Kinosyndromet Denne nettsaken er dedikert til deg, kjære ungdom, som satt ved siden av meg på kinoen. Du som syntes at det var helt horribelt at venninnen min lo høyt. Du måtte okke, stønne og hviske «Hold kjeft» hver gang hun lo.
Det er visse ting man gjør, og visse ting man ikke gjør på kino. Mange ler når filmen har vittige replikker, mens andre humrer inni seg. Noen folk griner når noe trist skjer, og andre ikke. Folk har lov til å reagere på filmer. Hele poenget med filmer er at du skal føle noe. Dette er en del av kinoopplevelsen, og du kommer til å høre andre mennesker.
Det som ikke er akseptabelt er det du gjorde. Man stønner ikke hver gang noen lager lyd. Man okker seg ikke hver gang noen har en reaksjon til filmen og man hvisker i hvert fall IKKE «Hold kjeft» hver gang noen ler høyt. Det er ikke er greit. Her er det snakk om å ha vanlig folkeskikk. Latter er spontant, det er ikke noe vi kan stoppe. Dine kommentarer, derimot, er ikke spontane. DU, unge mann, følte kanskje at denne høye latteren ødela filmopplevelsen din. Vel, jeg kan fortelle at du ødela første halvdel av filmen for meg, med din stønning og stygge ord.
Mennesker kan kontrollere hva de sier. Hvis dette likevel skulle vise seg å være umulig, så har jeg et forslag til deg: Vent.
Vent til filmen kommer ut på dvd og ser den på gutterommet. I ensomhet. Da slipper du å forholde deg til resten av verden.
Kjærlig hilsen,
En som kommer til å legge inn ekstra krefter for å le ekstra høyt neste gang du sitter ved siden av henne.