Anmeldelse: Star Wars: The Force Awakens

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det har gått hele 10 år siden den forrige historien om stjernekrigen ble avsluttet, men en må ikke av den grunn tro at eventyret er over. Endelig er den syvende episoden av Star Wars her, og for å si det kort er det 2,5 timer med film som setter de forrige prologfilmene i skammekroken.

Luke Skywalker forsvant fra galaksen etter at den mørke siden av “the force” tok over. Ingen vet hvor han er, men han har etterlatt seg en bit av et kart som viser hvor han holder til.

Både den mørke siden og motstandsstyrken vil få tak i kartet, men det viser seg å bli vanskeligere enn de skulle ha trodd. Mer enn dette har jeg ikke lyst til å fortelle om filmens plot – du må nok rett og slett dra og se filmen selv.

Skuffer ikke

Etter at de tre siste filmene i det som kalles “prequel”-samlingen kom ut, var det mange som var skuffet. Filmene var langt i fra på samme nivå som de originale filmene fra 70-tallet. The Force Awakens legger ikke bare plaster på såret, men får oss i tillegg til å glemme at det i det hele tatt var noe sår der.

Filmen har flere sterke karakterer, deriblant hovedkarakteren Rey, og en plotlinje som fungerer fint. Regissør J. J. Abrams legger til rette for at nye protagonister og antagonister skal få fortelle en ny historie uten å være for avhengige av de eldre karakterene. Filmen har alt fra action og eventyr til spor av komedie og drama. I enkelte tilfeller skulle jeg ønske de hadde spart litt på komikken for å bryte opp spenningen, men humoren gjør likevel filmen egnet for de fleste.

En våt drøm for Star Wars-fans

Med scener som gjør at du sitter med hjertet i halsen, musikk som rører deg til tårer og både nye og gamle skuespillerhelter på skjermen, er det vanskelig å ikke bli hodestups forelsket i denne filmen.

Nå skal jeg ikke påstå at filmen er for alle, men om du liker Star Wars vil du trolig ikke bli skuffet. John Williams, som komponerte musikken til de originale filmene, har komponert musikken til The Force Awakens også. J. J. Abrams står for regi og har vært med på å skrive historien.

I hovedrollen får vi se Daisy Ridley som Rey. Dette er hennes første storfilm, men hun har tidligere vært med i Lifesaver (2013) og Scrawl (2015). I tillegg får vi se John Boyega spille karakteren Finn, og vi får et gjensyn med opptil flere av skuespillerne som var med i den originale serien fra 70-tallet.

Kjennes realistisk ut

J. J. Abrams har laget filmen på en slik måte at den skal ligne mest mulig på originalfilmene. Det vil si at de har benyttet seg mest mulig av originallokasjoner, praktiske effekter og miniatyrmodeller. Filmen kjennes genuin ut, og man får et inntrykk av at det er lite som er dataanimert. Dette gjeder alt fra måten Stormtrooper-pistolene skyter på, til de store landskapsbildene vi får se i filmen.

Det er benyttet svært lite CGI i forhold til hva man kunne ha forventet seg av en film som foregår i verdensrommet. Dette gjør filmen til et friskt pust i en tid hvor CGI har lett for å bli overveldende. I tillegg er filmen laget i 3D, men det er ikke den formen av 3D som er en svak unnskyldning for å tjene inn litt ekstra penger. 3D-effekten i The Force Awakens fungerer fint, og gir en dypere dimensjon i bildet, uten at det blir slitsomt å fokusere på skjermen.

Lurer du på hva du skal se på kino i juleferien? Jeg anbefaler deg å sjekke ut Star Wars episode VII: The Force Awakens. Dette er Star Wars-filmen vi har ventet på!