Grensen mellom virkelighet og fantasi

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det finnes ingen filmer som The Fall. Tarsem Singhs film fra 2006 sitter fremdeles igjen som en klassiker for de få som faktisk har sett den. Alexandria (Catinca Utaru), en ung jente som er på sykehus etter å ha falt, blir venner med den sengeliggende mannen Roy (Lee Pace), og Roy klarer å trollbinde henne med sine fantastiske historier og magiske fortellinger om helter og skurker. Etter hvert blir det vanskelig å skille mellom hva som er virkelig og hva som er fantasi.

Kontrasten mellom voksne og barn

Lee Pace spiller en skadet stuntmann, som etter et farlig stunt blir liggende på sykehuset lam i beina. Han manipulerer Alexandria til å skaffe ham beroligende midler ved å fortelle henne vakre historier, like fabelaktige som et barns fantasi. Det er i historiefortellingen at filmen virkelig treffer en nerve som andre filmer ikke klarer. Roys fortellinger blir visualisert gjennom Alexandrias ville fantasi. Filmen er derimot ikke en gladfilm, men særdeles trist. Roy har mistet sitt livs kjærlighet, og trenger Alexandria til å stjele dop for å kunne lindre smerten. Kontrasten mellom barn og voksne har knapt vært klarere enn i The Fall.

Vakre detaljer

Det visuelle i filmen er utelukkende vakkert. Verdenen er på grensen til drømmeaktig, både på godt og vondt. Man møter mennesker man både treffer i drømmer og i mareritt. Karakterene i historiene til Roy blir fremstilt for seeren som gjennom et barns øyne. De vakre orientalske detaljene på bygningene og de kostymekledde karakterene, er så estetisk tilfredsstillende. De forsterker tidsperioden og settingen på en strålende måte.

Virkelighet vs. fantasi

Den store bærebjelken i The Fall, ligger i forholdet mellom Roy og Alexandria. De har fine og følelsesladde scener, og dialogene mellom dem bærer mye, også bak det som blir sagt. Mye ligger usagt mellom linjene. Skuespillerne klarer å skape følelser mellom dem, og deres vennskap blir viktig for begge to. De trenger hverandre for å overleve. Roys tunge fortid, forkledd i vakre fortellinger, fremstilt gjennom Alexandrias barnslige uvitenhet, presser frem tårene selv blant de mest harde av oss. Regissøren klarer å balansere dette på en helt magisk måte, og det blir etter hvert vanskelig for seeren å skille mellom hva som er virkelig og hva som er fantasi.

Se traileren til The Fall her: