Anmeldelse: Gods of Egypt

This content has been archived. It may no longer be relevant

I det gamle Egypt bor de mektige gudene side om side med de dødelige menneskene nede på jorden. Gudene er store, mektige og overlegne. Når guden Set (Gerard Butler) avbryter kroningsseremonien til Horus (Nikolaj Coster-Waldau) og tar makten i Egypt, må det dødelige mennesket Bek (Brenton Thwaites) hjelpe Horus med å ta tilbake tronen. I tillegg er det opptill flere kjærlighetshistorier i denne filmen som ikke er så veldig interessante.

Over the top

Alt i denne filmen er utrolig overdrevet. Manuset er så pompøst at man ikke vet helt om man skal le eller ikke, kostymene er dratt helt ut av proporsjoner og filmmusikken er så voldsom at man til slutt bare ignorerer den. Spesialeffektene er mange, hyppige og dårlige. Og når jeg sier mange så mener jeg at hele filmen egentlig er en stor spesialeffekt.

Også plottet er overdrevet. Gods of Egypt har en svært intrikat handling, med utallige ulike subplot som man ikke helt klarer å engasjere seg i. Filmen minnet svært mye om et dataspill hvor det gjelder å komme seg forbi hindring etter hindring for å nå neste nivå, og det blir vanskeligere jo lenger ut i filmen vi kommer.

Når jeg tenker meg om tror jeg Gods of Egypt faktisk hadde fungert bedre som dataspill enn som film.

Må alt handle om sex?

Nå skal det sier at denne filmen er laget for en yngre målgruppe enn den jeg selv befinner meg i. Jeg hadde nok likt filmen bedre om jeg hadde vært 12 år. Gods of Egypt har tross alt kun ni års aldersgrense, og det er tydelig at det er en film beregnet for barn og unge.

Det er nettopp av denne grunnen at jeg irriterer meg over hvor unødvendig overseksualiserte samtlige personer i denne filmen er. Alle sammen, både menn og kvinner, sprader rundt uten klær i perfekte, solbrune, muskuløse Hollywood-kropper. Dette er selvsagt ikke noe nytt. Vi har sett det før. Men det er likevel en skjev fremstilling av kropp, samtidig som det er et billig triks for å selge flere billetter til en dårlig film.

Hvitevasking

Ok, nå er jeg snart ferdig med å klage på denne filmen, men en siste ting: Denne filmen skal være fra Egypt, og jeg har full forståelse for at man ikke vil ansette egyptiske skuespillere. Man trenger noen skikkelige stjerner for å trekke publikum. Men Nikolaj Coster-Waldau?! Og Brenton Thwaites?! Jeg kjøper det ikke litt en gang. Det mest egyptiske ved denne filmen er regissør Alex Proyas som er født i Egypt, men som flyttet til Australia da han var tre år gammel. En slik tullete hvitevasking av filmer er en av mange grunner til #Oscarsowhite.  Takk for meg.

Gods of Egypt har premiere fredag 1. april. Se traileren her:
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=IJBnK2wNQSo&w=640&h=360]

Siste podcaster

Anbefalte artikler