Studentene vet ikke sitt eget beste

This content has been archived. It may no longer be relevant

Tidligere har norske studenter nedprioritert engelske spesialemner ved fakultetet, som har bestått utelukkende av internasjonale studenter.

Norske jurister må i dag ha internasjonal kompetanse, noe man tidligere ikke har fått dersom man ikke har dratt på utveksling ved Det juridiske fakultet. Det faktum at ingen norske studenter frivillig har valgt engelske emner som en del av mastergraden, har nå blitt et så stort problem at fakultetet har valgt å tvinge emnet på mastergrad-studentene.

– Vi forventer at studentene skal mestre engelsk fagspråk og man skal ofte jobbe med internasjonale saker, selv om de jobber i Norge. Derfor er det viktig med et internasjonalt nettverk og inter-kulturell kompetanse sier rådgiver ved Det juridiske fakultet, Ingrid Tøsdal.

Stor variasjon i spesialemnene

Veldig få studenter velger spesialemner på engelsk og noen mener at å

tvinge studenter til å gjøre det vil gå ut over motivasjonen ved studiet. Det er Ingrid Tøsdal uenig i.

– Noen ganger vet ikke studentene sitt eget beste og jeg tror det er nettopp det som skjer når vi ser de lave tallene på studenter som benytter seg av de engelsk-språklige emnene våre. Derfor tar vi sjansen på å presse studentene til dette for vi tror de vil få så mye ut av det, at det er verdt å bruke litt press, hevder Tøsdal.

Tøsdal tror ikke mangel på motivasjon vil være et problem for studentene selv om et stort fåtall velger engelske spesialemner og peker på stor variasjon i temaene for emnene.

– Emnene blir ofte undervist av internasjonale storheter som er ekspert på emnene, med veldig mye spennende å velge mellom, så jeg tror ikke at problemet ligger i at fagene ikke er interessante. Problemet ligger heller i at det ligger en barrière i å tørre å studere på engelsk. Det er en barrière som vi ønsker å hjelpe studentene med å komme over.

Stor utenlandsdeltagelse

Tøsdal kan skryte av høye tall som har deltatt i utenlandsopphold som en del av mastergraden. Hele 51% drar på utveksling på rettsvitenskap. Det betyr samtidig at 49% ikke får internasjonal kompetanse i sin master. Det får de nå muligheten til.

Viktigheten av kompetanse på internasjonal lov er blitt veldig stor for norske jurister som ikke lenger er uavhengig fra det internasjonale juridiske samfunnet. Norske jurister må forholde seg til menneskerettighetene og EU-retten og Tøsdal hevder at norske jurister ikke er fullstendig forberedt på arbeidslivet uten engelske emner i utdanningen.

– Derfor er det viktig at norske jurister både har språkkompetanse og erfaring med å navigere i fremmede rettslandskap, sier hun.

Viktig beslutning

Beslutningen har vært diskutert i ledelsen over en periode, samtidig som en studieordningskomité ved Juridisk fakultet har sett på en mulig omlegging av hele mastergraden i rettsvitenskap. Nå fremskyndes beslutningen av engelske emner.

– Et av forslagene som har blitt drøftet i den gruppen er nettopp å innføre obligatoriske engelske emner og vi mener dette er så viktig at vi fremskynder den ideen og gjør det obligatorisk fra neste studieår.