Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
DUNGEN supp. THE WEATHER STATION @ LANDMARK (perfect sounds forever)
Scenen var høynet med en rolig halvmeter og den klangfulle gitaren til Tamara Lindman i The Weather Station. Den unge kanadiske damen var uten band i kveld, noe som for så vidt ikke var savnet ettersom hun utførte nydelige låter og pratet løst med publikum underveis. Samtalene var preget av alt fra hvorfor håret hennes ikke var klippet på evigheter, til hvor rocka stemningen var (hehe), over til koselige kaffe-besøk. Publikum var ydmyke og vuggende til den stemningen Tamara Lindman serverte oss og ga oss en fin og varm velkomst til konserten som skulle fortsette utover kvelden.
Den dynamiske Johan Holmegard, som er Dungens trommis, tredde opp på scenen og satte seg til rette bak trommesettet.
“Det blir da solo-konsert med meg ikveld, håper det går greit ;)”
Hehe.
Resten av bandet kom seg opp på scenen og begynte den etterlengtede konserten. Det var solid og meget risikabelt volum på gitarspillingen fra Reine Fiske fra venstresiden og dyp, lekende bass utført av Mattias Gusstavson på høyre. Du tenker kanskje ”risikabelt volum”? Hm. Liker å tro at Dungen liker å leke med elden og i dette tilfellet med volumet. Teste publikums komfortsone og følelser. Reine spilte til tider meget lyst og lekte med publikums gåsehud, og det gjorde at det var litt forvirring av den gode sorten i luften. Bandets frontmann og musikalske geni Gustav Ejstes bak keyboardet sentralt på scenen leverte en difus og til tider lav vokal. Til tross for den enormt kontrollerte musikalske situasjonen vi alle befant oss i, virker det som vokalen skulle ha mindre fokus i første del.
Leker du med elden, aj aj buff
Konserten bar preg av psykedeliske kunst-elementer som dannet en meget nydelig helhet sammen med den psykedeliske gitar-spillingen og den varierende takten. Den nyeste platen til Dungen har fått meget god tilbakemelding fra sitt publikum, og de spilte selvsagt mye fra dette. Under hele konserten bar det preg av humor. De kom med små kommentarer innimellom som publikum responderte til. Det hele var veldig avslappende og man kunne nesten trodd at Dungen ble født på Landmark sin scene. Har for så vidt aldri hatt en dårlig konsertopplevelse innenfor veggene til lokalet, noe som gjør at jeg har en rolig trygghet og positiv innstilling på at konsertene her leverer, gang på gang. En låt jeg virkelig la merke til som var en slags overgang til andre halvdel av konserten, halvdelen som besto mer av vokal. Låta fredag er en flytende og meget drømmende låt, og her var det lett å sone ut. Det var så rent gitarspill og så konsentrasjon å finne i gitaristen Reine Fiskes kroppsspråk. Det var nydelig.
Bak keyboardet (som alltid var i bevegelse) sto det plassert ett relativt halvfullt glass med hvitvin. Gustav sin enorme tilstedeværelse og bevegelse gjorde at glasset alltid var i bevegelse med ham, og var flere ganger i ferd med å falle. Jeg, var selvsagt til tider stresset over dette, men i etterkant liker jeg å tro at det glasset var plassert der som et slags timeglass på konserten. Når siste strofe var sunget, var vinglasset nemlig tomt.
Fredag på en lørdag
Andre halvdel av konserten var mer preget av låter som publikum kunne synge litt med på. Panda og Du E för Fin för Mig ble konsertens siste låter, og det var ikke en tilskuer som ikke hadde ett bredt smil om munnen. Publikum danset, sang, og ikke minst ropte oppløftende ting mot de fire musikerne. Det er lenge siden jeg har lagt merke til at publikum er så nydelige med hverandre. Det var en myk glede over hele det avlange lokalet.
Det ble ikke nevnt av bandet eller lagt særlig merke til av publikum, men jeg tror alle var innom tanken; det sto nemlig en glemt kunstner(Ana Jorge) bak lyd-bordet og fremførte sin egen konsert i samhold med musikken. Visuals som var på veggen bak bandet ble i sin helhet fremført av henne på en prosjektor, der hun lekte med farger, luft og glass i samkvem til musikken. Dette gjorde at jeg i en tid måtte snu meg veldig mange ganger fordi fascinasjonen av dette var også veldig stor. Meget imponerende, meget nydelig.
Jeg tror ikke at salen var klar for at konserten noensinne skulle ta slutt. Konkluderer med at Dungen, du er for fin for oss, men vi vill ha dig ändå!
