Talion er tilbake for å banke orker i Mordor!

I 2014 fikk vi oppleve Middle-Earth – Shadow of Mordor. Dette spillet var satt i Tolkiens Ringenes Herre univers og viste seg som et hybridspill med inspirasjon fra titler som Assassins Creed og Batman Arkham Asylum. I tillegg til å nærmest perfeksjonere allerede etablerte spillmekanikker kom Shadow of Mordor med mye nytt på bordet i form av det berømte nemesis-systemet. I 2017 har vi fått oppfølgeren til dette populære spillet og jeg har kjempet meg gjennom Mordor for å bringe dere denne anmeldelsen. Dette er Middle-Earth – Shadow of War.

There are fouler things than orcs…

Sauron er tilbake! Den tidligere stille provinsen i Mordor er nå bebodd av orker og farligere vesen igjen. Du er Talion, som med skrømtet Celebrimbor har smidd en ny magisk ring for å bekjempe Sauron, Ringenes Herre. Sammen må dere danne deres armé av orker og troll for å bringe kampen mot mørkets herre i tårnet Barad-dûr. Historien spilles mellom Hobbiten og Ringenes Herre trilogien. Dette er et rikt univers med masse bakhistorie som spillmediet kunne utdypet meget bra. Jeg vil si at Shadow of War ikke griper denne sjansen. Om du er en hardcore Tolkien-fan så vil du merke utallige plotthull som gjør at dette spilluniverset verken matcher filmene eller bøkene. Dette var et problem originalen også led av.

 Dette føles til tider som Ringenes Herre-fanfiction som har oppstått i hodet til en 12 år gammel gutt.

Monolith (som er skaperne av Middle Earth-serien) bryr seg lite om hva som er «canon» innenfor universet og fokuserer bare på å gi oss et spill som ikke trenger å ta hensyn til andre verk. Dette i seg selv kan være positivt og kan skape rom for velskrevne historier og karakterer. Dessverre er ikke dette tilfellet her. Viggo Mortensen-stuntdobbelen Talion er den kjedeligste, mest A4 fantasihelten man kan finne. Dette føles til tider som Ringenes Herre-fanfiction som har oppstått i hodet til en 12 år gammel gutt. Det blir bedre derimot, der jeg spesielt fant historien til ringskrømtene (som spiller som en rekke skurker i spillet) fascinerende.

Nye og etablerte spillmekanikker

Shadow of War er et open world actionspill i samme stil som Arkham og Assassins Creed-serien. Kampmekanikkene går her ut på å ha full kontroll på fiendene dine. Du angriper målet ditt mens du er klar for å gi et motangrep på fiender som tror de kan stikke et sverd i ryggen på deg. Dette er et rimelig simpelt konsept som viser seg å bli mer og mer vanskelig basert på fiendene du møter. Originalen var en maktfantasi. Å drepe orker hadde aldri sett og følt så bra ut før. Du rollespilte Aragorn fra filmene idet du halshugget tusenvis av fiender. I slutten av spillet var du uovervinnelig.

Shadow of War er mer utfordrende enn originalen!

Dette er ikke tilfellet med Shadow of War. Orkene er smartere, de lærer å beskytte seg basert på hvordan du angriper de og du vil få utfordringer gjennom hele spilletiden din. Enkelte orker er immun mot buen din, mens andre kan stå imot et direkte angrep fra sverdet ditt. Å drepe en ork som lenge har plaget deg har aldri vært så tilfredsstillende. Det er også en rekke nye angrep og oppgraderinger du kan utruste Talion med. Shadow of War har nå fått seg et loot-system. Nå kan du endre på rustninger og våpen basert på statistikken til utstyret. Dette er en velkommen rollespillmekanikk som kan gjøre spill mer motiverende. Det er derimot et veldig enkelt system. Du har ikke mange forskjellige design på rustningene og du vil ofte finne helt identisk utstyr som kun har forskjellig statistikk. Dette er litt svakt når Ringenes Herre har så mange forskjellige design på våpen og rustning som hadde passet utmerket i spillform.

Build me an army, worthy of Mordor!

Hovedfokuset i spillet er nemesis-systemet. I hvert område har du tilfeldig genererte orker i et hierarki. Alle har styrker og svakheter du kan utnytte. Ditt oppdrag er å infiltrere orkene, få en ork på din side, be han spionere på områdets krigsherre og til slutt erobre områdets festning. Det er her man blir trukket inn i spillet. Historien er laber på sitt beste, men de personlige historiene du danner med disse fargerike orkene er noe ingen andre spill klarer å konkurrere med. Om en vanlig ork dreper deg så vil han stige i rank og bli en kaptein. Han vil få respekt fra andre orker og stige i level. Han er nå din nemesis. Kanskje du prøver å drepe han, men han overlever og kommer tilbake enda sterkere. Alt dette er tilfeldig generert, men følelsen av at det er klippet og limet forekommer ikke. Disse orkene er så fantastisk godt designet og de fleste har helt unike personligheter. Det er en faktor som gjør at jeg kommer til å spille Shadow of War lenge etter at historien er ferdig.

De personlige historiene du danner med disse fargerike orkene er noe ingen andre spill klarer å konkurrere med.

Når du har kommet deg et par timer inn i spillet har du muligheten til å ta over festningene til disse krigsherrene. Det er her Shadow of War virkelig kommer til live. Nå kan du oppgradere festningen din, trene opp kapteinene dine og velge din personlige general i området. Videre kan du angripe eller forsvare festninger fra andre spillere. Den følelsen av å lede din enorme armé av blodtørstige orker mens du spruter ild ned på fienden fra dragen din er enestående.

Tvilsomme microtransaksjoner

Det er her det beryktede loot box-systemet kommer inn. Orkene og utstyret du skaffer vil ha din max level. Det vil si at når du erobrer et området i level 20, så vil det være svakt i level 40 hvis du ikke har trent opp orkene dine. Den vanligste måten å trene opp orkene dine på er «the Fighting Pits». Dette er som en Pokemon kamp med orker. Om orken din vinner vil den komme opp i level, om den taper så har du en bedre ork å implementere i hæren din. Dette tar maks 3 minutter hver gang å gjennomføre. 3 min for hver av orkene i din armé viser seg å ta mye tid, men med loot boxer kan du betale for å slippe dette. X antall kroner vil gi deg gode orker på to sekunder. Det er fullt mulig å spille Shadow of War uten å røre markedet for loot boxer, men det gir deg en litt skitten smak i munnen hver gang spillet lite diskré prøver å dytte deg mot å bruke noen slanter på å komme deg gjennom de «kjedelige delene».

Det er fullt mulig å spille Shadow of War uten å røre markedet for loot boxer

Riktig atmosfære

Shadow of War kjører som en drøm. Det er et meget pent spill med gode teksturer og animasjoner. Områdene er varierte og selv om historien er helt tullball innenfor Ringenes Herre så ser det estetisk ut, slik som Peter Jackson sin adaptasjon av verket. Ringenes Herre-atmosfæren er absolutt tilstede her. Spillet er også veldig responsivt, noe som gjør at kampene aldri føles frustrerende. Talion gjør alltid det jeg vil han skal gjøre.

Shadow of War har problemer som kan skille et godt spill fra et fantastisk spill.

Jeg har også noen få problemer med dette spillet. Problemer som kan skille et godt spill fra et fantastisk spill. Lydeffektene og musikken gjør sin jobb (selv om jeg hadde ønsket noe litt mer inspirert fra Howard Shore sitt verk i filmene). Stemmeskuespillet på hovedpersonene og orkene er som regel på toppen… helt til de ikke er det. For Shadow of War har en del kjendiser som har delt stemmen sin. Dette burde ikke være et problem hvis de faktisk gav dem «orke behandlingen» som er en tjukk britisk dialekt, men nei. Her har vi for eksempel Kumail Nanjiani fra serien Sillicon Valley som kun snakker i sin egen dialekt. Det er som å høre en cosplayer late som han er en ork. Det er helt klart for å gjøre han gjenkjennelig, men hold det ute av Ringenes Herre-spillet mitt! Loot-systemet kan endre på Talion sitt utseende, men i de fleste mellomsekvenser ser vi han med sine vanlige våpen og rustninger. Når jeg går forbi en ork som har tatt menneskelige fanger så har samtlige fanger fortsatt våpen i beltet sitt. Våpen de bestemmer seg for å bruke når de ser at jeg slår orken som visstnok har tatt dem til fange. Eller når en ork jeg hadde kuttet av lemmene 3 ganger dukket opp igjen med armen sin grodd fint tilbake. Dette høres kanskje trivielt ut, men det trekker meg ut av spillverdenen. Og er det ikke innlevelsespill som dette streber etter å oppnå? Hva kan jeg si? The Witcher 3 har skjemt meg bort.

Fantastisk oppfølger, men ikke perfekt spill

Shadow of War er et meget godt spill og på mange måter er det en fantastisk oppfølger til Shadow of Mordor. Monolith har tatt formelen de skapte i 2014 med Shadow of Mordor og utviklet det videre. Som Ringenes Herre-fan har jeg himlet med øynene flere ganger enn jeg kan telle, men gameplay og atmosfære gjør opp for dette. Det er ufattelig mye å gjøre i dette spillet, og jeg har aldri tatt meg selv i å kjede meg eller ikke vite hva jeg skal gjøre. For 500 kroner får du masse spill som kommer til å holde deg gående i 30-40 timer. I en mulig oppfølger vil jeg gjerne se dypere enkeltelementer som loot-systemet og kanskje en direkte Player Vs Player modus. Til tross for upolerte aspekter og til tider dårlig skrevet historie kan jeg trygt anbefale Middle-Earth: Shadow of War.

Middle-Earth: Shadow of War er å finne til Playstation 4, Xbox One og Pc. Sjekk ut traileren for å få innblikk i det fargerike nemesis systemet: [youtube https://www.youtube.com/watch?v=bLnBUI3ysDk&w=640&h=360]