Spillmagasinet Guerrilla games har tatt seg en pause fra Killzone serien og laget et nytt spill satt i den fjerne fremtid. Jeg har spilt meg gjennom Horizon Zero Dawn.
Middelalder 2.0
Verden er ikke som den er nå. En apokalyptisk hendelse har knust den gamle sivilisasjonen. Flere tusen år inn i fremtiden har naturen tatt over og de eneste sporene etter en tapt æra er ruinene av den gamle verden og de store, truende maskinene som streifer verden. Du er Aloy, en foreldreløs jente som har blitt kastet ut av sin stamme da hun bare var nyfødt. Hennes ferd for å finne svarene på hvem hun er og hva som skaper disse maskinene tar hun på et eventyr i et originalt univers med oppdagelse og action.
Dette er ikke som andre spill satt i en post-apokalyptisk verden. Der spill som Fallout fortsatt henger fast på sin tapte sivilisasjon, har verden i HZD gått videre. Denne settingen er nemlig nærmere middelalder fantasi som «the Elder Scrolls» og «the Witcher» enn andre sciense fiction spill. Guerrilla games har faktisk tatt stor inspirasjon fra sistnevnte. Teknologien er nesten tapt og blir behandlet som magiske gjenstander som tilhører de farlige maskinene som streifer rundt i verden. Aloy er av Nora stammen, et steinalder lignende samfunn som baserer seg på jakting og samling av mat. Når du kommer ut i den enorme verdenen vil du oppleve andre samfunn som har egne unike kulturelle aspekter. Ozeram for eksempel er mer som stereotypiske dverger som er kjent for sine sterke rustninger og mektige festninger. Carja er det store imperiet med en mørk bakhistorie. Disse med flere utgjør et dypt univers med masse dybde. Som med Witcher, drar HZD deg inn i et univers som føles dypt og ekte.
Jakt i fokus
HZD er et action-eventyr spill med rollespill aspekter satt i en åpen verden. I denne verden kan du jakte, produsere oppgraderinger, hjelpe mennesker og delta i store hendelser som former verden. Hovedfaktoren her er jaktingen. Nora-stammen overlever ved å samle inn mat og jakte på dyr for kjøtt. Det er derimot ikke bare dyr man jakter på, for de truende maskinene er ditt hoved bytte. Fra disse dinosaur lignende skapningene får Aloy ressurser til å kunne oppgradere våpen og rustninger. Aloy har utviklet en god sans for slik jakt ved hjelp av en såkalt «focus». Dette er av gammel teknologi som Aloy fant da hun var barn. «focusen» gjør at hun kan utforske, spore og jakte lettere. Dette objektet spiller også en større rolle i hennes historie.
Kjernen av HZD er jakt. Ved hjelp av «focusen» kan du forutse hvor maskinene beveger seg, deres svakheter og hvilke deler du bør skyte av. Denne delen av spillet er adrenalinfylt og spennende. Etter flere titalls spilletimer er jeg fortsatt like spent når jeg planlegger en jakt på en diger t-rex lignende maskin. Alt handler om planlegging. Hvilke piler du skal bruke, hvilke feller du skal legge ut, hvilke helsedrikker du skal lage. Kamp mekanikken i HZD er fantastisk. Hovedfokuset her er buen og spydet, noe som opprinnelig bekymret meg. Jeg var redd for repeterende gameplay på grunn av mangel på varierte våpen. Dette er ikke tilfelle. Du har forskjellige buer som fungerer på ulike måte. Du har feller som kan legge ut eksplosiver og strømgjerder. Spydet ditt kan fullføre byttet ditt og enkelte ganger overkjøre kretsene for å få dem på din side. Dette er bare en fraksjon av våpen utvalget i HZD og det er en fryd å bruke alle sammen. Alle gjenstander spiller sin spesifikke rolle og gjør at du som spiller kan variere måten du erfarer HZD på.
Piler eller penger?
Maskinene er mystiske og spennende å jakte på. De passer perfekt inn i det universet Guerrilla games har skapt. De har en imponerende kunstig intelligens som gjør at all jakt blir variert, det er alltid like spennende. Det samme kan ikke bli sagt om de menneskelige fiendene. For i et univers som dette hører krig og intriger hjemme. Aloy kommer ofte opp i situasjoner der hun må sette en pil eller to i noe annet enn metall. Disse fiendene er dumme, komisk dumme. Som i en situasjon der jeg skyter en av to banditter som er midt i en diskusjon. Den overlevende står der i 15 sekunder etter sin kompis er død før han sier «hei! Her ligger det en død person, noe må være galt». Dette høres ut som en ganske drastisk kritikk mot spillet, men den gleden jeg har av å jakte på maskinene (som forekommer mye oftere) gjør at dette virkelig ikke plager meg.
Dette er en verden full av fare og utforsking. Man utforsker ruiner av den gamle verden og ved hjelp av Aloys «focus» kan man løse mysterier om hva som faktisk skjedde som gjorde at verden gikk under. Dette gir spillet en dybde og gjør at verdenen føles ekte. Alt fra personene du møter og deres problemer, til det politiske aspektet mellom faksjonene til livet i denne nye verden. Realistiske forklaringer til spillmekanikker vi tar for gitt i dag er med på å dra meg inn i denne verdenen. I HZD bruker man biter av metall som valuta, men disse metallbitene er vesentlige i absolutt all produksjon av oppgraderinger og ressurser. Det gir deg et realistisk dilemma i spillet. Skal jeg bruke disse metallbitene til å produsere noen piler eller skal jeg kjøpe den rustningen jeg virkelig har lyst på? En annen ting er fast-travel systemet. Dette er en vanlig mekanikk i spill som dette hvor man kan reise mellom utforskede lokasjoner for å spare tid. I dette spillet kan du gjøre dette, men for å utføre reisen må du produsere de proviantene du hadde trengt for å foreta en slik ferd.
Fantastisk atmosfære
HZD er å finne eksklusivt på Playstation 4. Utviklerne har dradd så mye de kan ut av plattformen. Dette er et nydelig spill som oser av god atmosfære. Alt fra regnet som faller på bakken og drypper fra fjeset ditt, til soloppgangen der du ser digre maskiner streife i horisonten blant fjellene. Teksturene og omgivelsene er fantastisk bra gjennomført. HZD er et av de mest grafisk imponerende spillene jeg har sett på konsollen. Alt dette med et stabilt skjermoppdaterings nivå på 30. Det er lite negativt på ytelse og grafikk, men angående animasjonene har jeg derimot noen ord å dele. Mens bevegelsene av både maskiner, dyr og mennesker er fantastisk, så finner noen uheldige øyeblikk under samtaler med andre karakterer. Mens Aloy ser fantastisk ut, har de andre tendenser til å ha øyne som lever sitt eget liv. Jeg har opplevd at mindre viktige karakterer har fått øynene rullet bakover i hodet som om de blir besatt av en demon mens deres dialog ikke matcher munnen. Musikken derimot er perfekt. Såpass perfekt at jeg har hørt på musikken når jeg har sittet på bussen. Det er et så variert og vakkert soundtrack som vekker alle følelser som HZD vil få deg til å føle. HZD har nemlig flere komponister bak soundtracket som gjør det variert, men passende. Et annet høydepunkt er lyden. En bue som blir spent, maskiner som mektig tramper gjennom de store dalene. Alt er på toppen av kvalitet og er en faktor som trekker deg inn i universet. Aloy sitt stemmeskuepill er utrolig bra gjort med diskre nyanser av forskjellige følelser. Hun er en sympatisk karakter som du heier på. Noen av de andre karakterene derimot høres veldig stive ut. Jeg liker å tro at de manglet et par stemmeskuespillere så de fikk noen programmerere til å fullføre de siste setningene.
Konklusjon
Horizon Zero Dawn er en fryd å spille. Guerrilla games har skapt et spill som ikke bare har fantastisk gameplay, men en historie og et univers som fanger deg som spiller. Det er en fantastisk opplevelse som byr på flere titalls timer med underholdning. Guerrilla har i min mening laget deres beste spill. I en periode der oppfølgere regjerer spillmarkedet, er det forfriskende å se noe så originalt som HZD. Jeg kan trygt anbefale dette spillet!
Se traileren til Horizon Zero Dawn her:[youtube https://www.youtube.com/watch?v=RRQDqurZJNk&w=640&h=360]
