Tilleggsstipend: nye kriterier kraftig kritisert

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det sier ANSA-president Ole Kristian Bratset om de nye reglene som ligger til grunn når det skal avgjøres hvilke lærested som kvalifiserer til ekstra studiestøtte. ANSA er organisasjonen for norske studenter i utlandet, og jobber for å verne om deres interesser.

-Det vil gjøre at nordmenn ikke har muligheten til å gå på disse institusjonene uten finansiell hjelp hjemmefra.

Tilleggsstipend er en ordning for norske studenter som ønsker å studere utenfor Norden. Tilbudet gjelder utvalgte utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet, dersom skolepengene der er høyere enn 126 000 kroner i året.

-I Norge har vi enkelte fagmiljøer i verdensklasse, men som helhet ingen universiteter i verdensklasse. Da er det veldig viktig at nordmenn som er dyktig nok til å komme inn på verdens beste universiteter, skal ha muligheten til det, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, sier Bratset.

Hør hele diskusjonen her:

Verdensledende, men for små

I 2015 endret Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) kriteriene, på vegne av Kunnskapsdepartementet. Disse trer i kraft fra studieåret 2016/2017. For å komme med på listen over lærerstedene som gir mulighet for tilleggsstipend, må utdanningsinstitusjonen havne på to internasjonale rangeringslister – Academic Ranking of World Universities (ARWU) og The Times Higher Education World University Rankings.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen stiller spørsmål ved hva disse rangeringene egentlig forteller oss om skolenes kvalitet. I forbindelse med NOKUTs arrangement ”Internasjonale ranking – fleip eller fakta?” påpekte han hvordan institusjoner som er verdensledende innen sitt felt fjernes fra listen.

-I høst kommer Kings College inn i ordningen, mens University of St.Andrews og London School of Oriental and African Studies (SOAS) faller ut på grunn av endringer i rangeringene. Begge institusjoner er viktige samarbeidspartnere for Norge, skriver Ottersen i et innlegg publisert av UiO.

Måler kvalitet på forskning

Avdelingsleder i SIU, Ragnhild Tungesvik ser flere fordeler enn ulemper ved de nye kriteriene, fordi det resulterer i en mer forutsigbar og etterprøvbar liste. Likevel er løsningen problematisk da det ikke brukes fagspesifikke rangeringer, mener ANSA-president Ole Kristian Bratset.

-Listene måler kvalitet på forskning, ikke kvalitet på undervisning. Et vanlig kriterie er for eksempel hvor mange professorer på universitetet som har vunnet Nobelprisen innenfor sitt felt. Det sier ikke nødvendigvis mye om undervisningskvaliteten.

Tungesvik mener få vil være uenig i at gode forskningsuniversitet som oftest og tilbyr god utdanning.

-Det kan selvsagt finnes eksempler på institusjoner som har gode utdanningstilbud uten å ha bred forskning av høy kvalitet, men det tror vi vil være unntakene.

Årets utgave av Times higher education ble nylig offentliggjort. Det hevdes at denne nå legger utdanningskvalitet til grunn i større grad enn det den har gjort før.

Tungesvik tror ikke det vil forekomme store endringer i årets liste.

-Det er noen ut og noen inn, men alt i alt tror vi det blir omtrent like mange norske studenter som får tilleggsstipend.