Studentmandag Presist klokken tolv dukker han opp, i velkjent stil. Med caps fra NMG/G- huset og regnjakken på, slenger han seg ned i sofaen ved siden av oss og begynner å skravle. Herfra går noe som skulle vært en kort og presis introduksjon av karen, over til et dykk inn i Bergensrapens historie.
Rapperen forteller at rap har afrikanske røtter, men at den begynte å etablere seg i Norge for omkring 30 år siden. Fra den tid, frem til dag, har alltid rap- og hip-hopmiljøet vært en subkultur, med en stereotypisk stil og image. Vi snakker selvfølgelig sneakers og hoodie. Videre forteller han at denne stilen har utbredt seg og blitt dominerende innen dagens populærkultur. Bergensrapperne skiller seg kanskje ikke like mye ut på den fronten lenger, men han legger til at det er én ting gjør dem annerledes: språket de bruker i låtene er autentisk – og det kan ingen ta fra dem.
A-laget startet ut som en gjeng kompiser som turte å tenke utenfor boksen, være selvstendige og skille seg ut. I dag er de en del av NMG/G- huset, som også representerer artister som Lars Vaular og Kamelen.
De 5 bud
I forkant av intervjuet hadde vi preparert fem kjappe spørsmål. Spørsmål som ikke er typiske for artistintervjuer. Målet var å bli litt bedre kjent med Vågard utenom hans rolle i A- laget. Lite visste vi at intervjuet skulle få en helt annen vending. 5 kjappe ble til 5 (veldig) lange. 40 minutter senere var vi både sjarmert i senk av den joviale og noe brautende bergenseren, samt 5 life- hacks rikere.
#1: Gjør som George Michael – kjør ditt eget show
Etter vi er inneforstått med det faktum at A-laget så og si er en pionér for Bergensrapen og subkulturen den bringer med seg, går vi inn på første spørsmål i intervjuet. Vi forklarer han konseptet ”guilty- pleasure” og spør deretter om han har noen spesielle sanger han hører på i dusjen.
«Jeg er veldig glad i George Michael. Mannen fant jo opp ”supermodell” og han var jo homo. Helt utenfor checkpoint!» Han understreker at han ikke anser dette som noen guilty- pleasure, for dette overhodet ikke noe han legger skjul på. Stereotypering tilsier at vi skal like ditt og datt, men hva er vel galt med å være punker og like Justin Bieber? Drit i cred og kjør ditt eget show.
#2: Ekspander horisonten
Mannen blånekter for at han er en superhipster, men likevel har han ikke eid en TV siden han var tyve år. Dette begrunner han med å si at han er en busy businessmann og bryr seg lite om hva som foregår utenfor hans egen ”verden”. Likevel forholder han seg mye til internett – spesielt YouTube. I ny og ned flekker han også opp NRK nett- TV.
Om du så er en voksen mann på internett, så ikke kjøp en kasse pils for så å dra hjem for å se på tubben hele kvelden. Ekspander horisonten. Gjør som Vågard og se ”Flukt” eller ”Anno”. Du bør heller ikke være flau over å se på kattevideoer i ny og ned.
Vi spør deretter om vi kan regne kattevideoene som en guilty- pleasure. Igjen er han klokkeklar: «Nei, for det er da ikke noen skam i det. (…) Bare nytelse.». Svaret lyder nesten som en strofe fra A-lagets egne låter: “Skam og nytelse går hånd i hånd”.
#3: Ikke dra på festival uten å få betalt
Da vi spør om hans beste konsertminne blir Vågard en smule nostalgisk og mimrer tilbake til han var 12 og så svensken med artistnavnet Petter spille på Kvarteret. Petter, da aktuell med albumet ”Mitt sjätte sinne” (1998), var en av dem som revolusjonerte skandinavisk rap. «Det var en avgjørende opplevelse å se noen gjøre noe jeg syntes var så fett. Det var etter ham det ble en sånn kul greie som alle kidsa begynte med!».
Videre trekker han frem By;larm i 2010, som var året tjommien Lars Vaular virkelig slo gjennom på markedet. I stedet for å stille seg sammen med alle de ekle bransjefolkene, gikk han ut blant publikum for å kjenne på stemningen fra et annet hold. «Derfra tok det 30 sekunder før jeg skjønte at nå har han blitt en stjerne». Dette var et øyeblikk Vågard selv har vanskeligheter med å beskrive. Det eneste han får frem er: «Det var en glede på vegne av en venn som jeg ikke tror jeg er i stand til å føle på vegne av meg selv».
Han runder av svaret med å si at han ikke drar på konserter med mindre det er hans tjommier som spiller. Festivaler er ikke hans greie. For hva er vitsen med å dra på dem om man ikke får betalt, sant? Vi rynker litt på nesa og stusser over hans noe hovne respons. Men hei, er man ringrev – så er man ringrev.
#4: Unngå de store plateselskapene
Det finnes utallige overvurderte kjendiser i Norge. Med alle de sosiale mediene vi har tilgjengelig i dag så er det haugevis med mennesker som er en del av det offentlige rom, men som aldri burde vært det. Vi spør derfor Vågard om det er én kjendis han vil kåre til Norges mest overvurderte. Han er kjapt ute med å fastslå at han lever i sin egen boble og ikke vet hvem som er kjent i Norge. Han ser seg også for god å trash-talke enkeltpersoner, og forteller heller en historie om en unggutt fra Oslo som nylig signerte med Universal. Han håpet at gutten skulle droppe å signere med et så stort plateselskap og heller finne sin egen sound. Han frykter at plateselskapet bare skal ”føkke” ham opp.
Vi tolket dette som at Vågard syntes plateselskapene er mest overvurdert i Norge. Dette var han noe uenig i og legger til at det er jævlig mange flinke som jobber der også. Han liker ikke å hate på folk.
#5: Bad-ass-of-the-week
I siste spørsmål spør vi om Vågard kan nevne en historisk person som fascinerer ham. Han drar litt på smilebåndet, ler og tenker seg godt om. Historie er visst noe han kunnet pratet om i evigheter. Derfor gjør han heller en liten vri og bestemmer seg for å gi våre lyttere noen gode tips. Bad-ass-of-the-day, podcasten til Dan Carlin og Daniele Bolelli er noe av det han anbefaler. Som om ikke det var nok at han ber oss om å google diverse nettsider, hiver han inn en imitasjon av Bolelli med en skikkelig norsk-italiensk aksent og gestikulerer som en gærning.
Og om du, som leser, er noe skeptisk til Sensei Vågard, så lytt nå til hans siste og beste råd: «Jeg anbefaler alle å få dette som en hobby. Å lese om historiske karakterer er inspirerende. Hvis du føler du sitter litt fast i livet så gir dette deg litt perspektiv».
Billetter til lørdagens konsert fikk vi dessverre ikke karret til oss. Selvtilliten ble selvfølgelig en smule knust da de lange øyevippene og sjarmerende smilene ikke hadde den effekten de pleier å ha. Likevel, i retroperspektiv, så er vel ikke dette måten å sjarmere en superhipster fra Bergen på.
Vågard, det var en fryd og møte deg. Ikke bare er du litt av ei skravlebøtte, men du har også gitt oss life- hacks som kan forandre liv. Jeg for min del har allerede fått meg ny hobby og startet med selvrealisering.
