This content has been archived. It may no longer be relevant
Facebook-gruppen Norge vårt fedreland hadde i forrige uke en økning i popularitet på nesten førti prosent. Det tilsvarer over 3800 likerklikk på siden i løpet av en uke. Totalt har siden over 14.000 likerklikk. På profilbildet til Norge vårt fedreland står det skrevet “Nasjonal stolthet er ikke rasisme!”. Men er det ikke nettopp denne typen retorikk Quisling brukte da han grunnla partiet Nasjonal Samling i 1933?
Jeg var mandag denne uken på markeringen av Krystallnatten på Festplassen, hvor «Aldri mer nazisme» var temaet. Vi ble påminnet de forferdelige handlingene som ble gjort mot jødene under andre verdenskrig, og ikke uventet ble det sammenlignet med situasjonen vi er i i dag.
Med flyktningestrømmen og store uenigheter i samfunnet om hva som burde gjøres oppstår det store friksjoner.
Appellantene brukte begreper som antisemittisme, rasisme og hat for å beskrive situasjonen i dag. Mange drar alle over én kam og ser på flyktninger og innvandrere nærmest som én rase med et overordnet mål om å ta over Norge, viske ut våre verdier og innføre Sharia-lover.
Lytt til hele kommentaren her:
Generalisering
Dette er ikke tilfellet. Hva om det norske folket skulle blitt dømt ut ifra de hatefulle kommentarene som noen få legger igjen i diverse kommentarfelt på nettet. Det hadde ikke malt et særlig pent bilde av oss nordmenn.
Denne frykten som vokser blant det norske folket i dag – frykten for det som er ukjent og fremmed – må vi gjøre noe med. Vi har kjempet i for lang tid for å bli det vi er i dag til å la det bli besudlet av denne frykten. Ja, det kan komme noen til Norge som har alternative motiver, men har vi virkelig ikke ryggrad til å stå opp for oss selv og bekjempe disse få tilfellene?
Vi må heller ikke glemme det enorme ansvaret mediene har i slike situasjoner.
Med artikler om hvor mye en voksen asylsøker koster per dag, og ikke minst årlig, for regjeringer, er mediene på å fyre oppunder disse holdningene. Det er viktig at mediene viser et nyansert bilde av de faktiske forholdene i landet vårt i dag, og ikke bidrar til å skape fremmedfrykt og hat.
Hovedtrekkene i den nazistiske ideologien var en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styreformene.
I tillegg fremmet Hitlers parti en konspirasjonsteoretisk anlagt antisemittisme, der jødene ble beskyldt for å arbeide planmessig for å undergrave tyskerne og den «germanske rase» med det siktemål å oppnå verdensherredømme.
Ja, det er kanskje å sette det på spissen, men det er unektelig en del røde tråder som kan trekkes til dagens situasjon i Norge.
Propaganda
Men er disse menneskene som er medlem av Facebook-grupper som for eksempel Norge vårt fedreland egentlig klare over at de er med på å spre en propaganda som ligner nazismen? Ser de ikke at holdningene minner om de høyreekstreme holdningene til Anders Behring Breivik?
Etter 22. juli 2011 var mange raske med å sparke ballen over på innvandrernes banehalvdel, nærmest overbevist om at dette ikke var handlinger gjort av en nordmann. Men da det ble klart at det var en nordmann som stod bak, var det ingen som tok selvkritikk.
Har vi allerede glemt hva som skjedde 22. juli?
Hvor vakkert det var da alle samlet seg i kjærlighet utenfor Oslo domkirke for å bekjempe nettopp fremmedfrykt og hat? Maria Mena sang Mitt lille land og Karpe Diem laget låten Påfugl.
Sølva Nabila Saxelin fra Bergen Moské ga under markeringen av Krystallnatten sitt ord på at muslimene ikke ønsker å ta over julen i 2020. Hun fortalte at da hun våknet opp til nyhetene om at asylmottak hadde blitt påtent i både Sverige og Norge, hadde hun en stor klump i magen. Hun stilte følgende spørsmål: Når skal vi kalle en spade for en spade?
Jeg mener ikke at vi skal finne oss i hva som helst, men vi må være åpne, inkluderende, empatiske og kjærlige mot de som trenger vår hjelp. Vi må også til en viss grad være kritiske.
Det finnes dessverre ingen fasit på situasjonen vi er i nå, og vi må nesten bare ri bølgen ut. Men la oss ikke glemme hvem vi er og hva vi står for, på veien. Jeg gjentar det som ble sagt i etterkant av 22. juli: “Bare kjærlighet kan bekjempe hat”.