Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
ALBUM:
King Gizzard And The Lizard Wizard – I´m In Your Mind Fuzz
Tidenes mest rastløse band? De australske gutta har produsert 7 studioalbum på 4 år. Bandet slapp nylig albumet Nonagon Infinity som er i samme retning som det tidligere albumet deres I´m In Your Mind Fuzz, som ble sluppet i 2014. Albumet er ett dynamisk og fantastisk stykke musikk. De syv musikerne i bandet spesialiserer seg innen psykadelisk musikk i alle mulige varianter. Albumet bindes fint sammen med harmonikaen til hovedvokalisten, som er ett relativt uventet instrument innen sjangeren, men som er nyskapende og interessant element. Jeg vil trekke ut albumets siste tre siste låter som utgjør noen av de harmoniske låtene jeg noensinne kommer til å ha kjært. Dette albumet er ikke det eneste som viser at King Gizzard er ett utfordrende band, og nyskapende band. Fjorårets albumslipp Paper Màchetè Dream Balloon, er strippet fra all elektroniske instrumenter, noe som de har vist at de håndterer meget godt i tidligere album. For ett band, hæ? Ja.
Tame Impala – Innerspeaker
Med hånden på hjertet, tørr jeg å påstå at Tame Impala er et enmannsband. De består av 5 musikere, men kun èn hjerne bak det hele. Kevin Parker er Tame Impala. Innerspeaker er debutalbumet som ble sluppet rett før sommeren 2010. Der de blant annet hadde blitt booket av Hovefestivalen der jeg først fikk høre utdrag fra dette eksentriske og ikke minst nydelige albumet. There´s a party in my head, and no one is invited og You will never come close to how i feel er begge utdrag fra den sjette låta på albumet, Solitude Is A Bliss. Begge setningene sier veldig mye av hvordan Kevin Parker tenker når han skriver låtene sine. De er som regel veldig mørke, men med en veldig tempo-basert låt, med mye melodier som gir følelse av glede, som er en veldig fin kontrast innen musikken, spesielt her. De to andre studioalbumene til Tame Impala kunne like godt fått plassen her, men siden alle tre albumene er nydelige, valgte jeg gå for det som startet det hele, debutalbumet.
Foxygen – We Are The 21st Century Ambassadors Of Peace And Magic
Foxygen er opprinnelig en high-school duo. Men som i etterkant har utgjort det som i dag er ett av de mest absurde og spennende live-bandene og ikke minst har prestert med flere fantastiske album. Bandets femte studioalbum (med veldig lang tittel), er det albumet jeg personlig synes er det aller beste de har å tilby. Albumet er fortellende og beskrivende, som gjør det hele veldig folkelig, det virker som en fin samtale mellom Sam France, Jonathan Rado og oss. Det er gjerne litt i stil med Pulps frontmann Jarvis Crocker. Albumet består av ikke mer enn 9 låter, men med låter som «San Fransisco» og ikke minst «Shuggie» som gjør at albumet er benevnelseverdig.
SBTRKT- 2020
Vi går bakover i tid til da Aaron Jerome, mer kjent som SBTRKT, ikke hadde sine collabs med Sampa og Little Dragon, men til et av hans tidligste EPér 2020– som kom ut i 2010. EPén består av fire låter: 2020, Jamiock, One Week Over og Pause for Thought. Fire progressive gjennomførbare elektroniske låter. Jeg snublet over EP´en gjennom Spotify Discover (ja, lol, jeg vet – fuck you), og er en av SBTRKT sine skjulte skatter. Vi lever i tross alt generasjon-Soundcloud, så hvis du digger elektronika-musikk sjekk ut denne EPén.
The Last Shadow Puppets – Everything You´ve come to expect
OK- vi er kanskje over gjennomsnittet lei av arrogante og forfengelige Alex Motherfuckingz Turner, eller som bedre kjent som hovedpersonen i Arctic Monkeys. Til tross for dette er det noe som skjer når Miles Kane og Turner kommer under samme tak og lager en oppfølgning fra forrige album. Det nye albumet kom ut tidligere i 2016 og musikken er mer avtrappet og amorøs enn tidligere, noe som alle kan glede seg med. Instrumentbruket er renere og mer tydelig, guttene har denne gang droppet mer av den skitne garasje-stilen som de har vært preget av tidligere. Alex Turner hevdet da albumet til Arctic Monkeys AM kom ut, at albumet var inspirert av amerikansk rnb og rap, og mulig det er derfor det nye albumet til sideprosjektet The Last Shadow Puppets også er avdempet. De kuleste låtene er Dracula Teeth, Sweet Dreams TN, og Miracle Aligner.
Archy Marshall – A New Place 2 Drown
Artisten er tidligere kjent som King Krule, og slapp i 2015 albumet A New Place 2 Drown under hans egentlig navn Archy Marshall. Den britiske musikeren har skrevet og produsert alle låtene selv. Forskjellen på Archy Marshall og King Krule er betraktelig, det nye albumet er mer progressivt og melankolsk. Marshall bruker mer elektroniske elementer i musikken og eksperimenterer mer i låtene sine. Jeg vil påstå å si at musikken virker mer ekte og mørk enn tidligere. En av de feteste låtene på albumet er ”Swell”, teksten er svært mørk – nesten på det nivået at du begynner å vurdere musikeren sin psykisk helse. Men han holder det veldig ekte, og dette er fett. Albumet burde få mer oppmerksomhet, så jeg anbefaler dette på det sterkeste.
LÅTER:
Black Sabbath – Planet Caravan
Denne lille perlen av en Black Sabbath låt, er Ozzy Osbournes kjærlighets dedikasjon til jorden. Låta er en del av det omtalte albumet «Paranoid». Det er den avslappende stemningen og vibrerende mikrofonen som gjør at denne låten fortjener en plass på denne listen. Hele sammensetningen av elementer her er ett stykke vakkert musikk! Låten har en tendens til å forsvinne litt inni all Black Sabbath har å tilby, til tross for at den skiller seg ut på sitt relativt avslappet nivå i forhold til de resterende låtene de har.
The Rolling Stones – Let It Loose
Det er ingen tvil om at «Exile On Main Street» er desidert det beste albumet Rolling Stones har sluppet. Men Let It Loose er den sangen jeg selv synes er den låta som jeg hører flere ganger etter hverandre, bare fordi den har så altfor mange elementer som man legger merke til hver eneste gang man hører den. Gospel, piano, blåseinstrumenter, trommer, helt utrolig tekst og ikke minst vokalen til Mick Jagger. Det er en hjerteskjærende låt, og til min forferdelig oppfatning, aldri har blitt spilt live før… Mystisk, men vakker låt!
Fauve – BLIZZARD
Fauve er et fransk kunst kollektiv/prosjekt som har holdt på siden 2010 i Paris. Låten hører til en EP som også heter BLIZZARD, som er produsert på en atskillig absurd måte ved tanke på vokalbruk og instrumenter- noe som gjør låten særegen og hele prosjekten originalt. Det franske språket er helt klart det vakreste rent estetisk sett i verden, og vi har lenge vært betatt av Stromae sin vokal og musikk (til tross for at han er i fra Belgia – og for at Alors On Danse ble hardt misbrukt av radiokanaler og Kanye West sin edit- RIP). Fauve er en gjeng på over tjue kunstnere og musikere, som kaller kollektivet sitt for åpent. Dette kollektivet er all about keepin it anonymous og liker ikke mediaoppmerksomhet, kanskje derfor vi ikke vet mer om de? Men dette er fett, så hvis du digger poetisk fransk musikk, så foreslår jeg at du sjekker dette ut. Selv om sannsynligheten for at du forstår noe er liten.
Cigarettes After Sex – Nothing´s gonna hurt you baby
Bandet er fra USA, mer spesifikt Brooklyn, New York, og har holdt på siden 2012. Nothings gonna hurt you baby er en svevende melankolsk slow-motion låt, og kommer definitivt påvirke humøret ditt på en eller annen måte. Denne låten er den ultimate break-up låten og elskovs-låt, ignorer faktum at det høres ut som hele soundtracket til alle one tree hill sesongene på samme tid. Hvis du vil sjekke ut mer av Cigarettes After Sex, hør på låten Affection. Ellers ikke hør så mye mer på det, de har ikke så mye bra, og kan bli ganske kjedelig. Hilsen ærlig.
Niki and the Dove – So Much It Hurts
Nylig By:larm og album aktuelle Niki and the Dove er en svensk duo som lager mye elektonisk-popmusikk. Låten So Much it Hurts er i teorien er en lett poplåt som inneholder behagelige og forståelige tekster, men en enkel synth og bass i bakgrunnen. Selv om låten ikke er nyskapende, er refrenget fint og tilfredsstiller alle kriterier for en feel-good-låt. Svensker er jo seff veldig flinke på musikk, inkludert Niki and the Dove.
Mars Red Sky – Strong Reflection
Jeg legger merke til at alle låtene jeg har valgt her er veldig jordnære og avslappende. Det er for så vidt litt uvant… Derfor er siste låta jeg har valgt å ta med ett hakk opp i liv og røre. Mars Red Sky er ett band fra Frankrike, som jeg nylig har blitt veldig interessert i. Etter 3.40 min ut i låta «Strong Reflection» skjønner du vell hvorfor. Låta er meget preget av en seig og dyp bass, med en lysere vokal og repeterende gitar. Det jeg liker med denne låta er at den får meg i kjempe humør til tross for dens mørke og dystre tekst.