterprises Inc.)

Kjent fortelling i ny innpakning

Du kjenner kanskje den gamle disneyfilmen om en flyvende elefant som blir gjort narr av fordi den har så store ører. Fortellingen om Dumbo ble for første gang lansert på lerret i 1941, og er nå ute i en relansert versjon, laget med CGI-animasjon istedenfor tradisjonell 2D-animasjon. Det vil si at filmen er filmet “live action”, med skuespillere og sett som en vanlig film, og dyrene er laget gjennom et animasjonsprogram som gjør at de ser virkelige ut. Dumbo flyr raskt inn i rekken av Disney-trenden som pågår for tiden, hvor kjente og kjære klassikere blir filmet og animert på nytt i “live action”. Men er dette noe vi egentlig trenger? Det er lett å beskylde Disney for å resirkulere gamle filmer for å tjene mer penger på dem, istedenfor å produsere nye fortellinger. Når det kommer til Dumbo blir en sittende litt og vurdere om dette er en film som egentlig hadde trengt å bli laget.

Dumbo er en elefant som kan fly (foto: @2018 Disney Enterprises Inc.)

Koselig og rørende

Likevel er det vanskelig å si at filmen er bortkastet i det den gjør. Fortellingen om Dumbo er langt fra den mest kjente av Disney sine verker, og den nye versjonen gir publikum en mulighet til å gjenoppdage fortellingen om den flyvende elefanten. Noe filmen gjør utrolig godt er å synliggjøre følelsene til den lille elefanten som ingen synes er pen eller til nytte. Det er hjerteskjærende å se lille Dumbo skilles fra moren sin, og tvinges til å utføre triks på scenen. Noe som bidrar sterkt til følelsene i filmen er og musikken, som er komponert av Danny Elfman. Filmen er regissert av Tim Burton, og selv om filmen kanskje ikke lyser overbærende mye preg av det, er det likevel lett å legge merke til de klassiske Burton-trekkene. Bruk av farger, musikk og enkelte skuespillere (Eva Green), gir filmen et ekstra preg av Burton. I hovedrollene ser vi også blant annet Colin Farell, Danny DeVito og Michael Keaton Filmen er ute på kino nå, og har fått aldersgrense 9 år fordi filmen har partier med intens og utrygg stemning.

 

 

Siste podcaster

Anbefalte artikler