Anmeldelse: Patriots Day

Filmen Patriots Day tar for seg hendelsene som hendte den 15. april 2013 i Boston, under det årlige Boston-maratonet. Flere bomber gikk av og drepte og såret mange. Det ble beskrevet som den verste terrorhandlingen i Amerika siden 11. september 2001. Vi følger seks ulike personer og deres liv på dagen hvor angrepet skjedde, og dagene etter.

Sterkt

Det å lage film om terrorhendelser, er en syltynn balansegang. På en side har du muligheten til å gi folk utenfor hendelsen et dypere blikk inn, og også å gi de pårørende en hyllest til de sårede, og de som gjorde det de kunne for å hjelpe andre. På den andre siden er det absurd og fjernt å lage en spillefilm som skal tjene penger på en stor tragedie som fant sted for et par år siden.

Filmen er laget på en respektfull måte overfor de pårørende fra hendelsen. Den viser oss de sterke og rystende hendelsene, men uten å gjøre dem om til en neglebitende thriller. Filmen fokuserer på å gjøre fortellingen så naturtro som mulig. Den fokuserer på både vanlige mennesker, og politibetjente som var tilstede da bombene gikk av, eller som kom i kontakt med terroristene noen dager senere. Vi får også se filmen fra terroristene sitt perspektiv, noe som gir oss et interessant blikk på hendelsen. Først og fremst er denne filmen en hyllest til befolkningen i Boston. De understreker hvor mye kjærlighet som ble vist blant befolkningen, og hvor hardt politiet arbeidet for å få fanget gjerningsmennene.

Filmen skal roses for at den ikke forsøker å gjøre Mark Walhberg sin karakter (hovedkarakteren) til en slags superhelt som ordner opp i alt. Karakterene er skrevet godt, og det hele kjennes veldig naturlig. Dette kommer sannsynligvis av Peter Bergs arbeid med å intervjue pårørende fra hendelsen. På slutten av filmen får vi se personene han har intervjuet, hvor de snakker om det som hendte, og hvordan livene deres har vært i ettertid.

Realistisk

I tillegg til å fortelle hendelsene så nøyaktig som mulig fra ofrene og de pårørende sine ståsted, har Peter Berg også tatt i bruk overvåkingsbilder fra de faktiske hendelsene under terrorangrepet. Vi får se nyhetsklipp og små klipp fra overvåkingskameraer rundt i byen, som minner oss på at dette var noe som faktisk har hendt i virkeligheten. Castingen er også godt utført. I tillegg til Mark Walhberg får vi se Kevin Bacon, J. K. Simmons og Michelle Monaghan. Før rulleteksten får vi se hvordan de ekte personene som har fortalt sine historier ser ut, og det blir da slående for oss hvor mye skuespillerne ligner på de ekte personene. Skuespillerne utfører gode opptredener i sine roller, og det hele fungerer svært godt.

Filmen har norgespremiere den 17. mars, og har fått aldersgrense 15 år grunnet grafiske bilder av skader og realistiske terror- og voldsscener