Anmeldelse: Snowden

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det er endelig duket for Bergen Internasjonale Filmfestival. Årets finalefilm er den biografiske dramathrilleren Snowden, regissert og skrevet av Oliver Stone med Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen som den verdensberømte varsleren Edward Snowden.

Filmen åpner med at Snowden møter et par journalister i et hotellrom i Hong Kong. Gjennom en rekke flashbacks tar den for seg store deler av Snowdens voksne liv. Vi får blant annet se at han er med på Special Force-trening i det Amerikanske militæret hvor han brekker benene sine. Legen forteller ham derfor at han ikke får lov til å fortsette treningen og at

”there are other ways to serve your country”.

Godon-Levitt leverer

Jeg var nok ikke den eneste som var skeptisk da jeg hørte at Joseph Gordon-Levitt hadde kapret tittelrollen i denne filmen. ”De ligner da ikke i det hele tatt” tenkte jeg. Etter å ha sett filmen trekker jeg imidlertid alle disse tankene tilbake. Idet Gordon-Levitt åpnet munnen er han Edward Snowden. Både måten han snakker på, hvordan han ter seg og hvordan han ser ut var imponerende likt den ekte personen. Dette er ikke første gang Gordon-Levitt har imponert på denne måten. I Looper (2012) gjør han en svært overbevisende rolle som en ung Bruce Willis, og i The Walk (2015) gjorde han en god jobb som den franske linedanseren Philippe Petit.

De andre skuespillerne leverer også sterkt i Snowden. Shailene Woodley, som mange assosierer med tenåringsdrama som Divergent-trilogien og TV-serien The Secret Life of the American Teenager, spiller nydelig som Snowdens kjæreste Lindsay Mills. Forholdet mellom Snowden og Lindsay legger til en dypere dimensjon i filmen og gjør historien mye mer interessant. Melissa Leo og Zachary Quinto dukker også opp som journalister som hjelper Snowden etter hans flukt til Hong Kong, og Rhys Ifans er briljant som den skremmende CIA-instruktøren Corbin O’Brian.

Kom filmen for tidlig?

Handlingen i filmen strekker seg over 9 år fra 2004 til 2013. Snowden ble, som vi alle vet, verdenskjent over natten i juni 2013 etter å ha lekket graderte opplysninger om amerikansk etterretning til The Guardian. Plutselig var han verdens mest ettersøkte mann. Noen vil kanskje mene at disse hendelsene har skjedd for nylig til at det allerede skal bli laget en film om det. Etter å ha sett filmen vil jeg derimot si meg uenig i dette. Selv om vi alle husker hva som skjedde og er klar over hva Snowdens historie er, er det noe helt annet å se det i en live action film. Jeg har alltid forstått at Snowdens handlinger var vågale og at han gjorde noe de fleste trodde var utenkelig, men det er noe helt annet å sitte og kjenne på spenningen mens man ser handlingen utspille seg på skjermen.

Politisk ladet

Det er ikke til å skyve under en stol at dette er en svært politisk ladet film. Edward Snowden er både elsket og hatet over hele verden, og filmen må velge side. I filmen blir han fremstilt som en helt. Den ekte Edward Snowden er selv med i filmen, noe som setter ham i et enda mer sympatisk lys. I tillegg kommer det krass kritikk mot både Irak-krigen, George W. Bush og Barack Obama. Filmen advarer mot hva amerikansk etterretning er i stand til å utrette om det havner i gale hender, noe som kan oppfattes som en advarsel mot Donald Trump, Hilary Clinton eller begge to. Hvem vet.

Så.. er filmen god?

Alt i alt er filmen både spennende og underholdende. Det er en god film, selv om man kan stille spørsmål ved den glansbildeaktige måten Edward Snowden blir fremstilt på. I tillegg har den et par hastighetsproblemer. Til tross for at dette er en film som varer i over to timer føles det innimellom som om ting går litt fort i svingene. Men alt i alt er min anbefaling til deg: løp og kjøp billetter!

Snowden vises på BIFF onsdag 28. september. Om du ikke får sett den på filmfestivalen har den premiere her i Norge fredag 30. september.

Se traileren til Snowden her:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=QlSAiI3xMh4&w=640&h=360]